[#41878] Bua (Sveio) slekt.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Erik Matsson (sønn av Mads Jonsson Dall og Adelus 'Alis' Torsteinsdtr Berøen, sønnesønn av Jon Gauteson Dall og Elin Eriksdtr Orm) ble gift med Ingeleff Bua. De hadde sønnen Rasmus.Hvem var Rasmus' kone?Hvilke andre barn hadde evt Erik og Ingeleff?Rasmus hadde sønnen Endre f. ca 1623 og gift 2. gng med Anna Hansdtr Strömöen, se skifte etter Anna her [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=arkiv&temanr=41865&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=1&antinnlegg=3#anker>Lenke og etter sønnen Johannes her

[Gjest Roger Fossum]

Sveio II, side 131:5. Rasmus Erikson Bua f ikr 1590 d ikr 1630. Gm Brita Endresdtr. Våge søre. Born: a. Endre g Bua. b. Ei dotter som vart g andre gong med Knut Vikse, truleg i Skåre. c. Marta g Lyngholm. Brita seinare gm Paul P. Bua.Rasmus var brukar saman med stykfaren frå ikr 1620 til 1624. Seinare brukte han heile garden til han døydde. Han åtte halve garden som var odelsgods. Den andre helvta var og odelsgods i 1626. Rasmus åtte og 1 pd. smør 4 spann korn i Tråvås.Mvh Roger Fossum

[Gjest Roger Fossum]

Sveio II, side 130.3. Erik Matsson Sveio av Dahl eller Sleeætta, d før 1601. Kona heitte Ingeleiv. Kjende born: a. Rasmus Bua. b. Erik Gard, Karmøy. c. Kona til Engjel Nordskog ?I 1624 åtte nemlig Rasmus Bua 1/2 l. smør 3 våger korn som er ein brorpart av det Erik åtte i Bua, og Engjel Nordskog åtte 1 spann smør 3 våger korn som svarar til ein systerpart av Erik sin part. Erik åtte 3/4 av garden i 1590. I 1617 åtte Ingeleiv 2 1/2 spann korn i Sørstokke i Ryfylke. Ingeleiv var brukar til ikr 1602.Når det gjelder Endres første kone så er hun ukjent.Mvh Roger Fossum

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tør jeg gjette på at Endres 1. kone har vært en Chrsti...Chrsti kan ha vært første datteren til Endre og Anna (Endres 2. ekteskp), dessuten het en av døtrene fra 1. ekteskap Chrsti. Finner ikke dette jentenavnet i verken Dall-slekten, men det kan jo ha vært i Ingeleffs slekt.

[Gjest Arnfrid Mæland]

1645-1646 er Poffuell og Brite brukere på Bua, de har datteren Karren, tjenestefolk er Erich og 'tou pigr'. På det andre bruket er Hans og Karen.I 1563 er en Gunder bruker på Bua, kan det være Ingeleivs far?

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Ingeleiv er et navn som er mest brukt i Hardanger (indre og ytre)så kanskje er hun eller foreldrene der fra? Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Her var det mye interessant, hadde ikke alle disse opplysningene. Rasmus Eriksson Bue og Brita Endresdtr Våge Söre var blant mine 7. tipper. Hennes far var Endre på S. Våge, det skal stå noe om han i Sv. II, s. 310. Jeg går ut ifra at hans opphav var ukjent, likeledes hans kone?Etter det jeg har så vet man heller ikke hvem som var mor til Anna Hansdtr Straumöy: ' Det er uråd å seia kven av borna som er av første eller andre kullet. 1. Gunnar (1655) g Kinn. 2. Anna g Bua. 3. Marta g Tjernagel, nordre. 4. Simon (1690) g Fylkesnes i Bømlo. 5. Lars (1661), var i Kjøbenhavn i 1696. 6. Hans g Fagerland. 7. Brita 8. Ingebrigt. REFN: SV I: 206'

[Gjest Norodd Hagenson]

Joda, vi kan utlede hvem som var mor til Anna Hansd Straumøy. Men Simon Steinsbø har ikke gjort det.Barna til Hans Olson Straumøy deler seg aldersmessig i to kull. Vi finner mye ut fra aldersoppgaver, og vi kan i tillegg studere alderen på barnebarna.Med første kona Brita Gunnarsd hadde Hans barna: Anna ca 1656 - 1721, Gunnar ca 1655 - ca 1695, Hans ca 1656 - 1736, Lars ca 1661 og Marta som var død før 1695, men hadde da to sønner og en datter. Det er forresten litt rot i bygdeboka når det gjelder Marta, på grunn av navnelikhet: Vår Marta var gift med Peder Torbjørnson Kvalvåg og bodde på Nordre Tjernagel. Men hun kan ikke ha vært gift andre gangen med Albert Pederson Brokanes fra Svalland. Den Marta som ble gift med ham, døde 1824, 72 år gammel og hadde vært gift første gangen med Peder Nilsson Kvalvåg / Nordre Tjernagelneset (ca 1756 - 1800).Med andre kona Kristi Ingebriktsd Økland hadde Hans barna: Brita, Ingebrikt og Simon ca 1690. Selv om vi ikke har alder på Brita og Ingebrikt, peker oppkallingen opplagt mot andre kull.Et annet moment som veldig klart peker på at Anna må være av første kull, er at ellers ville Endre ha giftet seg med sin søsters datterdatter.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Takk skal du ha Norodd, her må jeg nok rydde litt opp, forstår jeg.mvh Kjellaug

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Jeg fikk også en rydde jobb her. Ser at Peder og Marta hadde en sønn kalt Hans Lunde (Stord).(Kilde Sveio II, side 101, nr. 5) Kan det være han som ble gift med Thora Rygsdtr.på Lunde i 27.11.1735. Hun døde i 1763?(alder ukjent) Hans var sannsynligvis gift 1 gang med Kari Gregoriusdtr. Lunde som døde i 1731 37 år og 10 mnd gammel. Hans Lunde hadde barna Marte f.1726, Guri f.1726, Anne f.1728, Hans 1731. Videre hadde han Kari f.1738, Hans 1745 og Guri f.1747.Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hvem av Endres søstre var bestemoren til Kristi Ingebrigtsdatter Økland?Mvh Arnfrid

[Gjest Arnfrid Mæland]

På 1600-tallet var dette loven om ekteskap mellom mann og søsters barn/barnebarn:'2. Brødre og Søstre maa ej komme sammen i Egteskab, enten de ere Fuldeller Halv-Sødskinde; Broder maa ej heller tage til Egte Søsters, eller Broders, Daatter, ej heller nogen af dem, som af Broders, eller Søsters Børn avlis i hvor vit de sig nedstrække kunde. Ei heller maa Søster til Egte bekomme sin Broders, eller Søsters, Søn, ej heller nogen, som avlis af dem, i hvor vit de sig kunde nedstrække.'

[Gjest Norodd Hagenson]

Simon Steinsbø: Gards- og ættesoge for Sveio, bind II, side 131 og bind I side 107:Endres mor Brita Endresd var gift andre gangen med Paul Pederson fra Førde i Sveio. Deres datter Marta var gift på Indre Økland med Ingebrikt Årsteinson og hadde datteren Kristi som var gift med Hans Olson Straumøy.Så har vi et annet spørsmål: Hvor var Hans Olson Straumøy i 1645. Jeg har ikke sett ham i koppskatten. Jeg vil gjette på at han kommer fra Etne eller deromkring, basert på at hans søsken bodde innover der.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Dette var interessant! Hvor bodde Brita Endresdtr da hun fikk datteren Marta med sin nye mann?Vet man noe mer om Ingebrikt Årsteinson?mvh Kjellaug

[Gjest Roger Fossum]

Her har du Ingebrikt Årsteinson LenkeMvh Roger Fossum

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Takk skal du ha Roger, her var det mye interessant og jeg fikk linket sammen flere personer i min data!

[Gjest Norodd Hagenson]

Brita Endresd og Paul Pederson bodde på Bua fra 1631, så hun ble gift med ham kort tid etter at Rasmus var død og bodde sammenhengende på Bua.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Takk for opplysningen, da ble altså dattera födt på Bua.

[Gjest Norodd Hagenson]

Det var også en datter Kari, men henne ser vi ikke mer til etter 1645: Lenke

[Gjest Bjarne Hollund]

Til (15) linken til Ingebrigt Årsteinson. Det opereres med Ingebrigt Taraldson Vorland som far til Årstein Ingebrigtson Økland. Dette bygger på en passus fra Simon Steinsbø om at Ingebrigt Andal og Ingebrigt Årsteinsom må tilhøre samme slekt. Det på basis av at Ingebrigt Andal eide deler av nedre Vihovde og Årstein Ingebrigtson eide noe av øvre Vihovde. Det er ingenting som indikerer at Ingebrigt Andal hadde en sønn som het Årstein.For å finne Årstein Ingebrigtson sin far må vi antagelig til Habbastad på Bømlo. Årstein Ingebrigtson eide halve nordre Habbastad og den såkalte 'Slee/Dall'-slekten den andre halvparten. Årstein på Habbastad betalte såpass med skatt for jordegods i 1563 at han kunne eid både halve nordre Habbastad pluss litt til.Spørsmålet er om han hadde en sønn eller svigersønn som het Ingebrigt, som kan være Årsteins far. Eneste Ingebrigten jeg har funnet som mulig kandidat, er en Ingebrigt nevnt på Hjelmeland i Kvinnherad i 1563-1603. Han koples til det faktum at Årstein Økland står som eier av en part i Landa i Kvinnherad, som ellers eies av etterkommere etter Greip på Landa. En Ole Hjelmeland hadde odel i Landa.Min teori er at Ingebrigt er etterkommer av Greip på Landa og gift med datter av gamle Årstein på Habbastad med sønn Årstein Ingebrigtson Økland.Men for all del dette er også bare teorier og ikke bekrfetet på noen måte. Men stryk Ingebrigt Taraldson Vorland som far til Årstein Ingebrigtson Økland.MVH Bjarne

[Gjest Roger Fossum]

Du har rett i at det bygger på Steinsbø’s teori, og jeg er helt enig i at det burde ha stått, muligens sønn av Ingebrikt Taraldsen Vorland, dette er rettet opp nå. Jeg er derimot ikke helt enig i at han ikke kan være faren. Og hvorfor skulle Ingebrikt Andal (sønn av Paul Ingebriktsen Vorland) ha en sønn Årstein ??Det er heller ingenting som sier at Årstein Habbastad i 1563 er i slekt med Årstein Ingebriktsen Økland. Riktignok har vi navnelikhet og hans gods kan selvfølgelig ha vært i Habbastad, men det behøver det slett ikke å være. Foruten din egen teori om Ingebrikt Hjelmeland, så er det også en mulighet for at Årstein Habbastad nordre i 1563 er identisk med «Østenn Habustadt» som er nevnt som bruker i 1590 på Habbastad søre. Kan han ha vært en onkel av Årstein Ingebriktsen Økland ?? Dvs at han het Årstein (Østenn) Taraldsen og var sønn av «Tharaldt po Habast» som var bruker i 1563 på Habbastad søre ?? Men som sagt er dette bare en av mange teorier jeg arbeider med.Dette blir vel litt utenfor temaoverskriften, (derfor legger jeg det utenfor dette temaet), men ettersom det i (1) nevnes Adelus 'Alis' Torsteinsdtr Berøen, og vi her har vært inne på Habbastad og Vorland, tar jeg med en teori jeg arbeider med. Kan vi kople Årstein Øklands svigermor, Anna Lauritsdatter som eide i Habbastad nordre samt Børøyætta til 'Slee/Dall'-slekten ? LenkeMvh Roger

[Gjest Bjarne Hollund]

Enig i at vi tar denne diskusjonen utenfor dette temaet Bua (Sveio) slekt. For øvrig var Ingebrigt Andal feilskrift for Ingebrigt Vorland, beklager.Men vi bør gi klart uttrykk for både Årstein Habbastad-sporet og Ingebrigt Taraldsen Vorland er rene gjetninger, nesten uten holdepunkt i fakta.Ellers har du mange spennende tanker om andre slektskapsforhold her som jeg også har fundert litt på og kommer tilbake til dette til deg privat.MVH Bjarne