Gå til innhold
Arkivverket

[#42116] Bernhoft ny/gammel slekt


Gjest Trygve Kikut
 Del

Recommended Posts

Gjest Trygve Kikut

Har lest litt i Emilie Bernhoft sin slektsbok. Hun skriver at hun ikke kan med sikkerhet si at den eldre Bernhoft slekt som forsvinner i Trondheim, er i tilknytning til den nye (som dukker opp omtrent samtidig). Boken ble jo skrevet på 1800-tallet, så mitt spørsmål er om det er noe nyere viten om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde supplere med navn og levetid for de individer som representerer 'den siste av den eldre' hhv. 'den første av den nye' Bernhoft-slekt som det er snakk om her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trygve Kikut

Vell... Vanskelig å gi noen navn, da det er flere som Emilie Bernhoft (forfatteren) knytter til en tidlig Bernhoft slekt (ca. 1400-1563). Men den 'nye' slekten begynner med en Hans (Johannes) Andersen Bernhoft f. ca. 1550 d. 17/4 1619 i Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Sannelig. Det viser hvor meningsløst det er å nedlegge arbeidskraft i å svare utførlig i debattene. Man finner jo ikke trådene igjen etterpå. Og debattene må starte på null igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Da må det vel startes på ny? Med riktig overskrift denne gangen.Ut fra årstallet 1563 er det muligens Kristoffer Eriksen gm Adelus Trondsdatter Benkestokk som er den siste i den gamle Bernhoft slekta. MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Niels Hegge

Ved søk på Internet på Anders Einersen Bernhoft finner jeg at en del hjemmesider har med Anders. Noen viser også til hans mor og hennes aner. Det er som vanlig sparsomt med kildeanvisning. De fleste har ingenting eller viser bare til andre hjemmesider eller informasjon fra andre personer.Ved søk på 'Skjønnebølle' får jeg bare treff på Vigerust og Nermos sider. Nermo på sin side refererer til Vigerust, Jeg ser at det dokumentet som det vises til har den spennende tittelen 'Sl.t. Skjønnebølle, Rostvig, Bernhoft' , Forel. manus (2000). Er dette manuskript publisert?Jeg håper de som har kunnskap om dette tar seg tid til å dele med oss andre som tørster etter kunnskap, men ikke vet hvor vi skall lete.Niels

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg kjenner ikke til at slekten Bernhoft på 1600- og 1700-tallet har tilknytning til adelsætten på 1500-tallet. (Den sistnevnte slekten brukte heller ikke navnet Bernhoft, etter det jeg vet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trygve Kikut

Det ser ut til at det går i slektsnavn som Schønnebøl og Benkestokk i den eldre Bernhoft slekten. Den enste jeg kan se som Emilie Bernhoft har tillagt navnet Bernhoft i den eldre slekt er Christopher Erikssøn (Bernhoft)som giftet seg inn i Benkestokk slekten og muligens skaffet seg rikdom gjennom det.Men det virker som om de dokumentene som forbinder den eldre slekt og den yngre, kanskje har gått tapt? (eller ikke har blitt oppdaget enda)Ps: Jeg fant en diskusjonstråd med stavemåten Schønnebøl :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.En liten reservasjon med henhold til slektsnavn på Kristoffer Eriksen.I en rettssak i 1650 i Kvinnherad henvises det til en til en dom på Bergen rådstue fra 1569, mellom Amund Larsen 'och Fru Adelus, sl. Christopher Chrukhaus. [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=arkiv&temanr=11994&sok=Sunnhordland+Tingbok&startnr=&antall=&spraak=&nr=1&antinnlegg=2#anker>Lenke - og

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
Gjest Tore H Vigerust

Som jeg nevnte for over to år siden, er det ikke kjent at Christoffer Eriksen anvendte slektsnavnet Bernhoft. Dette navnet er en forkortelse eller fordanskning av det tyske Berenhaupt, som betyr bjørnehode. Navnet viser til våpnet, som inneholder tre bjørnehoder. Forskere på 1800-tallet, som oppfant navnet Bernhoft, har observert våpnet og derfor delt ut navnet til denne Christoffer Eriksen. Christoffer selv var sønn av Erik Hanssen, borgemester i Middelfart på Fyn, som fikk våpenbrevet med frihet og frelse, dvs i adelspatentet, av kong Hans i 1503. Det er ingen grunn til å ta til følge at navnet Kruckow dukker opp i en sak fra 1650, nesten 90 år etter Christoffers død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tore (12)Det er litt merkeleg dette, men eg meiner bestemt at du for eit par år sidan, i ein eller annan debatt stadfeste at Bernhoft (truleg Erik Hansson) opphavleg tilhøyrde Kruckow-ætta. Eg har fleire gonger leita etter dette utsegnet, utan å finna det att, så om du sjølv heller ikkje kan hugsa det, så blir det vel som å leita etter nåla i høystakken.Samanhengen som utsegnet kom i hugsar eg heller ikkje sikkert, men det var ein meddebattant (nokon som sjeldan deltek trur eg) som kom med eit utsegn av typen; 'Når NN vert omtala som 'slik og slik' i forhold til den og den personen, så måtte NN også vera ein Kruckow. Du bad om nøyaktigare kjeldetilvising, noko du fekk. Litt seinare kom du att og stadfesta at når dei to vart omtala på den måten så måtte Bernhoft opphavleg da vore ei grein av Kruckow.Vonar at dette kan friska på minnet ditt, men har ikkje større von om at det vil lukkast. Kanskje det er andre som også hugsar dette?Eg går ut frå som sjølvsagt at kunnskapen om adelspatentet som Erik Hansson fekk i 1505 har vore kjent kunnskap, også for eit par år sidan? Er opphavet og avkommet til Erik ('Bernhoft') elles kjend?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan ha argumentert på følgende måte:Det fantes en Kruckow-slekt på Fyn på 1500-tallet. Denne slekten førte et helt annerledes våpen enn kruckow i Norge - og slekten Kruckow i Norge førte samme våpen som Kruckow i Vorpommern (like ved Anklam). Dermed ser det ut til at den danske slekten har arvet navnet via kvinneledd (såfremt våpnet deres arves i mannsledd). Og siden Kruckow-navnet kan være arvet i kvinneledd, kan det også tenkes at Erik Hansen i Middelfart på Fyn, med våpnet tre bjørnehoder, kunne ha arvet Kruckow-navnet via kvinneledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tore (14)Takk for svaret!Argumentasjonen din her er jo grei nok, men det var knapt denne du brukte i den tidlegare debatten som eg refererer til. Der sa du deg vel ganske enkelt samd ved vedkommande som kom med framlegget om at Bernhoft måtte vera ei grein av Kruckow. Truleg kjem vi ikkje lenger med dette om det ikkje let seg gjera å finna att debatten.Elles undrast eg på om du ser det som utenkjeleg at denne Erik Hansson i Middelfart kan vera ein eldre bror av Finn Hansson (Rostvig). Om vi tenkjer oss at Margrete Ivarsdotter g.m. Erik Andersson på Fit var født kring 1440, då kunne ho i teorien få born fram til 1490.Så vidt eg hugsar var det kring 1471 at Absalon hevdar at Erik og Margrete budde på Fit. Om vi da tenkjer oss at Erik døydde rett etter dette og at Margrete fann seg ein ny mann, nemleg (dansken?) Hans Jensson. Sidan den forrige mannen til Margrete bar namnet Erik, så burde vel den førstefødde i det nye ekteskapet få nettopp dette namnet, altså Erik Hansson.I tilfelle samanhengen skulle vera slik, så vert jo Christopher Eriksson (Bernhoft?) og Adelus Trondsdotter Benkestok til Hananger svært nærskylde, samtidig som slik skyldskap også kan forklara kvifor ekteskapet kom i stand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Ja, det må være den. Altså at Christoffer Eriksen til Hananger (tre bjørnehoder) kunne ha vært vært oppkalt Kruckow etter den fynske Kruckow-slekten (med hummerkloen) og via kvinneledd, f eks via hans mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til (17)Ja, det kan neppe vera nokon annen debatt eg hugsar. Tusen takk for at du fann fram til rette debatten. Tores svar var ikkje akkurat slik eg hugsar det, men han seier seg i alle fall samd i at Kristoffer Eriksson ('Bernhoft') som døydde i 1563 vert kalla Kristoffer Kruckow i 1650. Forklaringa på denne namnebruken kan sjølvsagt diskuterast og det finst nok fleire løysingar enn den som Tore skisserer.Eg går ut frå at når Kristoffer, i ettertid også har vorte tillagd namnet 'Bernhoft' el. '3 bjørnehoder', så kjem det av seglbruken hans. Tore har mest tru på at Kristoffer kan ha teke Kruckow-namnet i bruk frå ei dansk kvinneside, medan løysinga som eg har skissert inneber at både Kruckow og 'Bernhoft' kjem frå mannsida og at Kruckow er den norske ætta. Eg vil tru at det også er fleire tenkbare løysingar på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Om ein les Kvitrud sin artikkel om Kruckow grundig, så vil ein m.a. finna følgjande; 'I 1462 (Akershusregisteret, nr 1675 s 111) ga kong Christian beskjermelsesbrev til Hans “Krussekop”. Utgiverne har gjettet på at det var Hans Kruckow, men det er svært tvilsomt.Edvardsen (BHF, 1949/50, s 127) opplyser på 1600-tallet at Hans Kruckow i 1483 kronet kong Hans. Opplysningen ser svært merkelig ut, og kan neppe være rett! Det kan likevel ha vært en annen Hans Kruckow (sønnen?).' [url="http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/kruckow.htm>http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/kruckow.htmDet er ikkje så enkelt å tolka desse opplysningane, men det kan jo tenkjast at det faktisk var to eldre Hans Kruckow? Det er jo også ein Hans Kruckow som er opplyst at var gift med ei dansk kvinne, nemleg Anna Barsebek. Brevet er frå 1447 Lenke Kru%Den yngre Hans Kruckow er kanskje identisk med denne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

jeg har nevnt repertoriet tidligere - en velkjent dansk kildeskriftserie med dokumenter for tiden 1450 til 1513 (etter hva jeg husker), omlag 9 tykke bind. Her finner man garantert kildestoff om Christoffer Eriksens far, borgemester Erik Hanssen i Middelfart og kanskje mere om hans slekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk for tipset Tore!Eg går ut frå at det du kallar repertoriet er eit trykt bokverk som eventuelt kan lånast på bibliotek? Elles verkar det jo litt rart at ein person som vart adla i Danmark (Borgarmeister Erik Hansson i Middelfart) ikkje er omtala/utgreidd i i den danske genealogiske litteraturen.Eg går ut frå at verken det danske diplomatariet eller repertoriet er digitalisert slik vi har i Norge?Skal tru om det finst nettstadar i Danmark der det går an å stilla spørsmål om middelalderslekter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.