Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Astrid Ryen

[#41982] 'Dragoun af Livcompagniet'

Recommended Posts

Gjest Astrid Ryen

En av mine aner i Stjørdal NT ble i 1760 trovet ved Værnes og oppgis å være Dragoun af Livcompagniet.Store Norske sier følgende: På midten av 1700-tallet gikk betegnelsen (dragon)over på soldat som kjempet til hest med blanke våpen (?) og til fots med skytevåpen, etter hvert i det såkalte lette kavaleri. Er det noen som kunne utdype dette?Hva er et Livcompagnie? Der har jeg selv ingen peiling!Mvh Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

I første linje skal det stå trolovet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan O.K. Johnsen

En avdeling hadde flere kompanier. Kompaniet som hadde ansvaret for avdelingens fane (eller standart som det heter i kavaleriet) ble kalt livkompani. Dette kompaniet sto nok slik i en særstilling med tanke på innsats og kvalitet. Avdelingsledelsen var nok også knyttet til dette kompaniet. Med blanke våpen menes de såkalte ”sidevåpen”. Det vil si 1-hånds stikk- og huggvåpen som kårde, pallask og sabel. Kavaleriet eller det lette kavaleri kjempet primært ”oppsittet” på hest, men dragonene kunne selvsagt også kjempe ”avsittet” dersom det var det hensiktsmessige. Kavaleriavdelinger må kunne betegnes som eliteavdelinger. Din ane tjenestegjorde trolig i Nordenfjeldske Dragonregiment som du finner en hel del om på nettet. Kan ellers anbefale boken 'Kavaleriet i Norge 1200 - 1994' av Åke F. Jensen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Takker så mye! Dette var nyttig informasjon for å sette seg videre inn i temaet. Og jeg har tre aner til i Stjørdal som var dragoner i 2 halvdel av 1700-tallet. Dermed er det klart jeg må vite mer!Mvh Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

På den tiden var regimentssjefen også offisielt sjef for livkompaniet (han ville ha en stedfortrende kompanisjef med grad kapteinløytnant). Tungt kavalleri, dvs. som hadde harnisk (panser omkring brystet) og hjelm og sloss med lanse til hest hadde Norge på 1600-tallet, men ca. 1700 ble det bestemt at tungt kavalleri kun skulle være i danske hær og ikke i norske, og at dansk tungt kavalleri skulle fraktes til Norge hvis det trengtes (det skjedde f.eks. i 1718), mens den norske hær kun skulle ha lett kavalleri (dragoner). Jeg er litt uenig i det Jan skriver, da de fleste kilder skriver at dragoner på 1700-tallet for det meste kjempet avsittet, dvs. til fots, og brukte hestene mest til transport (dette fordi de var svært sårbare overfor infanteri uten lanse og uten harnisk/hjelm). Oppsittet ville de mest bli brukt hvis fienden fikk panikk og flyktet, da kunne de bokstavelig talt brukes til å nedsable den flyktende fienden (flertallet av de som ble drept i kamp på den tiden var soldater som flyktet og som ble hugget ned bakfra med sabel av forfølgende kavalleri, det har man bl.a. sett i massegraver ved slagfelt, de fleste døde hadde sabelhugg i hodet)..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Takk til deg også, Per, for god orientering. Jeg har googlet meg frem og fant bl a en interessant beretning om krigen nordenfjells 1718 og opptakten til denne, fortalt av en som var med. Her er det snakk om Det Trondhjemske Dragonregiment og Det Tr. infanteriregiment. Jeg går ut fra at det Trondhjemske her er synonymt med det Nordenfieldske? Dette har jeg printet ut og skal lese det når jeg blir litt mindre forkjølt.I 1801 er faktisk tredelen av landets dragoner å finne i Nord-Trøndelag, og disse må vel da høre til i Det Nordensfjeldske DR uten at dette er sagt eksplisitt i FT. Det er også lokale 'Compagnier' som det melhuusiske, sparboiske, strindenske etc. Mange fra Det Nordenfieldske infanteriregiment i 1801 ser ut å befinne seg i Fredrikstad.Dragonene i 1801 ser naturlig nok til å være i sin beste alder - 20/30 - årene. De er ugifte yngre bondesønner, tjenere eller gifte og da husmenn med jord. Jeg har jo sett i kirkeboka at de ble gift med 'tilladelse fra Sessionen'. Fantes det noen aldersgrense oppad for slike dragoner? De hadde sikkert ingen muligheter for avansement eller?En av 'mine' dragoner i Stjørdal, gift som dragon under Sejersteds compagnie i 1782, var i 1801 50 år og en fattig husmann som hadde de fleste av sine mindreårige barn som tjenere rundt omkring i Stjørdal. Jeg tror verken han eller kona er fra Stjørdal, så jeg tenker på sikt å oppsøke militære ruller. Hvilke opplysninger får jeg der? Står det f. eks når/hvor dragonen ver født? Hvilken annen informasjon kan jeg vente å finne?Mvh Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.