Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Leif Biberg Kristensen

[#41430] Annuncatio Mariæ i 1769

Recommended Posts

Gjest Leif Biberg Kristensen

Jeg har litt problem med denne datoen i 1769. Det skal jo vanligvis være 25. mars, men dette året sammenfaller den iflg. 'Dage' med påskeaften.Se på denne kirkeboksiden: LenkePå side 17, første spalte, litt nedenfor midten, er ført barna Halvor og Ole. Her er altså 'Festo Annunciat. Mariæ' plassert mellom Dom. Judica og Dom. Palmarum. Jeg sjekket med Familysearch, de har også tidfestet dåpen til Ole Johannesen til 25. mars, men dette må da være feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Den som googler, den finner. Jeg fant igjen en gammel tråd fra no.fritid.slektsforsking.diverse, hvor Ivar S. Ertesvåg skriver: 'Dersom palmesundag kom på 25. mars eller tidlegare, vart Maria bodskapsdag markert laurdagen før. I 1736 kom palmesundag nettopp på 25. mars, og dermed vart Maria bodskapsdag markert laurdag 24. mars.'Så da formoder jeg at Maria Bebudelse 1769 ble feiret lørdag før palmesøndag, altså 18. mars.mvh Leif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Bjørnaas

Jeg har Olav Herskestads kalender og den har, som du har kommet fram til, Maria bebudelsesdag den 18. mars. Påskeaften (påske) er her oppført som 26. mars. Det er imidlertid litt uoverensstemmelser når det gjelder denne dagen. (maria bebudelsesdag). I oversikten over faste helligdager står den i Herskestads kalender som 25. mars, men i listen over de forskjellige år varierer den litt fra år til år rundt denne dagen. Sikkert i forhold til når påskeaften er.Ser at det i kalenderen som følger med mitt slektsprogram (DisGen) er Maria Bebudelsesdag satt til 25. mars også i 1769.Har inntrykk av at det varierer litt fra kalender til kalender, i alle fall i forbindelse med slike dager.Beste hilsen Inger

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Problemet er nok at regelen som Ivar S. Ertesvåg viste til er lite kjent, og jeg har heller ikke funnet noen autoritativ kilde for den. Men Maria bebudelse var nok en relativt viktig dag. Når den iblant kunne kollidere med påsken, trengte man selvsagt en slik 'spesialregel'.Når det vises til datoen for 'påske' er dette alltid 1. påskedag. Påskeaften er strengt tatt ingen helligdag, men dette året sammenfalt altså påskeaften med den ordinære datoen for Maria bebudelse.mvh Leif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Dage (som er avskrift av Bauer) tar feil. Får heller komme tilbake mtil dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Tilbake etter middag. T.o.m. 1770 gjelder nettopp det som henvises til i (2). Se forøvrig om Struenses forordning som deretter ble gjeldende i Norge ( 'tema' 14604 ).Dette medførte at grovt regnet hver 4. Maria Bebudelsesdag inntil 1771 ble feiret før 25. mars (men selvsagt aldri etter denne dato)Det finnes også en lenger artikkel i NST som behandler våre helligdaher (tror det er NST bind 10, men har ikke disse her).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til (4) m.m.: 'Autoritativ' kjelde er Kristian Vs Norske Lov (1687), 2.bok, 4.kap, 5.art; '... Mariæ Bebudelsis Dag, hvilken skal holdis paa Palme-Løverdag, dersom den indfalder paa Palme-Søndag, eller derefter.' http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_02_04.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Aaah, tusen takk. Det var i høyeste grad autoritativt :-)Det er snodig at denne regelen er så lite påaktet av kalendersnekkere. Jeg håper at de som nå er ansvarlig for 'Dage' kan rette det opp i neste versjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Det har vært mye rot om Maria Bebudelsesdag (og Alle Helgensdag).'Dage' har vært kontaktet av andre, men responsen var visstnok av en slik karakter at disse neppe sender julekort til hverandre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Kanskje Dages norske utvikler vil endre dette etter hvert? Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Til (3): Riktig litteraturreferanse skal være:'Olav Heskestad : Kalender for historie og ættegransking , universitetsforlaget 1965'. Det 18 sider store heftet er publisert i serien 'Skrifter frå Landslaget for bygde- og byhistorie.'.Dog dekker ikke Heskestads kalender middelalder eller 1500-tall. (1640-).mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det vi har drøfta tidlegare er plasseringa av Maria bodskap etter 1771/72, altså etter Struensee. her har det etter kvart kome fram at det var ulike reglar i Danmark og Noreg. Eg har sett litt nærare etter i Bauers kalendar (altså R.W. Bauer: 'Calender for Aarene fra 601 til 2200 efter Christi Fødsel', Kbh. 1868). det ser ut til at han plasserer Maria bodskap på 25. mars uansett. I 1769, og 1758, og 1780 vart det påskeaftan, i 1731 og 1742 vart det påskedag, i 1799 2.påskedag, i 1704 og 1788 3.påskedag. Dersom dette stemmer (for Danmark), var det ulike reglar før 1771 også. Det kan i så fall forklare at danske Thygesen ikkje vil 'rette' på Dage i dette spørsmålet.Diverre ligg ikkje den digitaliserte versjonen av Danske Lov ikkje fritt på internett (så langt eg kan finne), jf. http://bjoerna.dk/DanskeLov/index.htm . Då spørs det om det er ein annan regel der enn i Norske Lov. ...nokon som har tilgang på ei utgåve?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Herfra kan jeg dessverre ikke dokumentere dette, men jeg er ganske sikker på at Danmark og Norge hadde sammenfallende regler fram til Struenses fall, i det minste fra 1687. Jeg får heller kommer tilbake i september med kildehenvisning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Geir har rett.... Eg leita meir på nettet og fann Bok 2 av Kristian Vs Danske Lov (1683), Lenke . Og her, i 4. kap, 5. art., finn vi att den same formuleringa som i 'Norske Lov'.Bauer (jf. (12)), reknar (s. 3) Maria bodskap som ein av helgedagane som vart avskaffa ved forordning 20. okt. 1770 - og han nemner ikkje noko om gjeninnføring/endring etter Struensees fall. Eg finn ikkje nokon referanse til regelen i Kristian Vs lov. Til Bauer sitt forsvar får vi ta med at sjølve kalendaren er generell og gjeld for fleire land.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Det er ikke unikt for den dansk-norske kirkekalenderen at Bebudelsen er en delvis bevegelig helligdag:'In the Roman Catholic liturgical calendar, the feast is moved if necessary to prevent it from either falling on a Sunday, or during Holy Week or the week in which Easter occurs. To avoid a Sunday, the previous Saturday (March 24) would be observed instead, but in the pre-Vatican II calendar, it is moved to Monday, March 26. In years when March 25 falls during Holy Week or Easter Week the Annunciation is moved to the Monday after Octave of Easter, which is the Sunday after Easter (if the Feast of St. Joseph, normally falling on March 19, must also be moved to a later date as a consequence of Easter falling on one of its earliest possible dates, the Annunciation remains on Low Monday, with the feast of St. Joseph on the following Tuesday, as the higher-ranking person is transferred first.)'http://en.wikipedia.org/wiki/Annunciation_Day

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

ja... men det er framleis uklart når dette gjeld. Det ser ut til at det først og fremst gjeld dagens kalendar. 'Vatican II' er det 2. vatikanmøtet, som var 1962-65, og der vart det tydelegvis gjort endringar. Det kan ha vore gjort endringar tidlegare (Gregor sin kalendarreform i 1582 er naturlegvis eit opplagt døme).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.