Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Robert Bjerke

[#41612] Erbe zu Norwegen?

Recommended Posts

Gjest Robert Bjerke

Noen hertuger av Slesvig-Holsten hadde tittelen 'Erbe zu Norwegen' ifølge serien 'Europaeische Stammtafeln'. Jeg leste noensteds det var et resultat av krigen som hette Grevefeiden. Vet noen mer om dette? Hva skulle en sånn tittel bety?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Betyr ikke Erbe arv ? Kan disse hertugen ha vært i slekt med det danske kongehuset og dermed ha en 'arvelott' i Norge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Det betyr også 'arving'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Robert Bjerke

Tittelen betyr visst 'Arving til Norge'. Jeg tror Grevefeiden var i Christian IIs tid. Saa det var den tid da kongetittlene i Norden ikke var saa sikre som de ble senere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Arvetittelen til Norge kom ikke som følge av Grevefeiden, men som følge av at hertugene var etterkommer til den norske kongehuset, i likhet med kong Hans, kong Christiern II osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

Ja, en av de første Christian'ene eller Frederik'ene (husker ikke helt hvilken i farten), fikk fastslått at Kongeriket Norge var arvelig i slekten, i motsetning til Danmark som var et valg-kongedømme. (Selv om det stort sett var eldste sønnen til gamlekongen som endte opp med å bli valgt).Dermed antok alle mannlige etterkommere tittelen 'Arving til Norge' eller 'Erbe zu Norwegen'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Robert Bjerke

Tusen takk, Frank, det var veldig interessant.Og interessant paa sin egen maate er det at Huset Slesvig-Holsten endelig ogsaa fikk Norge, da Kong Haakons farfar Christian IX var opprinnelig hertug av S-H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Bredal

Christian IX var hertug av Glücksburg og ikke S-H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Robert Bjerke

Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Christian 9 var hertug av Schlesvig-Holsten-Sønderburg-Glücksburg. Glücksburg hadde faren (hertug Wilhelm)arvet etter en slektning, selv var han født S-H-Sønderburg-Bech. christian 3s yngre sønn hertug Hans, var den første hertugen av Schlesvig-Holsten-Sønderburg. Han hadde mange etterkommere som alle ble hertuger av ett eller annet.M.a.o tilhører både det danske og norske kongehuset fortsatt huset Oldenburg, så lenge det varer (begge vil jo før eller siden 'gå ut' på mannssiden)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

For øvrig hadde den første dansk-norske kongen, Olav 4 Håkonsson, tittelen Sveriges rette arving (Danmarks og Norges konge og Sveriges rette arving). Han var jo en svensk folkunge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Larsen

Medfører debatten overfor at prins Carl (senere kong Håkon)er etterkommer av det gamle norske kongehus og at han har kong Håkon Magnusson d 1319 og dronning Eufemia blant sine aner?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Ja, det gjør det. Den beste innføringen i kong Håkons aner finner du hos Einar Jansen i boka til kong Håkon på 75-årsdagen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Ifølge 'Roglo'-databasen på nett, er det 1.947 slektslinjer fra Kong Haakon VII til Kong Håkon V. Og den har sikket ikke fått med seg alle...Det 12 korteste er i 18 generasjoner, og går slik:0. Kong Håkon V av Norge1. Hertuginne Ingebjørg2. Eufemia, Hertuginne av Mecklenburg3. Magnus I, Hertug av Mecklenburg-Schwerin4. Johann IV, Hertug av Mecklenburg-Schwerin5. Heinrich II, Hertug av Mecklenburg-Schwerin6. MagnusII, Hertug av Mecklenburg-Schwerin7. Albrecht VI, Hertug av Mecklenburg-Schwerin8. Anna, Hertuginne av Kurland9. Wilhelm, Hertug av Kurland10. Jakob, Hertug av Kurland11. Marie Amalie, Landgrevinne av Hessen-Kassel12. Wilhelm VIII, Landgreve av Hessen-Kassel13. Friedrich II, Landgreve av Hessen-Kassel14. Prins Karl av Hessen15. Louise, Hertuginne av Glücksburg16. Christian IX, Konge til Danmark17. Frederik VIII, Konge til Danmark18. Haakon VII, Norges KongePrøv denne lenken: Lenke (usikker på om den er bestandig...)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(6): Arvekongedømet vart vel innført i Håkon Håkonson si tid (1200-talet).Men arverekkja vart avslutta i 1814 og erstatta av ei ny (Bernadotte) - og så igjen av ei ny i 1905. Er det nokon som brukar 'Erbe zu Norwegen' som tittel i dag?Robert(7): Det er vel ikkje rett å seie at 'Huset.... fekk Noreg'. Då Carl/Håkon som vart vald til konge, fekk etterkomarane arverett (så lenge Stortinget vil). Men ingen andre familiemedlemer (medlemer av 'huset') fekk nokon rettar eller status.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Var det ikkje også slik at Carl/Håkon måtte fråseie seg alle rettar til andre 'sete'? Han kan altså ikkje vere 'Haakon VII von ......-Glücksburg', som det står i lenkja i (16).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(16): '...lenkja i (14)' skulle det vere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Lenka i (14) bruker mange rare etternavn som de kongelige nok aldri har brukt selv. Og det finnes bedre databaser på nett. Men akkurat denne er grei å bruke til å få en oversikt over hvordan to pesoner er i slekt med hverandre på mange ulike måter.Kong Haakon VII frasa seg arveretten til den Danske Tronen 27. november 1905 - se teksten på Dag T. Hoelseths side: http://www.geocities.com/dagtho/res19051127.htmlArveretten til de tyske hertugdømmene står det ingenting om...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Om huset fikk eller ikke fikk Norge (7 og 15) er vel først og fremst et semantisk problem, ikke en reell meningsforskjell? Interessant nok i så måte er jo at huset Oldenburg fortsatt ekspanderer sine maktområder, fyrst Charles av Wales er jo en Oldenburger, og når/om han arver restene av the British Commonwealth må vel selv de mest optimistiske dynastiske drømmer for et middelmådig tysk fyrstehus være oppfylt?Det historisk interessante å diskutere er kanskje heller Ivars formodning om at arvekongedømmet i Norge vel vart innført i Håkon Håkonssons tid. Her kan det argumenteres i flere retninger. Snorre har f. eks. lagt grunnlaget for å hevde at det norske arvekongedømmet er mye eldre enn 1200-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Magne Apelseth

I fylje sogelitteraturen hadde vi vel arvekongedøme i Noreg heilt frå Harald Hårfagre si tid på 900 talet, men i realiteten var vel ikkje denne institusjonen endeleg på plass før på seint 1100 tall. Eit godt bidrag i denne debatten må Ugulen sin gjennomgang av norske mellomalderkongar vera Lenke med gode kjeldevisningar for vidare kunnskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

(19,20): Det var arv som galdt i Danmark også; det var ikkje 'kven som helst' som kunne veljast - berre kongssøner (og evt. fleire mannlege kongs-etterkomarar?).Skilnaden mellom norsk og dansk arverett i (6) gjekk på at i Noreg var retten (frå Håkon Håkonson si tid) rangert med eldste ektefødde son til kongen som første arving, osv., medan ein i Danmark i prinsippet kunne velje mellom fleire.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag T. Hoelseth

Til bl.a. 8, 9 og 10. Det har vært vanlig å henvise til tittelen 'hertug av Schleswig-Holstein-Sönderburg-Glücksburg', noe som viser den historiske avstamningen, men den summariske versjonen av det kongelige patentet (av 6. juli 1825) ser bare ut til å bruke betegnelsen 'hertug av Glücksburg':http://www.geocities.com/dagtho/dkres18250706.htmlNå som de fleste S-H-grenene har dødd ut på mannssiden, bruker overhodet for det glücksburgske hertughuset navnet Christoph Prinz zu Schleswig-Holstein og fører i sosiale sammenhenger tittelen Prinz zu S-H, og ikke lenger 'zu Glücksburg'.Dag T. Hoelseth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Tittelen 'Erbe zu Norwegen' ble brukt blant alle hertuglinjene som nedstammet fra Kong Frederik I, siden alle hadde arverett til Norge i hvertfall inntil Lex Regia kom og fastslo nye arveregler for Danmark-Norge.Tittelen ble brukt som en av de mest prominente av disse hertugene. Eksempler fra historien:Christian Albrecht av Gottorp (1641-1695) førte til tider tittelen: 'Christian Albrecht, von Gottes Gnaden Erbe zu Norwegen, postulirter Coadjutor des Stiffts Lübeck, Hertzog zu Schlesswig, Hollstein, Stormarn und der Dittmarschen, Graff zu Oldenburg und Dellmenhorst' - altså noe slikt som 'Christian Albrecth, med Guds Nåde Arving til Norge, antatt etterfølger(?) i Lübeck Stift, Hertug til Slesvig, Holstein, Stormarn og Ditmarsken, Grev etil Oldenburg og Delmenhorst.'Karl Friedrich av Gottorp (1700-1739) førte i diverse dekreter tittelen: 'Se. Königl. Hoheit, der Durchleuchtigste Fürst und Herr, Herr Carol Friedrich, Erbe zu Norwegen, regierender Herzog zu Schleswig-Holstein, der Stormarn und Ditmarsen, Graf zu Oldenburg und Delmenhorst, etc.' - altså noe slikt som: 'Hans Kongelige Høyhet, den Durchlauchtigste (så å si umulig å oversette til norsk) Fyrste og Herre, Herr Carol Freidrich, Arving til Norge, regjerende Hertug til Slesvig-Holstein, til Stormarn og Ditmarsken, Greve til Oldenburg og Delmenhorst, etc.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christian Arentz

Såvidt jeg vet benyttet ihvertfall Christian II (sønnesønn av Christian I, sønn av kong Hans og nevø av Fredrik I) titelen 'Rett arving til Norge'. Han var som kjent konge av Danmark og Norge (1513-),konge av Sverige 1513-23, og hertug i Slesvig i samme tidsperiode.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.