Gå til innhold
Arkivverket

[#42200] Jon Gauteson Dall og Elin Eriksdatter Orm til Sveen; etterkommere


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Jon Gauteson Sveen var sønn av Gaute Ivarson Dall på Valen og Herborg Torbjørnsdatter. Elin Eriksdatter Orm var datter av Erik Ormson Vatne, Stord og Kristina Torsteinsdtr. Benkestokk.Jon og Elin bodde på Sveen (Sveio) Sunnhordland. De hadde flere barn, jeg har sett nevnt:Mads (Mads Jonsson Dall gm Adelus 'Alis' Torsteinsdtr Berøen),Erik (Erik Jonson til Ådland, Stord, gm prestedatter Susanna Pedersdtr ),Gaute (Gaute Jonsson Dall til Håland g.m. Bodil Andersdtr), Sverke (Sverke Jonson til Kjerland gm prestedatter Lisbet Christensdtr),Kirsten,Gro (Gro Jonsdtr Dall til Lokna gm sokneprest Palle Christensen Thrane),Margrethe (Margrete Jonsdtr til Haga på Jæren gm sokneprest Daniel Pedersen)og Berete (Berete Jonsdtr til Håland og Amland i Tysnes gm Oluf Gjermundsson Myklebust (Omvik eller Uskedalen?) i Kvinnherad).Kjenner man de videre etterkommere, og hvem er de nevnte etterkommerne av Jon og Elin i denne tingboken fra 1654 barna til?'Anno 1654 Den=12 May Waare vi effterschreffne Christen bertelsen Soren Schriffuer affuer Sundhordlehn, Peder Opdall, Berie Wermedall, Johans teigland, Tosten Reisem, Niels Sollem och Anders Stølle, loug Rettis Mend i Opdals Schibrede, forsamlet paa Amland i bete schibrede, Retten at betienne, Neruerinde bune lensmanden, Knud Johans: paa Schaden, Anlangende den Oddels Sag om forne Amland som Nest forleden den 4 Apr: Waar steffnt i Rette her paa aasteden, Jmmellem Joen branduig, Peder aaland Sampt Peder gouds. borger i bergen paa den Enne, Och Welb: Fru Karen Mouat till Orningsgaard Sampt Hendis Welbhed kiere børn paa den anden side, huilchen sag for sine aarsager schyld da bleff til i dag Optagen, Huor forskr: Joen branduig och Peder aaland nu frem kom for Retten, Och i Rette lagde effter schrne breffue Osh Documenter som(5b)alle bleffue Leste och paaschriffuet,1 Nemblig først Waaris gunstig och Welb: Hr. Slodz herris Vdstede Citation Dat: Bergenhus den 23 July Ao 1653 aff Joen branduig och Peder aaland offr Welbete Welb: fru Karen Mouat och Hendis Welb.hed kiere Welb: børn forhuerffuet, Anlangende 1 løb smør och 1/2 Hud i forne Amland, som der formeener dem her effter at børfølge,2 der nest Fremlagde Joen branduig och Peder Aaland Jt forseiglet Schiffte breff Vnder 12 Mends forseigling Daterit Hornelands tingstue, den 16 Febr: Ao 1609. Jmellum forne Joen och Peders S: faders forældre Naffnlig S: joen goutesen til Suein, och S: Hustru Elin Orm til lachne, Deris børn, och da Jblant andet formelder schiffte breffuet at Were falden paa Erich aalands Søsters: britte Joensdatters part, udj hiemegaffue i Amland 1/2 Hud, och udj arffue i bete Amland 1 løb S: Huilchet forn Erich Aaland effter bete Hans S: Søsters Dødelig affgang schall Haffue JndJemblet, fra Olle giermunds: paa Møchlebøst i Quindheretz schibrede,3 For det Tredie fremlagde de Een affgangne S: Jacob Hansens forrige lougmand i bergen Hans Vdstede dom Dat: Bergen den 25 Feb: 1650 Jmellum S: Carsten diurhus och Hans med dombs Mend paa den Enne Och Welb: bent Orning til Watnøe paa sen anden side affsagt, Anlangende at Welb: bernt Orning formeente sig at bør følge S: Erich Aalands effterlatte Oedelsgodz for penge, det Hannem der Vd Inden er fra Kiendt,4 For det fierde fremlade de Congl: Ma: Citation aff Welb: bernt Orning offuer S: Jacob hans: forrige lougmand forhuerffuet. Dat. Bergenhus den 23 Feb. 1652 Huor paa fanttes Schreffuet aff Peder Saxe, at hand aff hans Principale Waar befalet samme steffning at affslaa och dommen at lade bliffue Ved sin Fulde Macht anlangende forn S: Erich aalands effterlatte goedz,5 Och for det fembte fremblagde de en Contract Jmellum S: Welb: Erich Joens. til branduig och Olluf giermundsen paa Møchlebost i Quindherit, Dat. Møchlebost den 7 8bris. Ao 1600. Om Huis Oddels goedz som Waar effter S: Merite Joensdatter, Huilchen Contrect formelte at Olle giermundsen schulde Niude landschyld(6a)Och Anden Herlighed aff Haaland i Wigedals Kierche sogn ligende hans liffs tid, och det siden effter hans død at komme forn Erich Joensen och hans Arffuinger till Vden Modsigelse och penge Spilde, Huilche forskr Breffue och Documenter de formeentte at Vere Noch till Opluisning och Widnisbuird at bete 1 løb S: och 1/2 Hud bør følge dennem och deris Arffuinger Och effter samme Documenter och Steffningers Jndhold Waar Endelig domb begierende.Der Jmod at suare Møtte Welb: Erich Orning till Øster Eide, Och Ved sin tienner och fuldmechtig Wel Acht Rasmus Rasmusen lod i Rette ligge Jt Welbeseiglet pergaments Kiøbebreff aff Peder goudesen Vdgigguet med S: Welb: Jørgen brochenhusis och Welb: Axell Mouats forseigling och Vnderschriffning Dat: Christianshaffn den 17 sbr. Ao 1631. liudende paa 2 løber smør och Een Hud i Storre Amland, Huilchen Hand formeente at Vere dem Noch til befrijelse Jmod forn Joen branduigs och Peder Aalands tiltale, saa lenge samme Kiøbe breff Staaer Ved Macht, Med fleere Ord och tale parterne Jmmellumb faldt.Da Effter til tale giensuar och denne sags beschaffenhed, Saa Och Effterdj at for berørte i Rette lagde schifftebreff Wdtrycheligen formelder at der Jche er kommer paa Peder goutesens S: Fader fader S: Joen goudesens part Vden 1 løb Smør och 1/2 Hud i bete Amland, Och Peder goudsen har dog Sældt S: Welb: Erich Ottesen 2 løb S: och 1 Hud i forn Amland, Saa hand har Soldt 1 løb Smør och 1/2 Hud Jbm. Meere End som Hannem til Komb, Da efftersom hand Jche har Weret berettiget meere i bete Amland End 1 løb smør och 1/2 Hud, Mens aff schiftebreffuet Er faris at den anden halffue part er falden paa S: Merite Joensdatters part, Och nu Jche befindis nogen Nermere at Were den part berettiget End forn Joen och Peder med(6b)deris Med Arffuinger, Thj Wiste vi Jche Rettere her Vd Jnden at Kiende, End de Jo her effter bør samme halffue part i forn Amland, Nemlig 1 løb Smør och 1/2 Hud at følge, med mindre Nogen aff Deris med Arffuinger sig der til bedre Ret at Haffue beuiser, Och det effter K: B: 10 och 13 och A: B: 12 Capiteles Effterdj Hans Kiøbe breff Jche Kand staa Ved Magt.'MVHArnfrid Mæland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roald Sjursen

Hallo Jeg kjenner lite til det som står i tingboken, men om Margrete sine ektemenn står det i bygdebok for Moster (Bømlo 3) på side 98 om Daniel Pedersen.Daniel Pedersen var son av føremannen presten Peder Lauritzen:Andre kona til herr Daniel må ha vore Margrete, dotter til Jon Gauteson til Sveen, av den lågadelege Slee-ætta. Ho var ekkja og hadde born da herr Daniel fekk henne. Margretet skreiv seg til Hagom og Haga, og for dette jordegodset skatta herr Daniel, og det er sagt at det var på vegne av stykborna.Med Margrete fekk Daniel ei dotter, Sara, som må vera født tidlegast ikr. 1615, helst nokre år seinare. Ho fekk eit barn med Ola Løkling i 1663. Meir veit ein ikkje om henne.Margrete vart truleg oppattgift med Knut Sjurson Notland.Om Knut står det på s 392 i samme boka m.a.I ei sakefallsliste fra 1629-1630 står:' Knud Nøtteland for hannd Sin feste Preste Ennke før brullupedt haffuer besoffuedt, Pennge 16 Rdl.' (i bot).Far til Knut skal være Sjur(Knutson)på Alsvåg.Mvh Roald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Takk Roald,det betyr at Margrethe, iflg bygdebok for Moster, var gift tre ganger: 1) ukjent 2) Daniel Pedersen 3) Knut Sjurson Notland. Hun hadde datteren Sara med Daniel; Sara f etter 1615 og som fikk et barn med Ola Løkling i 1663. Knut og Margrethe ble trolig gift rundt 1629-1630, ihvertfall hadde Knut 'besoffuedt' henne før bryllupet.Hvilke andre barn kan Margrethe hatt? Hvem kan hennes første mann ha vært?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Merite Joensdatter i Tingboken må vel være den jeg har nevnt for Berite Jonsdatter (1):'Och for det fembte fremblagde de en Contract Jmellum S: Welb: Erich Joens. til branduig och Olluf giermundsen paa Møchlebost i Quindherit, Dat. Møchlebost den 7 8bris. Ao 1600. Om Huis Oddels goedz som Waar effter S: Merite Joensdatter, Huilchen Contrect formelte at Olle giermundsen schulde Niude landschyld Och Anden Herlighed aff Haaland i Wigedals Kierche sogn ligende hans liffs tid, och det siden effter hans død at komme forn Erich Joensen och hans Arffuinger till Vden Modsigelse och penge Spilde, Huilche forskr Breffue och Documenter de formeentte at Vere Noch till Opluisning och Widnisbuird at bete 1 løb S: och 1/2 Hud bør følge dennem och deris Arffuinger Och effter samme Documenter och Steffningers Jndhold Waar Endelig domb begierende.'Dette betyr vel at Berite/Merite og Oluff var barnløse... Er det korrekt at Berite døde ca 1609?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er sogneprest Daniel Pedersen (g.m. Margrethe Jonsdotter) samme mann som var kapellan i Høyland (Lista ?) og sogneprest i Lista 1602-1630, død i Vanse Lista 1630 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(1:) Herborg Torbjørsdotter var vel Jon Gautessons farmor, ikke mor ? Jon's mor var såvidt jeg vet Guri Finde/Finne. (Hvem var forresten hennes foreldre ?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

(7) Ja det har du så sannelig rett i, Per, det var selvsagt en skrivefeil, Guri er korrekt, datter av Peder Finne og Ragnhild Darre, iflg mine notater, var Jons mor. Hvem var forresten deres foreldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roald Sjursen

HalloPrest Daniel Pedersen på Finnås er nok ikke den presten du omtaler i (6) Per, da DP på Finnås er prest der fra 1598 til han dør.Mvh Roald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Fant dette på 'slektsforskning' (Roger Fossum):'Daniel Pedersen. Det er ukjent når han er født, men Daniel var prest fra 1598 til han døde på Finnås i 1628. Han var gift 2 ganger.Første kona er ukjent, men de hadde barna: Sara Danielsdatter g.m. presten Peder Pedersen Aalborg, Stord. Hun døde tidlig. Peder som var klokker i Finnås. Andre kona til Daniel må ha vært Margrete Jonsdatter, datter av Jon Gauteson til Sveen, (Sveio), av den lavadelige Slee-ætta. Hun var enke og hadde barn da Daniel giftet seg med henne. I Skiftet etter faren sin, fikk Margrete i hjemmefølge 1/2 laup smør i Hagom i Strand i Ryfylke, i Haga på Jæren 1 vett korn og i arv 1 laup smør i Hagom, og i Haga 5 vetter korn, 1 spann og 8 merker korn, alt landskyld, og det var også odelsgods. Margrete skrev seg til Hagom og Haga, og for dette jordegods skattet herr Daniel, og det er sagt at det var på vegne av stebarna. Med Margrete fikk herr Daniel en datter, Sara, som må være født tidligst omkring 1615, helst noen år senere. Denne Sara ble oppkalt etter søsteren som da var død. Hun fikk et barn med Ola Løkling i 1663. Mer vet vi ikke om henne. Ellers så eide herr Daniel selv 1 laup smør i Fævoll, 4 pund smør i Einervoll, 18 marker smør i Bjelland, 1/2 pund smør i Dal, alle i Hjelmeland skipreie i Ryfylke. Dessuten 1/2 laup smør i Øvre Tjøsdal og 1 laup 1 pund og 6 marker smør i Heggheim, begge i Aardal skipreie i Ryfylke, og i Hardbakke i Suldal eide han 1/2 pund smør jordegods. I ei jordebok i bispearkivet er det oppregnet presten sine faste inntekter i 1598, utenom prestegården og det han fikk inn i offer og annet: I penger, 1 riksdaler 11 skilling. Smør: 15 1/2 lauper 1 pund. Huder: 9 stk. Korn: 26 1/2 tønne, 1 vett. Ost: 1 pund. Fe: 1 sau, 20 lam og 1 kje. Kobbaspekk: 3 våger. Det som han ikke brukte i husholdet måtte han selge.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

'Joen branduig och Peder aaland' (1), siste linje i første avsn. fra tingboken må være sønnene til Erik Jonsøn og Susanne Pedersdatter Brandvik.'Susanne var visstnok prestedatter' (Bakkevik), kan hun være av samme slekt som Daniel Pederssønn Finnås, kanskje søster?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

'Peder gouds. borger i bergen' samme sted i tingboken; hvem er det? I flg Bakkevik hadde Gaute Jonssønn en sønn Peder Gautessønn til Haaland og Amland. Ble han broger i Bergen? Er det denne (fra Ryfylke) Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

Peder Gautesson reiste odelssak sammen med Jon Brandvik og Peder Ådland mot Karen Mowat og barna hennes om halve Amland i 1654. Han var da borger i Bergen, og må ha vært identisk med den Peder Goutesen, Ryfylke, som tok borgerskap i 1647. Han må derfor ha bodd i Ryfylke en tid.Mvh Roger Fossum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge 1, side 501. (Håland).'Garden vart fyrste gong nemnd 1519, og var då einbølt. Adelsmannen Gaute Jonson (Dahl-Sle-ætta) skreiv seg til Håland 1591 og enkja hans budde her i 1598. Ho vart gift opp att med Aksel Aslakson, son av prestefrua til Tysnes. I 1631 kom garden i eiga til til Erik Orning. Son hans, Kristoffer Orning, skreiv seg til Håland (med ladegarden Amland) og hadde denne som adleg frigard frå 1645....'Side 508:Eigedomstilhøva'Ved deling av gamalt gods tilhøyrande adelsætta Smør 1557, fekk Erik Ormson til Vatna (Stord) utlagt 2 l. sm. 3 h. i Håland og 2 l. sm. i Amland. Dotter hans Elin var gift med adelsmannen Jon Gauteson til Sveen, og Jon vart nemnd eigar av Håland med Amland i 1570. Han døydde før 1578. Sonen Gaute skreiv seg til Håland og Amland i 1591. Enkja hans, då gift opp att, budde her kring 1600. Ifylgje skifte 1609 etter Elin Orm, enkja etter Jon Gauteson, åtte buet heile Håland med Amland. Sonasonen Peder Gauteson arva Håland med halve Amland, men selde 1631 til Erik Orning.....'Mvh Roger Fossum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Tingboken 1655 om Bård Aslaksens leyermål:'er for Vden Waar Neruerende Erlig och Welb: Mand Erich Orning till Eide grd. Christoffer Orning till Haaland Ko:Ma: Secreterer och Erlig och Manhafftig Mand Jacob due Ko:Ma: bestalttes ObristLeutnant aff Bergenhus lehn,Bleff for Retten fremført Baard Aslachsen paa Suein. som fengsligen Waar paagreben, for leyrmaall hand udj hans Echteschab Trende gange haffer begaaet, Nemblig med En quindfolch Wed Naffn Anne Jngemundsdatter som tiendte hennem Aufflede hand tuende børn En Søn och En datter som hand Selff for Retten Naffn gaff och bekiende Sammelidis bekiende hand at haffue besoffuet Jt quindfolch Som och haffde tiennt hennem Wed Naffn Kari Omundsdatter, som dog Endnu Jche Schall Were forløst det hand affWiste, huilchet Er scheed udj hans Echteschab Saa hand udi hans hustrue Anne Madzdatters Nererelse for Retten bekiende, Effter huilchen bete Baard Sueen hans Egen bekiendelse och groffue forseelse Ko:Ma: foget Erlig och Welforstandig Mand Jffuer Knudsen, Satte i Rette och formeentte att hand bør lide paa hans liff och hans boeslod at Were forbrudt Vnder Kongl: Ma: Huor Jmod Baard Sueen Jnttet haffde sig der VdJnden till befrielse at fore Wende, Men begierede at den gunstige Øffrighed hannem med liffuet och lidelig Straff Wilde benaade, Och Erbød sig gierne effter Yderste formue derfor till høyst bete kongl: Ma: at Wilde affsohne, Med huilchet Ko:Ma: foget Jche Wilde Were benøyet, Mens Waar der paa Endelig domb begierendes,Da Effter tilltale giensuar och denne Sags beschaffenhed, Och Effterdj forn Baard Aslachsen Jche(61a)fra gaar Menns Wed Staar frivilig forne groffue forseelse at haffue beganget, Thj Er der for aff Oss for Retten affsagt, at hand Effter S: Høylofflig J Hukommelse koning Christian den - 3 recesis 60 Artichell bør lide paa Lide paa(!) hans liff och Miste hans hoffuet, Och hans boeslod at Were forbrut Vndr Ko:Ma: Naar først ald beuislig gield och Schyld er betalt, som hand kand Were bort schyldig. effter M:B: 11 Capitell,'Men denne Anne Ingemundsdatter, har vi vært borti henne før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

KIRSTEN: Noen som har funnet ut hvem hun var gm og hva hennes to barn (som var arvinger i skiftet 1609) het?Et sted sier at Susanne Pedersdatter gm Erik Jonssønn Brandvik trolig var en søster av soknepresten Rasmus Pedersson i Tysnes, men var ikke han sønn av Peder Lauritsen på Finnås, slik at Susanne også var søster av Daniel. I så tilfelle var Eik og Margrethe gm hversine søsken, barna til Finnås-presten Peder Lauritsen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

En av de mest sentrale kildene til belysning av denne slektskretsen er en artikkel av H.J. Huitfeldt-Kaas: 'Bidrag til den norske Adels Historie', i 'Meddelelser fra Det Norske Riksarchiv' - Bind 2. Den finnes her: LenkeJeg har litt problem med å forstå at så få gidder å benytte seg av alle de verk som er lagt ut som digitale bøker i DA. At man ikke visste om denne artikkelen er egentlig ikke noen unnskyldning, for hadde man giddet å slå opp på Dall i det store fellesregisteret for Norsk Slektshistorisk tidsskrift, ville man fort ha funnet Lars Løbergs artikkel om samme slektskrets i NST 36, s. 143-157, som starter med nettopp ovennevnte artikkel, hvor han skriver: 'Hans artikkel er grunnleggende for alle senere fremstillinger om slekten'.For egen regning kan jeg imidlertid tilføye at på slektstavlen på siste side (164) av Huitfeldt-Kaas' artikkel er det noen feil, nemlig to barn av lagmann Guttorm Nilsen i Bergen som slett ikke er hans barn. Etterkommere og ektefeller til disse to er heller ikke helt riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.