Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#41372] Gamle veiforbindelser mellom Møre og Romsdal og Gudbrandsdalen

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

I ruller over ungt mannskap for Gausdal 1697 og 1700 er det ikke så få tjenestedrenger som er født i 'Romsdalen'. Spørsmålet er om det da faktisk tenkes på landskapet Romsdal, eller Romsdals amt, som jo omfattet hele dagens Møre og Romsdal.Jeg er i den forbindelse interessert i opplysninger om gamle hovedferdselsveier mellom ulike deler av M og R og Gudbrandsdalen. På et faksimilekart fra 1847 sees at veien over Lesja til Veblungsnes, dagens Åndalsnes, i Romsdalen eksisterte på den tid, mens det var biveier, mest trolig bare rideveier, mellom Skjåk og Norddal på Sunnmøre.Hvor gikk hovedferdelsveiene på 1680-90-tallet? Fantes det på den tid noe annet enn ridevei langs Rauma-dalen til Lesja og videre sørover i Gudbrandsdalen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Eg kan anbefale Ragnar Standals bok 'Vegar før vegar var II' om fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal, utgjeva av Hjørundfjord sogelag 1996.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Hvis vi antar at det er Romsdal amt det menes, hører det kanskje med at det til alle tider (?) har vært forbindelse mellom Øksendalen og Lesja over Aursjøen.Men jeg trodde den trafikken stort sett var envegs, dvs. at folk kom fra dalene og fjellbygdene og ut til fjordene for å finne levebrød.Ellers gikk folk opp gjennom Sunndalen til Oppdal og derfra gikk det jo veg over Dovre og ned i Gudbrandsdalen. Men noen folkevandring den vegen kan jeg vanskelig forestille meg. Bortsett fra en og annen slenger, da.Har forresten disse karene dine noe navn som viser til stedet de kom fra, eller er det de vanlige patronymene? Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Var det ikke en gammel ferdselsveg om Eikesdalen i Romsdal, forbi Aursjøen og til Lesja også. Har sett at det finnes en del slektsforbindelser den vegen, skal en tro noen skifter, særlig fra 16- og 1700-tallet. Mvh Finn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Og mellom Øksendalen og Eikesdalen. Hilsen Torgeir.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for svar. Boka nevnt i innlegg 2 skal jeg se om jeg kan få tak i.I rulle over ungt mannskap 1697 er det så vidt jeg kan se 10 stk. som er oppgitt født i Romsdalen, 2 er født på Sunnmøre i Bergenhus len, 2 er f. i Bergenhus len, 2 er f. i Trondhjems len, 5 er f. på Oppdal, 1 er f. på Røros, 2 er f. i Fron, 2 på Lesja og 1 i Fåberg.I 1700 er 16 f. i Romsdalen, 1 er f. på Sunnmøre, 1 er f. i Bergenhus len, 4 er f. på Oppdal, 2 er f. på Lesja, 1 i Bredenbygden, 2 på Hedemarken, 1 på Ringerike og 1 på Hadeland.Ut fra de opplysninger som fremkommer, er det jo mulig at 'Romsdalen' her faktisk skal bety Romsdalen, til forskjell fra Sunn- eller Nordmøre. Siden det var så overveldende mange flere romsdøler i materialet, hadde jeg ved første gangs lesning ikke merket meg de h.h.v. 2 og 1 personer som ble sagt å være fra Sunnmøre.De aller fleste av disse personene var tjenestefolk, men noen få var også bønder eller husmenn. Og minst en av romsdølene som i 1700 fortsatt var tjenestegutter, tror jeg senere ble bonde i Gausdal. Den jeg tenker på hadde da en bror som allerede hadde slått seg til som bonde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det er kanskje ikke så merkelig at det kom så mange romsdøler til Gausdal: Ved siden av Kongsbergmarken har jeg inntrykk at Romsdalsmarken ble mye besøkt av Gausdølene, og de kan jo ha tinget seg noen tjenestefolk når de var på de kanter.Vet noen hvor i Romsdalen marken ble holdt, om det var på ett bestemt sted?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk! Det betyr vel at plassen lå på Devold i Voll en god stund før 1707. Det ligger jo ikke så langt fra Veblungsnes det heller. Og dette igjen kan passe med området hvor navnene til et par av romsdølene jeg prøver å finne opphavet til, hadde en (lokal) høy frekvens i 1801. Det kan ha vært et kjerneområde også tidligere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for oppklaring - det var ikke helt enkelt å finne ut hvor dette Devold lå hen i går kveld. Ut fra linken i 8 fikk jeg det inntrykk at det lå i Voll. Men da har markedet bare blitt flyttet et steinkast unna fra der det lå før 1707.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Myklebust

Eg trur at det blant dei med oppgitt fødestad 'Romsdalen' kan vere både sunnmøringar og romsdølar. Den som har ført rullane har vel berre notert ned det den enkelte har oppgitt som fødestad. Og presisjonsnivået kan ha vore ulikt frå person til person.Kunne du oppgi namn og evnt. alder på desse personane? Hadde vore artigt å sett om det var muleg å spore dei tilbake til fødestaden. I registreinga av 1701-manntala for Dale og Sunnylven skipreide har eg nemleg funne fleire personar som er 'avdragen til Opland'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg kan nevne navnene på de som jeg er spesielt interessert i:1697: På Nordgården nevnes tjenestedrengene Iver Madsen 25 år og Ole Madsen 20 år, begge født i Romsdalen. Iver Madsen nevnes også på Nordgården i rulle 1693, 20 år.1700: På Skålengen nevnes tjenestedrengen Ole Madsen Skålengen 23 år, f. i Romsdalen. I merknadsfeltet står det at han 'tiener broderen, som er soldat'. Gårdbonden var Knut (Madsen) Skålengen (Skålenget). På tinget 25/2 1694 og 26/2 1695 nevnes Knut Madsen Skålengen. Hans formann på gården het Jens Johansen. Trolig har Knut nettopp kommet til Gausdal på denne tid. Han var der ikke i rullen av 1693.Ole Madsen og Knut Madsen Skålenget var altså brødre. Muligens var Iver Madsen en tredje bror. Alderen til Knut er ikke nevnt i manntallet. Iflg. alder oppgitt da han døde i 1744, var han f. ca. 1659. Jeg tror det er altfor tidlig. Knut Madsen Skålenget gift 16/6 1703 med Berthe Torgersdtr.Jeg tror Ole Madsen er identisk med mannen som senere kjøpte Søre Stølen eller Hanslien, gift 1701 med Mari Torgersdtr. Sønstegård. Iflg. aldersoppgave da han døde i 1762, var han f. ca. 1669, men det er nok også en for høy aldersoppgave.Trolig er disse her f. fra slutten av 1660-tallet og til et stykke ut på 1670-tallet. Knut var trolig eldst, så kom Iver og så Ole Madsen.Navnet Mads var ikke et voldsomt vanlig navn i Møre og Romsdal i 1801, og trolig var det enda færre midt på 1600-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Myklebust

Det er ingen Madssønene blant dei som er avreist til Opland frå Dale og Sunnylven i 1701. Namnet Mads er som du skriv ikkje så vanleg i dette området. Finn ingen Knut Madsen i 1666-manntalet heller, men han kan sjølvsagt vere fødd etter det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei Svein ArnolfVet ikke om dette er relevant, men jeg legger inn et utsnitt av O A Wangensteens kart fra 1762 som dekker noe av det område du søker.Mvh Lars Ove

bilete1145.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for det, det viser at veien mellom Grytten og Gudbrandsdalen også eksisterte på denne tid.Når ble Lesja-verket anlagt? Det er kanskje rimelig at veien ble anlagt senest på den tid? Uansett har det sikkert vært ridevei over her lenge før verket kom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiLesjaverket var i drift fra 1652 til 1812Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk! Da vil jeg tro at veien er fra omtrent samme tid. Det var nok enkelt for romsdølene å ta seg frem og tilbake over der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Berg

Det er en Matz Knudsen i manntallet fra 1663 (Fol.21) i Grytten prestegjeld i Romsdalen. Han er der 20 år gammel og opsidder på garden 'Offuer Bø'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for info! Han skal jeg ha i bakhodet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det kan vere klokt å ha i minne at 'Romsdals amt' neppe var sterkt framme i folk sitt medvit før ei tid etter 1700. Amtet vart formelt oppretta 1671, men delt 1675-80 og nedlagt både i 1701 og 1703 (men gjenoppretta 1702 og 1704). Mest truleg er 'Romsdal' futedømet (dalen og fjorden) i dei fleste tilfella - men det kan (etter 1671) også vere amtet. Vi må ta høgde for at det er den administrative inndelinga på (eller omkring) skriftdatoen som gjeld - altså at ein sunnmøring eller nordmøring fødd før 1671 kunne få oppgjeven fødestad 'Romsdal'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ordet 'amt' ble vel faktisk ikke brukt i det hele tatt i listene 1697 og 1700, derimot det avleggse 'len', se innlegg 6. Og når navnet Romsdal er brukt, er det alltid i bestemt for 'Romsdalen', som kunne tyde på at man mente landskapet. Det er i hvert fall en mulig tolkning, ut fra andre navn som ellers er brukt i disse listene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.