Gå til innhold
Arkivverket

[#41663] Eiere av Valle i Onsøy


Gjest Jan Nordum
 Del

Recommended Posts

Gjest Jan Nordum

Er det noen her som har oversikt over eiere av Onsøy i Valle i tiden rundt 1600 ? Årsaken til at jeg spør er at Hans Heggedal i Asker ca 1612 står oppført som eier av hele eller deler av Valler i Bærum. Mens hans nabo (og slektning ? )Stener Skjellestad står oppført som eier av hele eller deler av Valler i Onsøy noen år tidligere. Har mistanke om at Hans Heggedals part i Valle® også gjelder Onsøy.Derfor dette spørsmålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Egentlig har jeg ingen spesielle kunnskaper om Valle i Onsøy, men årstallene du oppgir er ikke helt patente. Hans Heggedal eide ikke noe i Valler i den første landskattelisten for 1611 eller jordeboken 1615, men står i odelsjordeboken 1624 med 10 lpd odelsgods i Valler uten angivelse av sogn. Jeg har aldri tenkt meg annen mulighet enn at dette må være Valler i Østre Bærum, men du kan jo gjennomgå landskattelistene for Aker fogderi i 1620-årene for å se om nærmere stedsangivelse er angitt der.At Stener Skjellestad eide gårdparter i Onsøy var nytt for meg. Har du noe nærmere angitt årstall for hvor dette eiendomsforholdet er angitt? Så vidt meg bekjent kom Stener ikke til Skjellestad før nærmere 1618.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Nordum

Årstallene ble tatt på hukommelsen,da jeg ikke har noen papirer tilgjengelige akkurat her. Har ikke hatt anledning til å gå inn i orginaldokumentene. Opplysningene er hentet fra bygdebøkene for Asker og Lier. I Asker boken står Hans Heggedal oppført som eier av part i Valler i Bærum. I bygdeboka for Lier står Sten Olufsen Horn oppført som eier av part av Valle i Onsøy.(Boka ligger online) Begge eier parter i Skjellestad. Sten Olufsen Horn er sønn av Oluf Stensen Horn. Hans Heggedal har såvidt jeg kan se av seglet initialene HS.Spørsmålet er jo da om han kan være bror av Oluf Stensen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Hans Heggedal hadde mye jordegods: i 1615 parter i Grevegg i Trøgstad, Råen på Hadeland og Sandvoll i Eidsvoll. Partene i Grevegg og Råen var borte i 1624, men istedet hadde han fått parter i de tre Røyken-gårdene Heggen, Myre og Skryset, dessuten i en gård Eikeberg, Valler (10 lpd) og Skjellestad (10 lpd salt). Alle de syv gårdpartene han satt med i 1624 var odelsgods.Horn-slekten i Lier har jeg ikke vært borte i, men Skjellestad ser jo ut til å være en fellesnevner for denne slekten og Hans Heggedal. Odelsgods i tre Røyken-gårder kan vel ellers tyde på at Hans eller hans hustru var derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Nordum

Parten i Grevegg kan tyde på en tilknytning til Østfold.Spørsmålet er om Hans Heggedal er sønn eller svigersønn av Knut Heggedal og Ingeborg Jonsdatter.Ingeborg Jonsdatter nevnes i DN 1560, fordi hun arver eiendomsparter etter Hoskold Jonsson.Hoskold Jonsson er sannsynligvis han som eide Vestby i Enebakk. Det interessante her er at Hans Heggedals nabo Jon Gjellum også eide en part i i Vestby. Senere eide Nils Svendsen i Bærum også en part i Vestby. Det ser ut til at det er slektskapsforbindelser mellom Hans Heggedal,Jon Gjellum og Nils Svendsen Nes i Bærum.Kan Jon Gjellum og Hans Heggedal være svogere ? Og Nils Svendsen være svigersønn av Jon Gjellum ? Kan det være slik han fikk parten i Vestby ? 1637 selger Jon Gjellums to sønner Knut og Kristoffer sine parter i Vestby til Jens Lauritsen Vestby.Kristoffer Jonsen oppgis da å bo på Valler i Bærum.Men jeg har så langt ikke funnet ham der.Jon Gjellums tilknytning til Enebakk/Østfold utelukker jo ikke at det kan være Valle i Onsøy det er snakk om. Valler i Bærum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Hans Heggedal levde til ut i 1640-årene, og det må nok i så fall ha vært mer enn en generasjon etter Knut og Ingeborg på Heggedal, som var ektefolk i 1560 og senest kan ha vært født i 1530-årene. Derimot hadde Jon Gjellum seglinitialene IK, og mye tyder på at han er sønn av Knut og Ingeborg på Heggedal.Spørsmålet er vel om Hans Heggedal i det hele tatt hadde tilknytning til disse, for hans part i Grevegg er det Christen Gisle i Asker som eide i 1611. Og Christen Gisle ser ikke ut til å ha hatt annen eiendom enn nettopp Grevegg-parten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Nordum

Kjennes det noe til eier forholdene til Vestby og Auen i Enebakk ? Jon Gjellum eide part der (Vestby).Det samme gjorde Jens Lauritsen Vestby og Nils Svendsen Nes i Bærum. Leste nettopp siste nr av tidskriftet til Norsk Slektshistorisk Forening.Der nevnes skiftet etter Laurits Lund i Østfold.Sønnen Jens,datteren Eli og Laurits kone delte Vestby i Enebakk seg i mellom. Visstnok hele eierparten. Jon Gjellum og Nils Svendsen Nes i Bærum ser også ut til å hatt odelsgods i Vestby. Nils Svendsen Nes er atagelig født 1560 -1570. Er disse på noen måte beslektet med de personene ovenfor som arvet Vestby etter Laurits Lund i Onsøy ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Jens Larsen Vestby i Enebakk var sønn av Lars Lund i Onsøy, jf skifte av 1613 (jeg husker ikke i farten om Atle S. Langekiehl nevnte dette i sin artikkel i NST). Da Knut og Christoffer Jonssønner, Jon Gjellums sønner, i 1637 solgte part i Vestby til Jens Larsen, kalte de ham sin nærbeslektede uten at det er kjent hvordan slektskapet gikk.Nils Svendsen Nes eide i 1630-årene en part i Hol i Trøgstad, en part som Jon Gjellum hadde sittet med. Hvor har du det fra at Nils også eide jord i Vestby?Og Auen i Enebakk, hvor kommer den gården inn her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Bærumboka: Iflg. et skifte på Vold Ø.Bærum arvet Paul Iversen Vold, etter svigerfaren Nils Nes, gårdene Vestby og østre Auen i Enebakk. Ved makeskifte ervervet han Foss i Ski.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Nordum

Av hvilke dokumenter går det frem at Nils Svendsen Nes eide part i Hol i Trøgstad ? Står det noe mer der som kan si noe om eventuellt slektskap til Jon Gjellum ? Hvis Nils Svendsen Nes har overtatt part i Hol i Trøgstad og Vestby fra Jon Gjellum,kan jo det tyde på at han har vært gift med en datter av Jon Gjellum. Ettersom Vestby ligger i Enebakk, og har tilhørt Jon Gjellum kan det jo indikere at parten i Østre Auen kan ha kommet fra Jon Gjellum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Nils Nes i Østre Bærum satt ifølge landskatten 1635 med 10 lpd i Hol i Trøgstad, ikke noe i Vestby. Jens Vestby kjøpte i 1637 av Knut og Christoffer Jonssønner 1 1/2 skpd i Vestby, og eide selv fra tidligere restparten, 1 skpd. I skattematrikkelen 1647 står Jens som eneeier av Vestby.Da skulle jeg gjerne ha sett Bærumbokas dokumentasjon på at Paul Iversen Voll arvet Vestby etter svigerfaren Nils Nes. Men den boka er såvidt jeg husker skrevet i 1920...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Nordum

Bærumsboka operer dessverre ikke med kildeanvisninger til sine opplysninger. Og forfatteren er antageligvis ikke blant oss lenger. Men kan forklaringen på dette være at Nils Nes opprinnelig eide en part i Vestby,men at han deretter makeskiftet denne parten i Vestby med brødrene Knut og Christoffer,mot å få parten i Hol i Trøgstad ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Jeg har selvsagt ikke bladd meg gjennom samtlige landskattelister for Aker fogderi, men jeg kan med min beste vilje ikke forstå når Nils Nes skulle ha eid en part i Vestby. Jeg er derfor temmelig overbevist om at Bærumsboka er på jordet her, særlig når det hevdes at Paul Voll arvet Vestby etter Nils Nes (død ca 1646), på ett tidspunkt da Jens Larsen lenge hadde stått som eier av hele gården.Jon Gjellums jordegods nevnes hvert år fra 1611 til begynnelsen av 1620-årene, og han hadde aldri jord i Auen i Enebakk. Det hadde heller ikke noen i slekten på Vestby/Lund i Onsøy. Det kan vel være mulig at Nils Nes hadde eid Auen, men om han i det hele tatt tilhørte Vestby-slekten, er uvisst. Han kan ha hatt parten i Hol i Trøgstad som pantegods. Det var trolig samme part som Jon Gjellum tidligere hadde skattet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Nordum

Når jeg får tid og anledning skal jeg se på arveskifter og annet angående Nes i Bærum. Forfatteren har neppe tatt dette helt ut av luften,for Auen i Enebakk er eiet av en av Nils Nes etterkommere 1647.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Hvorfor ikke sjekke skiftet etter Paul Iversen Vold ? Da vil dere jo kunne finne ut hva som er fakta i det tilfellet, og om det er feil i Bærumsboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Vel, i så fall ville vi jo bare sitte med oversikt over hvilket jordegods Paul Voll eide ved sin død, og det var jo tross alt et heftig eiendomsmarked på 1600-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Sten. Tilgi meg om jeg ikke henger helt med, men jeg trodde det var meningen å få en oversikt siden du sier at du ikke kan forstå når Nils Nes skulle ha eid en part i Vestby, og at du er temmelig overbevist om at Bærumsboka er på jordet her. Jeg påstår ikke at Bærumsboka er riktig, men det er vel heller ikke bevist at den har feil så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Poenget mitt var at Nils Svendsen Nes døde rundt 1646, og arvingene må ha overtatt hans gods på denne tiden. Nå er 1647 er vendepunkt i norsk eiendomshistorie, idet vi fra denne tiden (med visse lokale varianter) får årlige matrikler med samtlige parteiere for alle gårder. Fra samme tid har vi årlige odelsskattelister med oversikt over hver enkelt persons jordeiendom. Disse divergerer ofte fra skattematriklene, noe som gjerne skyldes strid om bortpantede parter, fordeling av arveoppgjør etc. For Vestby i Enebakk har vi så mange kilder fra denne tiden at det med sikkerhet kan sies at Paul Voll aldri har eid noe i gården. Se også Birger Kirkebys gårdshistorie for Enebakk, som for Vestby er patent fra denne tiden (i motsetning til framstillingen fra begynnelsen av 1600-tallet, som er mildt sagt misvisende).Før 1647 har vi - dersom skjøter m. v. ikke finnes - bare skattelister og jordebøker med utgangspunkt i enkeltpersoner å holde oss til. Da er ikke problemet verre enn å bruke et par timer på Riksarkivet for å gå gjennom Nils Nes' jordeiendom i Aker fogderi, første gang i landskatten 1611. Han står ikke oppført i jordebøkene for 1615 og 1624, der den minste lille eiendomspart skulle vært oppgitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Nordum

Kan det feilen ligge i bygdeboken for Enebakk ? Den oppgir at brødrene Jonson solgte 30 lpd i gården 1637.Samtidig oppgir forfatteren at Jens Vestby eide 23 lpd i gården.Altså totalt 53 lpd. Mens gårdens samlede skyld var 50 lpd....... Dessuten oppgis det at Kristoffer Jonson Hobøl 1640 ennå eide 2,5 lpd i gården. Sitat ' så han hadde ikke solgt alt godset sitt i Vestby 1637'. Dette kan tyde på at det kan ha vært flere mindre parter i Vestby.Satt Kristoffer Jonson Hobøl med en part i Vestby etter at alt angivelig skulle ha vært solgt til Jens Vestby.Kan andre også ha sittet med parter i Vestby rundt 1640. Enten er de 30 lpd som oppgies å være solgt 1637 feil,eller så har det skjedd en omfordeling av partene etter 1637. Når det gjelder bygdeboken for Bærum,vil jeg ikke uten videre avfeie den.Jeg har tidligere kontrolert noen oppgitte gårdsparter mot orginaldokumenter som jordebøker.Og alle de jeg har hatt behov for å sjekke har stemt så langt. Det tyder på at forfatteren har gjort skikkelig bruk av orginal dokumenter i sitt arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Knut og Christoffer Jonssønners salg av 30 lpd i Vestby i 1637 behøver du ikke tvile på - et nydelig skjøte på pergament befinner seg blant RAs utrykte diplom. Jens Vestby eide riktignok 23 lpd i Vestby ifølge odelsjordeboken 1624, men denne parten endrer seg mange ganger i årenes løp. Christoffer Jonsen Hobøl (med bopel hos broren Knut) står i 1624 og 1625 (i 1625 uten adresse) med 2 1/2 lpd i Vestby, men nevnes ikke senere før det av 1637-skjøtet framgår at han i 1635 bodde på Valler i Østre Bærum, en gård jeg ikke kan se at han har brukt selv. At Christoffer i 1640 bodde på Hobøl og da skattet for denne parten stemmer bare ikke. Det er i det hele tatt noe konturløst over Christoffer - kan han ha vært vanfør eller liknende?For få år siden skrev jeg to artikler med utgangspunkt i Vestby i første halvdel av 1600-tallet: 'Fra Store Rud i Askim til Vestby i Enebakk' (Runar 2/2002, rettelser i nr 1/2003) og 'En trøgsting på 1600-tallet fra vugge til grav' (Runar 1/2003). I den første artikkelen kræsjet noteapparatet fullstendig, og den daværende redaksjonen hadde dessuten sløyfet korrekturlesing, men med en viss godvilje lar det seg gjøre å lese artikkelen. Begge heftene befinner seg på Riksarkivets lesesal på Sognsvann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.