Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Åge Hanssen

[#41651] Nazistenes syn på skogfinner

Recommended Posts

Gjest Åge Hanssen

Nazistene hadde, som kjent, ulikt syn på ulike folkegrupper i 30 og 40-årene.Men jeg har aldri vært borti skogfinner som en av disse folkegruppene.Finnes det dokumentasjon om hvordan nazistene så på folkegruppen skogfinner.Er det noen som vet noe om dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Mener du de norske nazistene eller de tyske ?Jeg antar at synet på skogfinnene var omtrent som synet på finnene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Morten Strøm

Var ikke skogfinnene på dette tidspunktet allerede så inkorperert og inngiftet i det øvrige norske samfunnet at de ikke fikk noen spesiell oppmerksomhet fra nazistene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Åge Hanssen

Takk for innspill.Det er dette Morten skriver som jeg forestilte meg. Det var vel på denne tiden få personer, selv i grenseskogene, som kunne føre ALLE sine slektsgrener tilbake til innvandrede finner på 1500-1600-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vinvana Vahlgren

Nå kjenner jeg ikke i detalj hverken norske eller tyske nazisters syn på skogfinnene, eller om de i det hele tatt hadde kjennskap til denne folkegruppen. Men jeg undres på hva Åge Hanssen har i tankene når han skriver: 'Det var vel på denne tiden få personer, selv i grenseskogene, som kunne føre ALLE sine slektsgener tilbake til innvandrede finner på 1500-1600-tallet.' Mener du at det var en nødvendighet for å regne seg som skogfinne? Som kjent er i dag skogfinnene en av landets fem nasjonale minoriteter, ved siden av bl.a romanifolket og jødene. Så vidt meg bekjent har det aldri vært stilt noe krav fra norske myndigheters side, at hverken vi som er av Romanifolket eller jødene - eller samer for den saks skyld - må kunne dokumentere utelukkende romanifolk, jøder eller samer blant sine forfedre. Så vidt meg bekjent er det vel heller ikke avkrevd at etnisk norske nordmenn at de må ha et slektstre bestående kun av nordmenn. Det ville majoriteten dessuten få et lite problem med... Når det gjelder nazistene (for å komme tilbake til dem), så er det vel en kjennsgjerning at de opererte med betegnelser som både halv-jøde og kvart-jøde - så for dem var kun en dråpe av 'det besudlede blodet' nok for å iverksette sine 'tiltak'.Med vennlig hilsen, Vinvana

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Åge Hanssen

5: Dette kan jeg svært lite om og det var derfor jeg startet debatten, ihåp om at noen kunne lede meg til dokumentasjon der jeg kunne bli klokere.Jeg hadde nok en feil tanke bak innlegg 4, det stemmer jo at nazistene, som du skriver, iverksatte 'tiltak' selv om det kun var snakk om 'dråper'. Takk for påminnelsen!Tilbake til utgangspunktet: Jeg lurer på om nazistene mente at 'blodet var besudlet' også om det hadde finneblod i seg. Årsaken til at jeg lurer på dette er det at finnene hadde, som kjent, sin geografiske opprinnelse, andre steder enn andre innvandrede folkegrupper. Og om da dette spilte en rolle for nazistene.Hvis noen kan gi meg et konkret svar på dette eller henvise til dokumentasjon, så hadde jeg blitt takknemlig.med vennlig hilsenÅge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Skogfinner var jo opprinnelig finner, noen av dem født i Sverige av finske foreldre, før de innvandret til Norge på 1600-tallet. Det ville forbause meg om tyskerne (i hvert fall) hadde et annet syn på etterkommerne av disse i Norge, enn de hadde på finner i Finland, som de var alliert med.Offisielt i hvert fall, må derfor forholdet til finnene ha vært godt. Hitler uttalte i en eller annen tale om finnene at de var 'ein wahres Helden-Volk'. Da tar det seg ikke godt ut å forfølge etterkommerne av dette 'heltefolket' i et naboland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.