Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anders Sevaldson

[#42270] Kunne prester gifte seg før reformasjonen?

Recommended Posts

Gjest Anders Sevaldson

Spørsmålet er altså om prester og andre av kirkens menn kunne gifte seg og få etterkommere i middelalderen. Og hva med biskoper?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

I den tidligste kristentida i Norge kunne geistlige gifte seg, men på 1100-tallet ble det forbudt. Forbudet ble imidlertid ikke etterlevd i praksis. Historikeren Erik Gunnes har redegjort meget godt for dette iGunnes, Erik: 'Prester og deier - sølibat i norsk middelalder', i (red.) Imsen, Reidar og Sandvik, Gudmund: Hamarspor. Eit festskrift til Lars Hamre, Universitetsforlaget (1982).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Ang. katolske presters giftermål i Norge i eldre tid: I kirkelig historie på Agder skrives det flere steder at pga utynning i folketall og prestestand i Norge etter de store pestepidemier (Svartedauen 1349) og flere andre på 1400-tallet - så hadde minst to paver i Roma gitt disp. for kirken til å tilsette gifte personer i prestestanden. Dette bl.a. fordi det var så få personer som kunne vigsles til prest, at man dat mått 'ta dem man fikk tak i', også gifte menn.mvh Knut Inge Apesland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Takk for raske og opplysende svar. Det virker som om det samme gjaldt for biskoper?Et annet spørsmål: Var det vanlig å få kirkelig embete i, eller i nærheten av, hjembygden, eller havnet prestene på mer eller mindre tilfeldige steder i landet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Fra historien er i alle fall lendmannen Munan Biskopsson kjent. Han skal dog være født omkring 1210, og det er mulig at forbudet ikke hadde blitt endelig nedfelt da. Alternativt kan Munan være født før faren ble biskop.Når det gjelder de pavelige dispensasjonene som Apesland refererer til (innlegg 3), er det muligens snakk om de dispensasjonene som ble gitt til å prestevie prestesønner. Det gjelder DN V, nr. 268 og DN VI, nr. 70 og nr. 77. Gunnes har visst henvisninger til enda flere liknende brev.Til det siste spørsmålet i innlegg 4: Jeg vet ikke. Jeg kan tenke meg at det er vanskelig å få sikker viten om det når det gjelder tida før reformasjonen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

Jeg tror det slett ikke uvanlig at katolske geistelige levde i et fast forhold med en kvinne her nord.Et godt eksempel er den siste katolske biskopen på Island. Han hadde mange barn med sin 'kone', og alle dagens islendinger (bortsett fra de som har innvandret i de siste 50-100 årene) skal visstnok stamme fra dette paret.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Magne Apelseth

Ein hadde også Tore biskopsson (Håkonsson) og Sigurd biskopsson (truleg ein Petersson). I tillegg fans det ei heil rad med prestesøner, som sjølvsagt då må ha hatt ein prestevigsla mann som far. I DN finnast det fleire diplom som syner kyrkja sin meir eller mindre suksessfulle kamp for sølibat for kyrkja sine menn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Sundseth

Hva med erkebiskop Olav Engelbrektson? Hadde ikke han barn? Var han gift?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Sundseth

Fru Øllegaard Hansdaatters Møderne Hendis Morfaders Fader war Erlig oc Welbr: Hæderlig oc Høylærde Mand Mester Olluff Engelbrechtßøn til Wiig den sidste Catholiske Ærchebiscop udj Trondhiemb, hand wndvigte Riget, hand war Welb: Engelbrecht Erichßøn Rustung til Helle, oc Welbr: Fru Margrette Oeden datter af Biercheland, en Bißpedatter af Stavanger af huad Slegt ved ieg iche. (Welb: Fru Maren Jørgenss datter Fæderne oc Møderne Slechte Linie oc afkom, etter Terkel Klevenfeldts kopi i Rigsarkivet, København)Her har vi altså både biskop og erkepiskop nevnt som fedre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nei, dette er tull og tøys.Du tror da virkelig ikke på innholdet i denne likprekenen hva angår leddene såpass mange generasjone rtilbake ? Isåfall, er du blitt lurt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Til innlegg 10: hvor mange generasjoner mener du er troverdige i Maren J. Staurs Aner?MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Sundseth

Til innlegg 10: Å være skeptisk til likprekener og andre anelister så langt bakover er nok både sunt og berettiget. Men kanskje sier det noe om katolske geistlige hadde mulighet til å gifte seg å få barn, eller om det var en utenkelighet på den tiden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Nei Bjørn, likprekener fra 2 del av 1600-tallet forteller ingen ting om den katolske geistlighets mulighet til å gifte seg i tiden før reformasjonen 150 år tidligere. Likprekenene fra 2 del av 1600-tallet forteller derimot om forestillinger og tildels stor kunnskapsmangel hos likpredikeforfatterne selv.Erik Gunnes har, som referert ovenfor, levert det beste bidraget til kunnskapen om sølibatets manglende etterlevelse i Norge i katolsk tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Til innleggene 12 og 13:”Så langt bakover” er et relativt begrep. Det er vel mer et spørsmål om hvor mange ledd av anene i likprekner som kan tas som reelle, og hvor mange av anene fra gitte ledd som må/bør bekreftes eller sannsynliggjøres med bruk av andre kilder.Nå sier da virkelig ikke Maren J. Staurs likpreken at parene som er ført opp i anene var gift med hverandre.At flere geistlige hadde friller, at noen var gifte, eller hadde vært gift, hadde barn og at samtiden var klar over dette er vel ikke å tro for mye. Problemet er å bekrefte at en gitt geistlig hadde barn (eksempelvis Erkebiskop Olav Engebregtsson). Ett lite knippe diplomer angående geistlige med friller som i alle fall noen av dem sliter med å kutte ut. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2372&s=n&str=>Lenke - Lenke - Lenke - Lenke - Lenke -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Kring 1400 skildra Teodorik av Niem, bisp i Verden, tilhøva i Norge slik:I Norge drikker klerker og legfolk like meget. Hvis de ikke får beruse seg i øl over mål og måte føler de seg ikke lykkelige. De drikker til de faller over ende. I dette land er det tillatt for biskoper og prester å holde friller, og når bispen reiser på visitas fører han kona si med seg. Prestens friller har rang i kirkene og ved selskaper foran andre fruer, endog foran riddernes.Sitert etter Olav Ødegård: Ættelinjer fra middelalderen, Stavanger 1959.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Magne Apelseth

Ei særs interessant hovudfagsoppgåve.Det kan virke som om det var høgstatus å få gifta seg i mellomalderen, og slett ikkje alle forunt. Lenke .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.