Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Dag Fjær

[#42717] Bygdeboka - ei sovepute eller et viktig redskap

Recommended Posts

Gjest Dag Fjær

Det som slår meg når jeg leser diverse innlegg i debattforumet er den ufravikelige tiltroen til bygdebøkene. Det henvises stødig vekk til ei bygdebok.Etter samtale med Sveinung Leirvik, som i dag er 86 år og som var forfatter og medforfatter av Nærøy bygdebok (bindene 1-6), ser jeg klart for meg at feil kan oppstå. Sveinung sier det slik: ”Alt ble samlet i tiden før ’data-alderen’ av ’kvardagsfolk’. Jeg har sittet mye! på statsarkivet i Trondheim, men mye har også ’gått på husk’ ”. Sveinung ser ikke bort fra at det finnes feil, og ser positivt på at eventuelle feil blir rettet.Etter å ha gått gjennom mange garder som er blitt beskrevet i Nærøy bygdebok (I – VI ), har jeg funnet en del feil, mangler og utelatelser. Dette gjelder neppe kun Nærøy bygdebok. Jeg ser at det for Sømna-bøkene (sør Helgeland, NO) er utgitt ei eiga bok for rettinger og tilføyninger, og ser for meg at flere slike eksisterer uten at jeg vet det.Jeg stiller derfor følgende spørsmål: 1. I hvor stor grad er bygdebøkene til å stole på m.h.p. slektsgransking? 2. Kan man tenke seg en sentral database (for eksempel i Digitalarkivet) der rettelser og korreksjoner blir registrert? 3. Dersom pkt 2 kunne være aktuelt: • Er Digitalatkivet interessert? • Har Digitalarkivet kapasitet? • Er Digitalarkivets brukere interesserte? • På hvilken måte kan man tenke seg en slik ’korreksjonsdatabase’? • Finnes det andre aktuelle aktører (eks DIS)?Vi har i den senere tid fått tilgang på scannede kirkebøker i Digitalarkivet. Dette har gjort oss i stand til å sjekke deler informasjonen vi får fra bygdebøkene. Man kunne jo tenke seg en mulighet der ei bygdebok blir ’friskmeldt’?Er det noen som har synspunkter på dette?Vennlig hilsen Dag Fjær

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Jeg tviler på at digitalarkivet eller arkivverket føler seg kallet. Det måtte nok heller være noe for DIS.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Eg trur faktisk du med fordel kan skrive 'ei sovepute OG eit viktig redskap'. Bygdebøker er sekundærkjelder og må brukast som det, men det er ikkje til å kome forbi at mange av opplysningane som står der er rette (!!)Bygdeboka er ein nyttig reiskap fordi ein kan spare seg svært mykje arbeid med å bruke dei opplysningane ein finn der som 'vegskilt' i det vidare arbeidet sitt, men dersom ein trur på bygdeboka utan å etterkontrollere sjølv, er ho sjølvsagt ei sovepute.Ein korreksjonsdatabase ville vore fint, gjerne i regi av DIS, men så må ein hugse på at også opplysningane derfrå må etterkomtrollerast..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Sandblost

Jeg er temmelig sikker på at svært mange har fattet interesse for slektsgransking på grunn av bygdebøkene! Bygdebøkene er en informasjonskilde som er lett tilgjengelig for alle, men at ikke absolutt all informasjonen er 100% sikker - det vet vi jo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Jeg skaffet meg bygdebøke for Gulen da jeg skulle finne ut litt mer om min kones slekt, men ble nokså skuffet. Jeg kjendte jo Kleiva personlig og han var opptatt av at også jeg skulle undersøke slekta mi. Når jeg personlig gav han opplysninger om slekten så har han ikke engang fått alt med slik det skulle være.Hva kan årsaken være? Jeg tror at bygdebokforfatterne gjør så godt som det er mulig, men det skal bare et feiltrykk til på tastaturet før at der blir feil. Derfor har jeg prøvd å bruke kirkebøkene som kilde, selv om jeg ogsaå der har funnet feil. Hvordan? Jeg snakket med flere personer som jeg personlig tok kontakt med og som sier at det er feil fødselsdato i kirkeboka.Som en skarve amatør som ikke er så mye verd i visse andre personer utsagn så vil jeg si at bygdebokforfatter har gjodt en kjempebra jobb som letter arbeidet for oss hobby-granskere og så får den enkelte av oss bare godt at der kan finnes feil, og så ta oss tid til å undersøke litt selv også.Et eget retteregister på Digitalarkivet kan jeg vanskelig tenke meg de har kapasitet til. La oss takke for det vi har og være fornøyd med det!Med vennlig hilsenBirger Forsmo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Fjær

Jeg er enig med innleggene #3-4-5, men jeg har litt vanskelig med å forstå Birgers kommentar i innlegg #5 ('La oss takke for det vi har og være fornøyd med det!') Ja, pionerene som utførte arbeidet må ikke glemmes, men vi har vel også en form for 'plikt' til ettertiden? Til #1: Har DIS vurdert problemstillingen?Mvh Dag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars E. Øyane (Luster kommune)

''Ingen er ufeilbarlege'', og eg vil påstå det er heilt umogeleg å skriva ei bygdebok som er 100% korrekt og langt mindre 100% fullstendeg. Ofte vil dette ha samanhang med at dei fleste bygdebokforfattarar er lønna av kommunar, og dei lyt arbeida under føresetnader om at bøkene vert ferdige innan fastsette fristar.Eg har ofte hevda at bygdebøker ikkje kan skrivast på ''akkord'' utan at dette får følgjer for resultatet, og diverre ser me mange døme på dette.Uansett, det er svært viktig at feil og manglar tilflyt dei som har høve til å gjera noko med dette. Sjølv har eg samla mange rettingar og endå fleire tillegg til dei seks bandi som førebels er utkomne i bygdebokserien for Luster kommune, og dette materialet er tenkt publisert på eit seinare tidspunkt.Det faktum at fleire og fleire kjelder vert gjort tilgjengelege i søkbar form på t.d. Digitalarkivet, har gjort det so mykje enklare å supplera opplysningar til bygdebøkene, ikkje minst når det gjeld opplysningar om utflyttarar.Eg vil alltid vera interessert i rettingar og/eller tillegg til bøkene for Luster, som kan sendast til lars.e.oyane@sdsl.no.Med venleg helsing,Lars E. Øyane

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Hei,For de som er medlem i DIS viser jeg til mitt debattinnlegg i Slektsforum [url="http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=33399>Lenke. Jeg siterer det siste innlegget fra Jan Eri 26 mai i år: 'Takk for gode idéer og konstruktive kommentarer - det er stimulerende med engasjement rundt tjenestene!Jeg er helt enig i at det er en naturlig oppgave for DIS-Norge å søke å dekke behovet som debatten avdekker. Det har da også vært diskutert i DIS-Norges aktivitetsutvalg (AU) for Internett tidligere, da med spesiell fokus på bygdebøker og helst med grunnlagsmateriale fra NLI. Dette er også post 2.7 i AUets virksomhetsplan for 2006-2007. I denne teksten er Genealogiske Ressurser nevnt som verktøyet, men det er nok fortsatt noe uklart i hvilken grad det skal trekkes på denne tjenesten og i hvilken grad vi skal benytte funksjonaliteten i Slektsforum.Vi vil diskutere saken i AUet på ny før vi går videre. Det er fint hvis debatten også fortsetter her, vi følger med og tar med oss de innspillene som kommer.Med hilsen, Jan Eri, leder DIS-Norges AU for Internett'Det kanskje er på tide å ta opp saken igjen.Jeg forsøkte også å få igang en debatt her, men det ble dårlig respons

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Storaker

Det er ein interessant tanke med ein korreksjonsdatabase til bygdebøker via DIS.Digitalarkivet kunne kanskje heller ha ein korreksjonsdatabase for feil i (skanna) kirkebøker. Det er jo ikkje så mange feil der, men dei fins. Noen ganger kan ein finne ut at presten har skrive feil i kirkeboka. Da ville det vere greit å kunne gjøre andre oppmerksomme på det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Som bygdebokforfatter må jeg nok skrive under på den korte og greie oppsummeringa til Aase R. Sæther. Ingen bør stanse ved det som bygdeboka sier, men bruke den som grunnlag til videre forskning. Og så det er sagt: Javisst er det feil der. Ei feilfri bygdebok ville aldri bli ferdig.Når det gjelder rettinger, har vi valgt ei løsning som ikke er fullkommen, som som hjelper litt på problemet. I hvert nytt bind tar vi med ei liste med rettinger av feil som er oppdaga i de tidligere bindene. Forøvrig gjør brukerveiledninga det klart at feil ikke er til å unngå.Det er imidlertid verd å ta med at de fleste bygdebøkene inneholder mer enn slektshistorie. Nå kan begrepet 'gårdshistorie' bety så mye, fra oppramsing av datoer, bruksnumre og statistikk, til ei mer omfattende fortelling om folket som dreiv gårdene.Jeg har alltid vært usikker på hva folk helst leser - slektstabellene eller gårdshistoria, men rettingene som kommer inn, gjelder i 99% av tilfellene slektsopplysninger. Det betyr ikke at historiedelen er mer feilfri, men at det er langt vanskeligere å etterprøve den. Mens slektshistoria er ei samling av stort sett kontrollerbare data, så er gårdshistoria langt på vei ei samling begrunna gjetninger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Fjær

Til Johan #10 Jeg er imponert over det arbeidet som bygdebokforfatterne også i 'ny tid' har gjort. Detter gjelder både deg og andre(f.eks Lars Eirik Øyane, Margaret Miller og andre).Det som bekymrer meg er muligheten/sannsynligheten for å overføre feil fra ei bok til en annen da den enkelte bygdebok ikke er kvalitetssikret.Alle vet at nåværende bygdebok-forfattere til tider mottar slektshistorisk informasjon fra 'oss dødlige' basert på det vi vet fra bygdeboka og/eller muntlige referanser. Det er ikke menneskelig å ha kapasitet til å forfølge disse opplysningene.Det jeg ser for meg er en database der feil i bøkene kan bli registrert. Stikkblad/pamfletter i nyutgivelser og annet synes håpløst ubrukbart. Bøkene kan ha vært kjøpt for mange år siden og distribuert i andre verdensdeler (USA - Australia).I prinsippet tar vel bygdebøkene for seg 'gards-historien'. I de senere utgavene er også slekt også omfattet. Jeg har lest en del bygdebøker der bare gardshistorien er omfattet ,eks B. Borgan: Viknaboka vol I-III. Ei 'håpløs' bok uten referanser og meget mangelfull angående husmenn på de enkelte gardene. Dette er noe fra disse bøkene jeg ønsker å 'oppgradere'.mvh Dag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Birger Forsmo

Til Dag, innlegg 5. Du sier at du 'har litt vanskelig med å forstå Birgers kommentar i innlegg #5 ('La oss takke for det vi har og være fornøyd med det!'Jeg beklager hvis jeg har uttrygt med uforståëlig om bygdebokforfatterne, for er det noen jeg verdsetter høyt og beundre så er det dem, selv om de også kan gjøre feil like mye som alle andre. For som jeg sa, 'det skal bare et feiltrykk til på tastaturet før at der blir feil. Har ikke noen hver av oss opplevd det! Men som det sies i innelgg 4 så tror også jeg at 'svært mange har fattet interesse for slektsgransking på grunn av bygdebøkene!'Jeg har snart kjøpt meg fattrig på antall bygdebøker, men kunne ikke tenke meg å være de foruten!Med vennlig hilsenBirger Forsmo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Fullstendig enig med deg Birger, og jeg ville ikke vært foruten de bygdebøkene jeg har investert i. De fleste er fra Trøndelag(Stjørdal,Skatval, Frosta og noe fra Skogn), og så de for Ål i Hallingdal. Jeg har kontakt på mail med enkelte av de som holder på å gi ut disse bygdebøkene, bl. Ål.Åsen og Frosta, og informasjon har gått begge veier. Jeg har informert bygdebokforfattere om feil og mangler(Frosta), og de var meget takknemlige. Prøvde å sende mail til de som hadde skrevet bygdebøker for Skatval om feil, men det hørte jeg ikke noe ifra Bygdebøkene må etter min mening brukes kun som 'veiledning', og origialkildene må sjekkes så langt det er mulig. Det er en stor fordel om en kan holde kontakt på mail med bygdebokforfatterne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×