Gå til innhold
Arkivverket

[#42620] Schavenius, Christiania 1700-tallet


Gjest Wenche Hervig
 Del

Recommended Posts

Gjest Wenche Hervig

Claus Schavenius i Christiania, antagelig død før 1745, har iallfall tre barn i første ekteskap; Ahlet Maria, Cathrina og Johan Nicolai Schavenius. Den siste er per 25. januar 1765 kanselliråd og byfogd i Thisted. Barnas mor skal være Karen Jensdatter Lønnegreen, hun hadde antagelig søsteren Catrine Jensdatter, enke etter en som blir kalt Rose.Claus Schavenius’ enke Margareta Lund oppgir at hun ikke har livsarvinger og at de to stedøtrene skal arve henne mot å ta seg av hennes forpliktelser, deriblant den gamle og syke søsteren Catharina Lund, og sørge for begravelsen for dem begge.Dette er opplysninger fra Christiania magistrats kopibok 6 og fra Christiania overformynderis rulle 1.Det jeg ber om hjelp til er fødsels- og dødsår, spesielt for de to søstrene, eventuelt om noen vet om disse giftet seg.Takknemlig for all hjelp. Wenche Dorothea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wenche Hervig

Takk for lenken, Berit, det er ikke helt det jeg er ute etter.Det er døtrene til Claus jeg er spesielt interessert i. Det har også vært flere debatter tidligere med Scavenius/Schavenius som tema, hvorav 37845 er den som kommer innpå de samme personene som jeg er interessert i.Men uansett, takk for svaret. Wenche Dorothea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Skildrer Nicolas (Claus) Sc(h)avenius hadde i første ekteskap (viet i huset 26.09.1713) 6 barn. Johan Nicolai (døpt i Vor Frelsers Kirke, Christiania 30.01.1714), Maria (døpt 19.02.1715 samme sted), Niels (døpt 28.09.1717 s.s.), Ahlet Maria (døpt 17.09.1718 s.s.), Margrete (døpt 05.01.1720 s.s.) og endelig Catrine (døpt 07.01.1721). Karen begraves 13.01.1721 på Byens (Vor Frelsers) Kirkegaard.Schavenius dør 1744 og begraves 11.08.1744. I annet ekteskap (inngått 12.06.1721) han og Magdalena Mortensdatter Lund datteren Karen døpt 03.08.1722 i Vor Frelsers Kirke. Som to av de andre barna, vokser ikke Karen opp. Margrete dør på Vinger 1746, begraves 21.02.1746 (hun var gift med løytnanten Wilhelm Jacob Lewerckhuusen født i Holsten).På de to andre søstrene har jeg ikke notert ekteskap. Det er ingen garanti for at de ikke noensinne giftet seg, men hittil har jeg ikke funnet eventuelle ekteskap.Noe av dette har jeg muligens nevnt i det tidligere temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Men jeg ser nå at du skriver at Johgan Nicolai er identisk med kanselliråd og byfogd i Thisted. Det kan vel ikke stemme, skildrerens sønn ble vel selv maler og døde 1755 ?????????(Ellers har jeg glemt et barn, kjønn ikke ikke kjent, som er født 1716 og begraves i oktober samme år før det er døpt. (4. oktober og 16. oktober begraves Maria og dette barnet, hvem som begraves når er umulig å si med sikkerhet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Det blir vel tre, ikke 'to andre søstre' her, i tillegg til Karen (yngst) og Margrete ? Hvilke av de to andre barna (i tillegg til Karen) er det som ikke vokser opp ?Er denne Claus (Nicolas) sin sønn Niels (døpt 1717) far til en Claus f. ca.1752, som i 1801 var enkemann (etter hvem ?) og proprietær på Egholt, Schouge, Skauger, Strømsøe. (Niels hadde i alle fall døtrene Inger Margrethe (døpt 15 Aug 1750) og Anna Elisabeth (døpt 17 Feb 1752), begge døpt i Vor Frelsers kirke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Niels' sønn Claus var gift (18.02.1782 i Christiania)med Birgitta Elisabeth Tønsberg, han hadde foruten de to søstre du nevner i (6), søstrene Maren Magdalena (døpt 21.04.1747 i Vor Frelsers Kirke) og Karen (døpt mai 1749 s.s.). Følrstnevnte var gift 2. ganger (Iver Nicolai Thyrholm og David Brede), Karen 1. gang (med Hans Sivers). (Med forbehold om 'begivenheter' som har funnet sted som jeg ikke har fått med meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wenche Hervig

Geir, atter en gang takk for hjelpen.Jeg tenkte nok noen ville stusse på opplysningen om at Johan Nicolai ble byfogd og kanselliråd, derfor tok jeg det med.Kilde er Christiania magistrats kopibok 6. Der er det innført en kongelig bevilling, lyst på rådstuen 5. november 1765, datert 25. januar 1765. De to søstrene Ahlet Maria og Cathrina Schavenius har søkt om å få disponere arven sin selv, dette er fra kongens bevillingsbrev: Sitat: 'maae være deres egne Verger og selv deres Arve Midler til sig annamme og kundig være, dog under deres broder Os Elskelig Johan Nicolai Schavenius Vores Cancellie Raad og byefogd i vores kiøbstad Thisted som Curator Hans tilsyn efter loven.' Dette burde jo være en temmelig pålitelig kilde? I tillegg fant jeg i Norsk Biografisk leksikon at Johan Nicolai Schavenius, maler, født i Christiania av foreldre som over, fikk reisepass til København i 1746 og tok juridikum der i 1748.Hvordan denne bevillingen om at han skal ivareta søstrenes tarv da stemmer med at han skal være død i 1755 vet jeg ikke, men det er kanskje fler med samme navn? Rett etter dette kommer innføringen av søknaden, datert 24. november 1764, bekreftet av Frederik den 5. i oktober 1765, til Margaretha Lund salige Claus Schavenius' om å få opprette testamente til fordel for de samme pikene. Familien ryddet tydeligvis opp i sine økonomiske forhold.Atter takk skal du ha.Wenche Dorothea.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

og takk tilbake, kopiboken er ennå ikke lest, så dette er nytt for meg.Men det er stadig noe som skurrer litt. Nicolaus (Claus) Schavenius' første ekteskap kjenner vi godt og alle (mulige) barn er nevnt. I tillegg begraves 'Claus Schavenius lidet Barn syndere Side' på Byens Kirkegaard 21.02.1721 - 8 dager etter moren, hvem andre enn Catrine (som siste barn) kan dette være? Vi har nå et barn for lite.Skildreren bodde i søndre kvarter i Christiania. Jeg skal se om jeg kan finne mer hjemmefra i kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Retter meg selv (uten at det løser 'mysteriet'), Catrine overtar gården (No.174) etter faren (Jomfrue Catrine Scavenius) - det er altså ikke hun som begraves 8 dager etter moren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(8:) De (tilsammen fem) nevnte var altså barn av kjøpmann i Christiania, Niels Schavenius (1717-før 1801) (død når ?) og Ahlet Holter (ca.1717-1803 Christiania) (i 1801 bosatt i Tollbodgt. 219, Christiania hos søsterdatteren Inger).Er Ahlet/Aletha Holter's foreldre kjent ? Kan hun være datter av kapellan i Odal, Anders Holter (1691-1731) og Anna Mortensdatter Leuch (1693-1754) fra Christiania (og dermed søster av Martha 1722, Peder 1723 og Karen Holter 1725) ?Når ble han døpt (i Vor Frelser ?), den yngste (?) av de fem barna til Niels og Aleth, Claus Nicolai Schavenius (ca.1752-etter 1801), enkemann i 1801, Proprietær på Egholt, Schouge, Skauger, Strømsøe ?(Se også debatt 37845: 'Schavenius, Holter, Winterberg, Rosenkrantz?' : Lenke)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wenche Hervig

Geir, er det Maria som begraves i 1721? Vi vet at de to brødrene vokser opp, du har Margrete gift og død i 1746, jeg har Ahlet Maria og Catrine i live 1765 og Karen fra andre ekteskap har du både født og død. Det gir vel bare Maria som en mulighet? Jeg ser at du skriver at Karen i likhet med to andre søsken ikke vokser opp, og det er vel problemet, hvem er den tredje du sikter til i 4? Et annet spørsmål, i 11 skriver du at Catrine overtar gården no 174, er det fra skiftet?Forøvrig, angående kopiboken, det er mye leting hvis det bare er familieforbindelser du er ute etter. Boken inneholder kopier av innkommende brev. Det er mange kongelige bevillinger om å få sitte i uskifte bo, men der oppgis kun navnene på ektefellene, ikke de umyndige barna. I de få bevillingene om å få arven under kurator oppgis noen fler slektsforbindelser. De fleste sakene i kopibøkene angår handel og skatt og sier mye om hvem som er borgere og deltar i byens aktiviteter, slik sett kanskje noe for deg? Wenche

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Såvidt jeg har registrert, mener Geir Kamsvaag Berntsen (ref. innlegg 5) at Maria (døpt 1715) og et (ukjent) søsken av henne (f. 1716) blir begravet hhv. 4. og 10. okt. 1716 (eventuelt i motsatt rekkefølge). Hvis dette stemmer er det altså ikke Maria som begraves i 1721.Det kan dermed se ut som det finnes enda et (8.) barn (av Niocolas/Claus Schavenius og Karen Jansdatter Lønnegren) som vi foreløpig ikke har sett fødsels- el. dåpsdato for. Siden barnet begraves 8 dager etter moren får man jo det inntrykk at det må være en tvilling (?) av Catrine, født 7. januar. Men hvorfor finner vi ikke dette (siste) barnet døpt ? Eller er det noe feil med datoen for Catrine's dåp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg ble oppmerksom på det siste spørsmålet gjennom det parallelle temaet. Og, pinlig nok, jeg har glemt å ta med nettopp det Per påpeker, Catrines tvillingsøster Christine. Det er hun som begraves 8 dager etter moren på Byens (Vor Frelsers) Kirkegaard. Balanse skulle således være opprettet.Mht. Ahlet Holters foreldre er jeg ganske sikker på at disse er identifisert, men mangler en dokumentasjon som jeg tror jeg vet hvor jeg skal finne. Inntil da, vil jeg gjerne la dette ligge for mitt vedkommende. Meg bekjent har ingen besvart dette tidligere (utover rene spekulasjoner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Nei, han er ikke døpt i Vor Frelsers Kirke (riktignok ikke lest korrektur på alle ministerialbøkene ennå, tror dette er korrekt, men vet jo aldri....). Samme mht. Aker kirke og Slottskirken. Men jeg skal se om jeg rekker å kontrollere dette i helgen, jeg skal ikke lenger opp enn til (16) før jeg kan se at dette kan være på sin plass fra tid til annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

Dette er bare ment som en kuriositet:Schavenius, Claus, 1672-1744, Maler (efter Navnet at dømme dansk af Fødsel). Forældre: Maler Niels Jensen S. og Margrete Clausdatter Molschou. Gift 1 ° 1713 med Karen Johannes­datter Lønegren, d. 13. Jan. 1721. 2° 19. Juni 1721 med Magdalene Lund, f. 1695, d. 1765, D. af Skrædder Morten L.S. ejede Gaard og Grund i Kristiania og tog Borgerskab sst. 1714. 1722 gav han Forslag til en Korskranke i Frelsers Kirke sst. og virkede ellers som dekorativ Maler i denne og flere andre Kirker. 1741 var han Hovedmanden for Malernes Klage over Snedkernes og Sadelmagernes Indtrængen i Malerfagét. 1749 fik Enken kgl. Privilegium paa Maling af Ligkister i Kristiania og Forstæderne, efter at Malerne af Medlidenhed med hende havde fraskrevet sig dette Arbejde. R.H.Utr. K. - Carl W. Schnitler: Malerkunsten i Norge, 1920; samme i Norsk Kunsthistorie, II, 1927, 139; Arno Berg: Vår Frelsers Kirke (Særhæfte af St. Hallvard, Oslo 1933), 74, 75, 78.Schavenius, Johan Nicolai, 1713-55 -, Maler. F. 1713. Forældre: Maler Claus S. (s. d.). og I. Hustru. Første Gang nævnt som Maler i 1735, da han stafferede Korskranken og malede Skyer i Taget i Østre Gausdal Kirke i Gudbrandsdal. Flyttede senere til Trondhjem, hvor han bl. a. stafferede den nye Altertavle til Domkirken (fra 1837 i Vår Frue Kirke) og malede Hovedbilledet, Korsfæstelsen (1744). Ellers er han kendt som Portrætmaler. En Række signerede Portrætter, særlig fra første Del af 1740'erne, fortæller om en selvstændig og ikke ubetydelig Kunstnerindi­vidualitet (Pastor P. Hauning og Hustru (1741, Namsos); Fru Elisabeth Müller, f. Irgens (Oslo); Hans Müller (1742); Sara Horneman, f. Hammond (1744); Margrethe Must, f. Nobell (c. 1750)). Barokkens Stilpræg er endnu fremtrædende, men med svage Tilløb til den Aand, som senere blev Rokokoens. Har sandsynligvis gaaet i Lære hos Faderen. C. Elling antyder, at han maaske kan have lært i H. Krocks Værksted.14. Aug. 1748 nævnes han blandt Examinati juris med Karakteren ”bekvem”. Han opgives da at være Søn af en ”Skildrer” i Kristiania, oplært ”ved Pennen”, sidste 1 1/2 Aar adjungeret Tolderen i Christiansund. R.H.Kat. for Den historiske Udst. i Trondhjem 1897, Nr. 396-97, 485, 719-22; Joh. E. Brodahl i Dagsposten Nr. 33, Trondhjem, 1918; Carl W. Schnitler: Malerkunsten i Norge, 1920; Ivar Kleiven: Østre og Vestre Gausdal, Oslo 1926,139 f. ; C. W. Schnitler i Norsk Kunsthistorie, II, 1927, 139; C. Elling i Tilsk., 1934 II, 243 f.; Leif Østby i Kunst og Kultur,1935, 237 f.; H. Ostermann: Examinati Juris 1736-1814 (Tillæg til Norsk slektshist. tidsskrift, 1938), 65.[url="http://www.rosekamp.dk/Weilweb/S.htm>http://www.rosekamp.dk/Weilweb/S.htmJohan Nicolaj Schavenius til Nørtorp, Deres kgl. Mayste. virkelig Cancellie Raad, Bye Foged i Thisted og Herredsfoged udi Hillerslev Hundborg Herreder, opptreder flere ganger her i en skøte og panteprotokoll:Lenke,+Johan+Nicolai&hl=en&ct=clnk&cd=20Men før det opptreder han som fuldmektig ved Sorø Akademis Hofret (i skifteprotokoll):Lenke,+Johan+Nicolai&hl=en&ct=clnk&cd=5

bilete1379.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Aaris

Her en skiftereg. der viser at han var gift med en Karen Hastrup:Name of Deceased Death (d:) or Probate (p:) Date Residence: Farm, Estate, District, County Pages / Time Period / & FHL Microfilm Number Notes & Additional Information Spouses (S:) or Parents' (P:) NamesJohan Nicolaj Schavenius(p:)24 Dec 1770 Thisted, , Thisted (city), Thisted 603B / 1757-1777 / 053213 Record kept by the bailiff (S:)Karen Hastruphttp://www.ddd.dda.dk/d4/dprob/Search.aspHerregården Nørtorp var i mange år adeligt gods. Den sidste ejer af gammel adel var rigsråd Erik Juel, der købte den i 1622, efter at han fire år før havde ægtet Sophie Sehested til Højriis. Man ved, at de i perioder har opholdt sig på Nørtorp. Fra ægteskabet kendes to berømte sønner: søhelten, admiral Niels Juel og statsmanden Jens Juel. Sidstnævnte blev født på Nørtorp i 1631. At den to år ældre Niels ikke blev født her, skyldtes de urolige tider, hvor moderen havde bragt sig i sikkerhed i Christiania i Norge.At det var fornemme folk, der boede på Nørtorp, giver Hans August von Pagelsens begravelse i 1723 et indtryk af. Selv om han døde i februar, begav enken sig i vogn til Viborg for at indkøbe sørgetøj til sig selv og børnene. Desuden lejede hun 200 m sort stof til at beklæde sørgestuen med, og fra Skive indforskrev hun en kogekone. Gårdens egne folk lod hun iklæde sørgedragt, og til det formål fik hun tøj farvet hos én af sine fæstebønder i Hjardemål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Dette er interessant nok, men her kommer denne Johan Nicolai født i 1713, død 1755 inn igjen. Vi VET at skildrer Claus Schavenius' sønn Johan Niclay er født i 1714 og, som du selv viser, døde i 1770, begravet året etter.Det skal imidlertid være en Claus Schavenius, født 1713 som er sønn av Peder Scavenius og Helene Urne Benzon (altså født i Danmark). Hvorvidt dette er korrekt eller at dette er kimen til sammenblandingen, skal jeg ikke uttale meg om.Da både Christiania Magistrats kopibok samt cand.juris Johan Nicolai Schavnius omtale som sønn av skildrer burde utelukke misforståelser om hans opphav.Sc(h)avenius-navnet finnes på denne tiden flere steder i Norge såvel som i Danmark.(Schnitler er forøvrig unøyaktig da han oppgir Claus Schavenius' første kones dødsdato, dette er dato for begravelse - pirkete, men allikevel).Om det har interesse kan jeg føye til at Magdalena Lund døde i 1765, begravet i Vor Frelsers kirke 27.09.1765 etter 21 år som enke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Dette er litt tidlig mht. den Peder Scavenius jeg nevner som er født rundt 1670, ektefellen rundt 1690 (tatt etter hukommelsen, men mye feil er det ikke). Men at det kan være samme familie/slekt er jo godt mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Unnskyld, Dr Peder Scavenius, (OG ?) gen.prok. Geheimråd Wibes fetter var fadder i _1670_ i Münsterdorf, i det grevelige Rantzauske slott, Breitenburg !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.