Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Jan Egil Larsen

[#42540] Sinclair og fron og Ingebrigt Svendsen?

Recommended Posts

Gjest Jan Egil Larsen

Først må jeg si at jeg er litt uerfaren med data og kildegranskning. Selv om interessen for slektsgranskning er her.Så til saken.Da jeg var guttungen fikk jeg høre det var Skotteslekt i meg. Sinclair sa min Far..Typisk.. når jeg skulle ha igjen noe som jeg hadde gitt bort. Desverre spurte og gravde jeg ikke noe mere. Nå i voksen alder har jeg spurt meg selv.. Hva mente han egentlig..Etter og ha jobbet med Farslekta i lengere tid, som kommer fra Stadsbygd.Gården Overegset. For og ta den dirrekte rekken så er det meg(Jan Egil) Birger..Trygve..Torger Larsen. Mor til Torger het Anne Ingebrigtsdatter Denstad.Det er Ingebrigt Svendsen jeg lurer på kan være den som førte Scotteblod inn i mine årer?Det jeg vet er at han kom Gudbransdalen, Fron..Og da kom tanken inn på slaget på Kringen i 1612. Det var vel en del av de overlevende som ble igjen i området. Kan det være noe her tro?Er veldig Takknemlig for hjelpMed vennlig Hilsen Jan Egil Melhus

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Hei. Nylig var der et spørsmål i DIS-Norges Slektsforum, hvor det spurtes etter en oversikt over overlevende skotter fra dette slaget. LenkeMvh Ellef Ellefsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Denne gamle debatten kan være verdt å lese: LenkeJeg forstår det slik at det neppe vil være mulig for noen å bevise at en nedstammer fra skottene ved Kringen.Jeg skal ikke ha noen mening om hva som lå bak din fars kommentar. Men jeg kan tenke meg at du ikke er den eneste som har fått en kommentar om at 'det må være skotteblod i deg'. Da er det fort gjort å referere til Sinclair og 1612, ettersom det er en hendelse som mange har hørt om. Poenget mitt er at det ikke nødvendigvis ligger noen kunnskap om faktisk slektskap bak.Lykke til med videre slektsgransking!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Egil Larsen

En kan lett bli seg overbevist om at debatten i lenken er den endelige, og at den på en måte skal stoppe alt. For den er jo fornuftig ikke sant?Men alikevel velger jeg og ha det litt åpent. Om en kan si det slik så er min Fars slekt så oversiktelig og lett og holde rede på. Gården gikk fra far til sønn tilbake til 1500 tallet.Så jeg stoler litt på fortellertradisjonen også. Husker jo Far og bestefar snakket om dette, Og at det var Sinclair slekt i meg. De må vel ha det fra en plass? ja ja..I alle fall takker jeg dere så langt for alle dørene som ble åpnet for meg.Med vennlig Hilsen Jan Egil Larsen Melhus

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ellef Ellefsen

Enig i at du bør ha det åpent. Tradisjoner som forteller at det er etterkommere av skotter som deltok ved Kringen, er neppe tatt ut fra løse lufta. Tross alt var ikke dette så mange hundre årene siden.Slike muntlige overleveringer skal vi ikke se bort fra er riktige. Lenkene stopper på ingen måte debatten rundt dette. De viser bare at ingen av deltagerne som har vært inne i de lenkede debattene har klart å finne beviser. Mvh Ellef.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

Ingebrigt Svendsen fra Fron. Vet du sånn noenlunde når han var født?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Egil Larsen

Hei Ola.. Jo da, han var født 3 Feb 1817. Jeg har han 'klar', for og si det slik. Han var født på Gården/ Plassen Wigsøen i Fron. Han Døde i Stadsbygd 7 Juli 1895.Hans Far het Svend Olsen.Mvh Jan Egil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Garden Vik ligger i Kvam. Det var der i en låve at skottene ble masaktrert. Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Egil Larsen

Takk for den opplysningen Helge.Da stiller det seg noen nye spørsmål: I folketelling 1865 Stadsbygd, opplyser Ingebrigt og være født i Fron Prgj. Videre har jeg Fødeplass Vigsøen i Fron!?Her nevnes Kvam.?... og Gården Vik? Er det noen som kan hjelpe meg og avklare dette mon tro?Så nevnes masakeren av skottene. Hva sier kildene til om hvilken Gård dette skulle ha hendt på?Takker for all hjelp Mvh Jan Egil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Kvam er ei bygd i nåværende Nord-Fron. Årsaken til at jeg nevnte Vik, er at Vik sannsynligvis var hovedbølet til Vigsøen, som ikke finst idag. Skottelåven er ikke der på sin opprinnelige plass. Jeg er ikke godt nok kjent til at jeg kan stedfeste det annet enn til Vik-området (Kanskje nabogarden Klomstad ?). Garden Vik var på den tid et sentrum i bygda. Inntil 1778 var Kvam kirke knyttet til gården. (Seinere folkehøgskole) I min kilde, I gamledaagaa av Ivar Kleiven er ikke garden nemt, men jeg kan eventuelt få brakt det på det rene. I samme kilde oppgis det at 18 skotter overlevde. Sinclair ble begravet ved kirken, som altså var på Vik. Dette blir litt usammenhengende: Vikøien er i FT 1865 husmannsbruk under VIk.(Kilde Hovdhaugen).Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Innlegg nr. 12963 med etterfølgende tråd omhandler nettopp spørsmålet om overlevende. Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Vikøien er vel øya som ligger ved Vik i Kvam - stor øy med mye grasvekst. (Kamper på øya i april 1940.)Det går frem av rapportene etter trefningen 1612 at alle overlevende skotter ble sendt til Oslo / Akershus. Noen av de 18 kan ha gått i tjeneste i Oslo. (Der det ved samme tid fantes borgere av skotsk herkomst.) Alle, eventult resten, ble sendt videre til Varberg og siden København.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Egil Larsen

Først takk igjen.Det ble ikke mere usammenhengende en at jeg fikk et bilde av sammenhengen Helge.Jeg må vel skaffe meg boken til Einar Hovdshaugen.Tråd 12963 (lest flere ganger) forteller jo at det levnes ikke store muligheten for og finne noen sammenfallende lenker her. Så jeg får se det som en oppgave og samle så mange tråder som mulig, så blir veien til etter hvert.Er det noen som kjenner til plassen Skurdahl i Fron? Og folk derfra rundt 1800?Mvh Jan Egil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai M Kveum

Det står en del om de overlevendes skjebne i: Herr Sinclair dro over salten hav. Skottetoget og kampene ved kringen 1612. Av Rolf Rasch-Engh

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Morken

De skotske fangene etter Kringen, 134 totalt i følge Ragnar Øvrelid 'Historia om Fron' ble samlet i en låve på Klomstad. De skal også massakreringen ha foregått.18 overlevde, noen var såret. Klomstad løa er tegnet og gjengitt i TH.Mitchells: History of the Scottish Expedition in Norway in 1612. (London 1886) På gården Vik sto Kvams første kirke som sto til 1776. Hjorthøy forteller om den gamle kirkegården på Vik i 1785 at Jørgen Sinclair ligger gravlagt like utenfor kirkegården og at det var satt opp et trekors der. Senere ble det satt opp en steinhelle med inskripsjon på det som skal være grava til Sinclair. Ref.Hovdhaugen.Skurdal har gitt navnet til en hel grend på Vestsida av elva Laugen ved Harpefoss som kalles Skurdalsgrenda. Det kan, i følge Hovdhaugen tenkes at det opprinnelig har vært en gård som siden har blitt delt i flere gårder. I 1773 var det totalt 7 Skurdalsgårder, og 6 husmenn. I 1801 var det totalt 11 husmenn under Skurdalsgårdene, og i 1865 hadde Skurdalsgårdene og Skurdalshaugen totalt 20 husmenn. Dette iflg Hovdhaugen. Mvh Ola

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Dette er en liten avsporing, men ved å søke på Google Norge kan en sette inn Sinclair-vise i søkefeltet,så får en frem Edvard Storm's vise.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Egil Larsen

Jeg stikker vel hele hodet og mulig resten av kroppen også inn i vepsebolet nå.Men skitt au.. Det her er vel et uttrykk for en personlig oppfatning av det som hendte i dagene i august 1612, og om det faktisk var mulig, for lokale bønder som har levd sitt liv i dalføret, og brått bli forandret til mester strateger. Knuse en hel hær med leiesoldater. Det diskuteres om hvorvidt at skottene var dårlig utstyrt? Dette får vi vel ikke svar på, selv om det er bevart mange våpen etter de.Men jeg har vanskelig og tenke meg at Bøndene var bedre utstyrt. Dette virker for meg som i kampen David mot Goliat.Og det som er enda mere merkelig er at de overlevende fra de dirrekte trefningene skulle bli regelrett henrettet, (slaktet)Ikke for det, sugesjon er en effektiv ting når vi skal gjøre noe voldsomt sammen.Jeg må le litt når jeg leste teksten til visen, som Helge henviste til: Der var det 1400 mann som mer eller mindre gikk i døden?Det er vel bare de reele kildene fra de første dagene etter slaget som en kan ha noe tro på. Etter som årene gikk, ble det glorfisert til en hendelse uten sidestykke... Tror nå jeg.Takk til Ola for nyttig info. Klomstad var jo krongods og et naturlg sted og samme folk på. Takk til Kai også, boken er lest for mange år siden. Videre takk til Helge og Tore.Mvh Jan Egil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.