[#41295] Munan , på første halvdel av 1300 talet ?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Kven var den Munan som var gift med Elin Ragnvaldsdatter og mor til Håkon (Stumpe) og Ragnvald Munansøner? Lenke .

[Gjest Grethe Flood]

Kanskje det er Munan Stumpe som det henvises til her i registeret til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift http://www.genealogi.no/nst_reg/S/s-10.htm

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja Grethe, det er nok den same Munan eg vil tru .Men det var patronymikonet hans eg leitte etter. Eg får han ikkje til å passe inn på nokon av dei Munan mennene vi kjenner patronymikonet til i den tida, om han då ikkje er lik den Munan Amundsson som ser ut til å ha dauda tidleg i 1350 åra. Svartedauden? [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3835&s=289&str=>Lenke Han etterlet seg mindreårige? barn som arva jordegods og anna etter seg, gods som riddaren Ogmund Guttormsson hadde teke hand om . Denne Munan Amundsson må ha hatt ein eller annan relasjon til dronning Blanche i og med at Ogmund ville overføre dette godset til henne via Torgaut Jonsson. Kanskje ho skulle sjå til godset til barna vart myndige? Torgaut Jonsson var og ein av domsmennene som i Bergen i 1370 dømde i ei sak mellom Margreta Viljalmsdatter og Munansønene Håkon (Stumpe) og Ragnvald. Lenke Saka omhandla gods Margreta hadde teke til seg etter at mora til Munansønene, Elin Ragnvaldsdatter og broren hennar Jon Ragnvaldsson dauda under svartedauden. Margreta var gift med Elin og Jons bror Håkon.Grunnen til mi interesse kring dette er å prøve å forstå korleis slektsskapet var mellom Margreta og arvingen hennar Sigurd Unesson.......... og vidare til Losnaætta.Arven etter Håkon Ragnvaldsson gikk til hans dotter Cecilia som sto i arveklasse 2 ved det høve. Då Cecilia dauda arva mora Margreta Viljalmsdatter henne. Mora sto ved det høve i arveklasse 4. Verken mora Margreta eller Cecilia Håkonsdatter hadde rett på arv etter Cecilia si farsyster Elin eller farbroren Jon. Difor tapte også Margreta saka som Munansønene hadde mot ho.Sjå også her

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Er det ikke kun to kandidater?Den nevnte Munan Amundsson, avdød i 1353 og herr Munan Bårdsson, n. 1316-1330. Hva kan være sannsynlig alder på Håkon og Ragnvald?Det kan jo samtidig være at den Munan vi søker ikke er nevnt i noen kilde :/mvh Are

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

AreDu har sjølvsagt rett i begge delar, der er to kandidatar som vi finn att i kjeldene. Like gjerne kan ''vår'' Munan vera ein ukjent Munan. Men eg meinar at konteksten i kjeldene som nemner Munan Amundsson, gjer han litt meir sannsynleg enn nemnde Munan Bårdsson. Som eg skreiv i innlegg 3, so ser det ut til att MA dauda i svartedauden og etterlet seg mindreårige barn som Ogmund Guttormsson passa godset til i 1353. Dette kan godt ha vore Håkon og Ragnvald Munansøner. Dei kan (i alle fall Håkon) blitt myndige kring 1370 då dei gjekk til sak mot Margreta Viljalmsdatter, som hadde vore gift med farbror deira (Håkon Ragnvaldsson). sjå lenke i innlegg 3. Myndigheitsalder kring 1370 var vel 25 år ?? Det skulle vel gi term a q 1345 som fødselsår på Håkon, Ragnvald var då helst noko yngre.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lagalder var etter ML (1274) 20 år. Dette holdt seg ut middelalder og inn i tidlig nytid. Endringen kom i 1619, med differensiert lagalder på hhv 18 og 25 år.mvh Are

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ok Are, men det gjer nok indisiet om at Håkon og Ragnvald Munansøner var søner til Munan Amundsson noko ringare. Men det kan sjølvsagt framleis vere dei to det er snakk om som MA sine søner i 1353. Veit du om finnast ei god oversikt i f.eks. NST kring Stumpeætta, og som fortel noko om kven som blir antatt var Håkon og Ragnvald Munansøner sin far, og truverdig dokumentasjon der på ?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Stumpe er tidligere omtalt i NST, se registeret. Jeg tror likevel en ny behandling, særlig med tanke på bruk av Munan-navnet, vil være ønskelig.mvh Are

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja, eg har som sagt ikkje lest det som NST kan fortelja kring Stumpeætta, men eg ser at Munannamnet er sjeldan. Eg ser sånn i farta at to Munan`ar (Munan Ogmundsson og Munan Ålesson) er omtala, i min versjon av Snorre, i 1130 åra. Seinare finn ein Munan Gautsson nemnd i 1170-90 åra. Han var nok son til Gaut på Ornes (jf Ugulen NSTXXXIX s.248-49) Ved Håkon Håkonsson kroning i 1247 finn ein Munan biskopsson. Storm rekna han vel som son til Stavangerbispen Åskjell Jonsson, som var son til Jon Gautsson og soneson til Gaut frå Ornes. Andre Munan`ar før 1300 kjenner eg ikkje pr. d.d. Til . På 1300 talla har ein Munan Bårdsson, Munan Reidarsson, Munan Amundsson og Munan Torleivsson.Med Munan Torleivsson dukkar det også opp to menn som har same patronymikon som Margreta Viljalmsdatter i Skapten sin arving, Sigurd Unesson. Dei to var Alv Unesson [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3949&s=365&str=>Lenke og Eindride Unesson

[Gjest Are S. Gustavsen]

Så har du Ingebjørg Munansdotter, eller er det kanskje fru Ingebjørg?mvh Are

[Gjest Karin Romstad]

Til 9Siden det er snakk om Ornes, benytter jeg anedningen til å spørre om Svein (Gauteson) på Orne, kan være fra Ornes? Han er nevnt under tilleggg i et diplom datert DN b X III nr. 2, datert kort tid før 1300(Voss)Lenke

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Karin 11.Står der Svein Gautsson på Orne?Eg ser han nemnd berre ein stad i det brevet , og det er som Svein a orne. Det verkar heller ikkje som om Ugulen i sin solide atikkel(NST XXXIX), som bl.a. omhandlar ættene på Ornes og Mel har med nokon Svein Gautsson på Ornes.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Rettelse av innlegg 5Håkon Ragnvaldsson var Munansønene sin morbror og ikkje farbror.....sjølvsagt ! Elin Ragnvaldsdatter var mor deira.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Nikolas Munansson i Stavanger, må også takast med av Munansøner på 1300 talet Lenke

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

.... eg var nok komen litt lenger i utgreiingane på mi eiga maskin enn eg var i tråden her, dreiv akkurat no og leita opp Munansøner og døttre. Are 10Ingebjørg hadde fruetittel ja, og gift med Nikolas plogpenning. Dei to dauda barnlause før 23 April 1352.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Den foreløpige konklusjonen er at vi fortsatt ikke har sikker viten om hvem som var far til Munanssønner Stumpe. Av de to kandidatene nevnt ovenfor, gjør kronologien Munan Amundsson noe mer aktuell, men spørsmålet er fortsatt åpent. Her må noen skrive en kildebasert artikkel og få denne publisert i et fagtidsskrift. Noen som føler seg kallet?mvh Are

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Heilt einig med deg Are, men kva då med ein austnorsk faghistorikar med geografiske kunnskapar om nettopp det området som Stumpane tilhøyrde :)

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Eg fikk tilsedt noko på mail i går som skal ha stått i ein Stumpeartikkel i NST, og det er av ein slik art og passer sopass dårleg med kva kjeldene sei at eg trur det kan vere lurt å skrive om at heile artikkelen ang. Stumpeætta.

[Gjest Lars Løberg]

Jamen, så gjør det! Vi gleder oss allerede.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Kva meinte du no Lars Løberg ?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Liv Magne:Slik jeg forstår Lars, så gleder han seg over at du er på vei til å ville skrive denne artikkelen, og støtter deg i det.mvh Are

[Gjest Lars Løberg]

Nettopp. Og redaksjonen i NST vil også følge deg opp dersom det er noe du lurer på når det gjelder utformingen av en artikkel til landets største og beste historiske fagtidsskrift.

[Gjest Tore H Vigerust]

Kom igjen, Apelseth - et slikt bidrag e rhelt på sin plass.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Jaja, eg har vel kan hende vore for stor i kjeften att no...Nokon lovnad om ein artikkel i NST vil eg ikkje gje no, men at eg skal sjå på om det lar seg gjere det er heilt klart. Der er vel so vidt eg veit ingen tidsfrist for å levere ein slik artikkel, so kanskje ! Men det vart no eit merkeleg endelikt på ein tråd som hadde som formål å framskaffe patronymikonet til Munan- sønene sin far.

[Gjest Lars Løberg]

Nei, Leiv Magne, dette er ikke noen merkelig avslutning på tråden. Du begynte med å stille et tilsynelatende enkelt spørsmål, men det viste seg jo at det var langfra enkelt å besvare det. Og når du attpåtil i løpet av tråden selv konkluderer med at den rådende litteraturen på området i beste fall er mangelfull, ja, da er jo den naturlige konklusjonen at noen bør rette opp og skrive om slik at det blir så riktig som mulig. Og jeg ser i øyeblikket ingen som kan gjøre det noe bedre enn deg. Du har jo allerede problemstillingene og primærkildene under huden.Forøvrig behøver ikke en artikkel i NST være på 60 sider og ha 200 fotnoter. Det viktigste er å kunne redegjøre for forskningsstatus, redegjøre for de relevante kildene og så sette sammen bildet på nytt til slutt. 4-5 sider kan mange ganger være minst like nyttig som det tidobbelte.Og jeg er sikker på at både Are og Tore og de andre som har vært innom tråden mer enn gjerne bidrar med å lese gjennom artikkelutkast og komme med råd og kommentarer under veis. Jeg hjelper i hvert fall gjerne til.