Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jahn Thomas Lind

[#41224] Merknader ved dødfødte

Recommended Posts

Gjest Jahn Thomas Lind

Ønsker meningsytringer om følgende problemstilling.Prestene har ført inn en rekke merknader ved registrering av dødfødte. Flere av dem er direkte makabre, slik som f.eks. 'forraadnelse begyndt' og 'fosteret forraadnet', og lignende.Problemstillingen er følgende. Skal man ved registrering av nyere dødfødsler ordrett skrive av merknadene, eller skal man vise måtehold i denne registreringen med tanke på nålevende nære slektninger. I utgangspunktet ønsker man jo å være kildetro.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Håvard Olsen

Interessant tema!En historikers fremste oppgave er vel å gi en så eksakt og objektiv beskrivelse av virkeligheten som overhodet mulig. Hvis en ikke bedriver kontrafaktisk historie, da:-).Hvis en begynner å unnlate deler av historien, som kanskje til tider kan virke motstøtende og morbide, så 'farger' man samtidig historien. Gjengivelsen blir mer subjektiv og mer og mer et produkt av historikeren, heller enn selve historien.Vil utfordre dere med enda en problemstilling: har vi rett til å verne oss mot tilværelsens naturlige ting som til tider kan virke til dels morbide? Hvis så, har vi mer rett til å beskytte oss mot slike ting som ligger nært i fortiden, enn det som eksempelvis hendte for 400 år tilbake?Håvard

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Jahn Thomas, jeg kan ikke se at formeldt det er noen forskjell på om dette legges ut som avskrift eller skannet bok. Jeg antar at du juridisk sett er på den sikre siden hvis du ikke legger ut materiale etter 1926, dvs eldre enn 80 år, der grensen er satt for skannede kirkebøker.Men, obs, hvis du tenker å publisere i DA/DP, så har de (i alle fall for et år siden) strengere generelle krav (90-100 år eller deromkring) når det gjelder databaser, dvs man skiller på databaser og skanning. Det kan hende de har gode argumenter for dette skillet - som man visstnok har kommet fram til i samråd med Datatilsynet? (Svaret kan være avhengig av teknisk løsning for databasene mht søkbarhet.)Hvis jeg skulle ha skrevet lovene/reglene ville jeg ha sperret slik info etter ca 1890-1900 for utlegging på internett. Det lever mange i dag som har dødfødte søsken født før 1925 som kan mislike publisering, og dette materialet gjør vel ikke så stor nytte i internett-offentlighetens lys.I tilfeller med annen type sensitiv informasjon i kilder etter ca 1900-10 har vi (det lokale slektshistorielaget) skrevet den av, men luket den ut før publisering på nett, samtidig som vi informert om at så er gjort. Vi har gjort informasjonen tilgjengelig på papir i vårt bibliotek, og kan enkelt gjøre en fullstendig versjon tilgjengelig på nettet om 10-20-30 år.Jeg har ikke lyst til å konkludere med et råd uten å ha sett materialet, og ikke minst få vite tidsrommet vi snakker om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Rettelse: Det skulle stått YNGRE enn 80 år i første avsnitt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Strømme

Til Jahn Thomas LindTil ditt spørsmål er svaret helt klart at du skal være kildetro og skrive av det som presten har skrevet ordrett.Men så kommer spørsmålet om hvor man skal sette grensen for publisering av dette materialet? Kirkebøker er i utgangspunktet klausulert for innsyn i 60 år. I Digitalarkivet er derimot grensene strengere, fra 80 til 100 år avhengig av listetypen. Årsaken til dette er at databasene gjør informasjonen mye lettere tilgjengelig gjennom søkemulighetene.Geir Thorud skriver at han ville utelatt slik informasjon etter 1890-1900. Taushetsplikt for leger ble innført i 1902, og det har derfor vært en naturlig grense for oss når det gjelder slike opplysninger som er veldig sensitive og kan virke støtende for enkelte. Teoretisk sett kan du derfor registrere dødfødte frem til 1925, som er samme grensen som de skannede kirkebøkene, men du bør utelate merknadene etter 1902.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Jeg burde presisere at når jeg i (3) skrev 80 år for SKANNEDE kirkebøker så gjelder det (bla) dødfødte, men ikke alle listetyper. Se omtalen av tjenesten.Ellers ville jeg vel latt grensen vært flytende, ikke fast på 1902. Det spiller liten rolle i dag - men det blir aktuelt om 10-20 år. Selv om legene hadde hatt taushetsplikt i f.eks 1850 hadde neppe noen reagert på publisering av kirkebøker med slik info som vi snakker om, fra 1850.Men resten av denne diskusjonen kan vi ta om 10-20 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.