Gå til innhold
Arkivverket

[#41525] Krav til bygdebøker?


Gjest Frank Johansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Frank Johansen

Selv om jeg ikke har noe slekt der, kom jeg nettopp over bygdebøkene for Hole i Buskerud som er lagt ut som PDF-filer på nettet.Se LenkeVed første øyekast ser det ut som gode bygdebøker med fyldig gårdshistorie.Men, så la jeg merke til den GIGANTISKE ulempen. Ikke en eneste dato!! Kun årstall, både i gårds- og slektshistorien!Helt 100% fornøyd kan man vel aldri bli med et bygdebokverk, men akkurat å ta med eksakte datoer der de er enkle og greie å skaffe til veie, synes jeg man bør koste på seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Arthur Hansen

Jeg har mange bygdebøker, men det er bare noen få som har oppført datoer (dag/mnd) På de aller fleste står det kun årstall. Det må være et enormt arbeid å få tak i alle disse datoene. Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Hvis årstallet er riktig i denne bygdeboken, så er jo det noe. Verre er det at bygdebokforfattere ikke har tatt med opplysninger som står klinkende klart skrevet i kirkebøker. Da tenker jeg spesielt på et tvillingpar som levde henholdsvis uker og måneder før de døde. De ble døpte og står innført i kirkeboken, men ikke nevnt i bygdeboken jeg tenker på. Slike eksempler er det mange av. Derfor er jeg så takknemmlig for skannete kirkebøker som letter tilgangen til verdifulle kilder.Vennlig hiklsen IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Tror det er vanskelig å ta med datoer (korrekte sådanne) i mange bygdebøker. Rett som det er aviker datoene ved de forskjellige ministeriale handlinger. Samme person har forskjellig fødselsdato ved dåp, konfirmasjon og begravelse. Folk visste vel ikke sikkert sin egen fødselsdato før i tiden. Bursdagsfeiring var ikke vanlig før langt inn på 1900-tallet.Mvh E.E.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

En annen sak er at bygdebøkene ville bli *tungleste* dersom alle mulige datoer skulle taes med. Vi som pusler med slektsgranskning ønsker jo datoer, i tilleg til årstall. Men bøkene henvender seg vel i første rekke til bygdefolket, samt de som har forfedre derfra?Tror et fåtall av disse pusler med slektsgranskning. Sjøl om slektsgranskning var landets største hobby for 6 år siden, og rundt 100000 av oss bedrev den, ble det allikevel grovt regnet kun 1 av 40 som hadde denne interessen. Sjøl om vi er blitt dobbelt så mange på 6 år, er der allikevel 38 av 40 som ikke deler vår interesse. Mvh E.E.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Jeg tror årsaken er ganske prosaisk: 19.10.1665-12.12.1701 gir 21 tegn. 1665-1708 gir 9 tegn.Så kan de som vil regne ut hvor mange sider ekstra det blir i en middels bygdebok.Det viktige er at man får et årstall som forfatteren har notert, så har man et tidspunkt å gå ut fra når man skal lete etter en dåp eller død, eller en hendelse for den saks skyld.Det bør jo sjekkes mot original så langt mulig. Det kan være feillesing/-tolking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)

Som bygdebokforfattar tykkjer eg det er heilt naturleg å ta med nøyaktige datoar for fødsel (eller dåp), vigsel (eller truloving) og dødsfall (eller gravferd), særleg der personen det gjeld har etterkomarar og KAN verta medteken i ei anetavle. Stundom er datoane omstridne, men dette er tross alt dei færraste tilfelli. Verdien av bøkene er utan tvil høgre med nøyaktige datoar; eg hugsar ein gong eg intervjua ein lokal lottomillionær i samband med bygdebokarbeidet for Luster. Han var ikkje interessert i ættesoge, men bygdebøkene ville han likevel skaffa seg, for han greidde aldri å hugsa fødselsdatoane til folk, og med bygdebøkene kunne han berre slå opp og sjå etter...!Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank Johansen

Som en som bruker bygdebøker først og fremst til slektsgransking, hadde jeg blitt svært skuffet hvis det hadde kommet ut en helt fersk bygdebok kun med årstall for 'mine' områder.I bygdebøker av litt eldre årgang er jo gjerne kvaliteten på detaljene svært ymse.Og jeg kan ikke se at det er noe 'enormt arbeid' å finne datoene. Har man en gang lett i kirkebøkene for å finne årstallet til dåpen eller begravelsen, har man jo også datoen der rett foran seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Man må vel ta i betraktning at nøyaktige dateringer kan være svært tidkrevende, bl. a. ved korrekturlesning, og at fastsetting av fødsels- og dødsdata for tusenvis av personer bare er en liten del av det arbeide en bygdebokforfatter må gjennom , bl.a. med slektskapsforhold, skifteoppgjør, eierforhold, gårdshistorier, kjøp og salg av gårdsbruk, beskrivelser av gårder, forklaring av gårdsnavn, gårdenes historikk med eier- og brukerforhold gjennom tidene, rettssaker osv.osv. Jeg tror man skal være glad for bygdebøkene, selv om datoer mangler. Har man årstallene, er det opp til en selv å søke videre om mulig. Å lage bygdebøker må være et enormt arbeide som krever klare hjerner! All ære og ros til bygdebokforfatterne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Faktisk kan fullstendige datoer være en fallgrube. Det oppmuntrer ikke leseren til å sjekke originalkilden, og eventuelle feil kopieres derfor ofte bare ukritisk. Så derfor: Det er utmerket at man ikke får servert 'alt'. Bygdebøkene bør uansett kontrollereres opp mot originalkildene, for der vil alltid være feil, og ikke bare når det gjelder årstall eller datoer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Faktisk så burde det ikke stått hverken datoer eller årstall. Og navnene burde vært oppført kun med initialer. Så kunne folk, i tillegg til å måtte sjekke med originalkilder, hatt en god grunn til å snakke med slekt og naboer, i stedet for å råtne bort foran tv- og pc-skjermene. Tenk så mye bedre samfunnet hadde blitt. Egentlig burde det ikke vært oppført hvilket område av landet bygdeboka omhandlet heller. Da hadde folk måttet reise landet rundt for å finne ut av det selv, og det ville gi en hardt prøvet reiselivsnæring et sårt tiltrengt løft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Til (11): Et sidespor. Sjøl om du peker på noe vesentlig, lykkes innlegget ditt neppe fyre nok opp til at det erter på seg folk i denne tråden.Lettere å fyre opp, og erte på seg folk i debatter som tar for seg middelalderslekter eller adelige. Der skal det såmenn ikke mye til før det blir sabelrasling.Tråder som tar for seg skrivefeil, eller rettskrivning, er også lette å fyre opp under :-)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Helt enig. Hadde dere tatt utgangspunkt i konkrete bygdebokfeil vedkommende middelalderadel hadde bråket tatt helt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Bygdebøker gir en grei og informativ beskrivelse. Mye arbeid ligger bak. Det som måtte gi de særlige vandringer ut i tåken, kan lett avreageres i annet fora f.eks. i et tema.LenkeMvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Jeg kan leve med den labre oppfyringa;c)Jeg synes imidlertid det er litt pussig at man ikke kan ønske seg både så gode og detaljerte bygdebøker som mulig, og vanen med å sjekke opplysningene der opp mot originalkildene.Derfor raljeringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.