Gå til innhold
Arkivverket

[#42767] Kjempe på Nordmøre, lagm. Jacob Jørgensen i Bergen, Gyntersberg, Benkestokk


Gjest Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kilder til evt. forbindelser disse slektene i mellom søkes belyst i tema LenkeJeg har laget dette temaet til opplysning for dem som evt. ikke har oppdaget den andre debatten ennå:Det er 3 slektsforbindelser som i ulike (sekundære) sammenhenger (og hvilke dette er, er fortsatt noe uklart!)er påstått, og hvor jeg etterlyser primærkilder:1) Adelus Jacobsdatter, gift 1) med Peder (Jensen) Kjempe/Kiempe d. ca. 1623, gift 2) med fogd i Sunnfjord Nils (Fredrikssøn?) Busch. Døde han i 1645 eller før 1626? Adelus visstnok død i 1657? Adelus er påstått å ha hatt disse barna i 1. ekteskap: Jørgen, Jens og Borni. Jens er trolig den Jens Pedersen Kiempe fra Nordmøre som tok borgerskap i Bergen i 1644, så han er vel grei. Men hva med de to andre? Hva er kildegrunnlaget her?2)Adelus Jacobsdatter er påstått å være datter til lagmann Jacob Jørgensen i Bergen og kone Inger Axelsdatter. At Jacobs kone het Inger Axelsdatter er dokumentert i NRR III s. 342 (1594). I NST IX s. 181 er nevnt en datter Kirsten til dette ekteparet (ca. 1600-1680), gift 1) med Laurits Andersen, gift 2) med sogneprest til Voss Henrik Giertssøn Miltzow. Jeg vet ikke hva kildegrunnlaget er, men det er i hvert fall den eneste datter til Jacob Jørgensen som nevnes i NST.3) Jacob Jørgensens kone Inger Axelsdatter er påstått å være datter til Axel Gyntersberg og kone Kirstin Trondsdtr. Benkestokk. Det ser ut til at dette ekteparet hadde en datter Inger, men hva er kilden for at det var denne Inger Axelsdtr. som var gift med Jacob Jørgensen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I forbindelse med dette emnet har jeg lyst til å stille et fjerde spørsmål.Var Nils Busch og Nils Nilssen Syndfjord den samme mannen? Den sistnevnte av disse to (?) er i følge en artikkel av Helge Stenseth og Yngve Nedrebø i NST XXXIV s 2 - 15 (1993)identifisert som identisk med Nils Nilssen på Hafstad i Førde. Denne Nils eier en del gårder på Nordmøre, bl.a. en del av Leira på Tustna som er gammelt Aspagods. Stenset & Nedrebø (1993) mener da også å vise at Nils Nilssen Hafstad (Busch?)nedstammer fra Jens Hallandsfar og kona Eline Christierndotter av Aspaslekt.Er det noen som kan bevise, eventuelt tilbakevise at Nils Nilssen Syndfjord og Nils Busch var identiske personer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det burde kanskje tilføyes at det var Synnøve Torsteinsdotter av Aspa g.m. Jacob Småsvein som arva halve Leira ved skiftet etter foreldrene i 1577. Stenseth & Nedrebø (1993) mener at Nils Nilssen Hafstad kan ha vært gift med en datter av Jacob og Synnøve. Nils Hafstad hadde også, tilfeldig eller ikke, bl.a. to barn med disse navnene (Jacob og Synnøve). Kunne denne datteren være Adeluz Jacobsdotter, første gang gift med Peder Kiempe?Om det er riktig at Peder Kiempe døde i 1623, så kan likevel ikke denne teorien stemme. Nils Hafstad står nemlig som eier av Leira allerede i 1617.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Niels Frederiksen Busch (ca. 1590-1645/46) var sønn av kjøpmann Frederik Busch i Ringkjøbing. Han skal ifølge A. M. Wiesener: ('Om fogden Niels Busch og hans slekt' BHFS 1944, side 43) ha giftet seg 'ca. 1627 .. med Adelus Jacobsdatter, enke efter Peder Jenssøn Kiempe fra Blakstad gård på Nordmøre, med hvem hun hadde flere barn ... Adelus Jacobsdatter var datter av Jacob Jørgenssøn, der i 1604 nevnes som forehenv. foged i Søndhordlen, og Inger Axelsdatter Gyntersberg'.Niels Busch og Niels Nielsen på Hafstad i Førde er nok ikke samme mann!Wiesener sier videre: 'Adelus Jacobsdatter er antagelig født ca. 1585 og døde enten i 1657 eller 1658. Ifølge en oplysning i Sunnhordlens tingbok under 23/9 1663 sees, at en lagmannsdom utstedt av Christen Hansen 10/3 1659 inneholder, at 'Jørgen Kiempe og hans sal. broders barn skal gå lige udi skifte med deris brødre di Buscher efter deres fælles sal. moder'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Jeg takker Nedrebø for svaret på mitt hovedspørsmål og går ut fra at Wiesner er en pålitelig kilde. Det er vel bare et tilfeldig sammentreff at det var to stykker ved navn Nils som mer eller mindre var tilknyttet fogdeembetet i Sunnfjord som på samme tid hadde sterke relasjoner til Nordmøre.Ellers er Adeluz i odelsskattemanntallet for Nordmøre omtalt som Adeluz Nils Busches allerede i 1626, slik at ekteskapet nok var inngått senest i 1626, ikke 1627.Et spørsmål til slutt til Nedrebø; Hvor i Sunnfjord var det at Nils Fredriksen Busch hadde futegården sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk til Yngve Nedrebø for henvisningen til notatet i Sunnhordlands tingbok 1663. Da fikk vi beviset for Jørgen Pedersens eksistens også. Men av formuleringen her kan det synes som om Adelus bare hadde sønner i sine to ekteskap. Er det riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

A. M. Wiesener er nok ikke 'en pålitelig kilde', men i den utstrekning han gir direkte kildehenvisninger kan han i hvert fall kontrolleres.Jeg mener å huske (og skal snarest sjekke) at det var på Bro (senere Svanøy) Niels Busch satt, men slekten fikk seinere tilhold på Refsøen (Buskøen) i Sulen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Enda et par spørsmål: Er fogden Nils Busch noen gang nemnd med patryonymet Fredriksson eller er det bare en formodning at han er sønn av kjøpmannen Fredrik Busch i Ringkjøbing? Viser Wiesner til utvetydige kilder når det gjelder hvem Nils Busch var sønn av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Det Wiesener anfører om opphavet til Niels Busch er bl.a.: 'Nicol. Fridr. Busch' er skrevet inn som student i København 19. juli 1611, Niels Fredriksen Busch fra Ringkjøbing studerte i 1614 i Strassburg. 5. juni 1618 ble han innskrevet som filosofisk studerende i Leyden, da sa han seg 28 år gammel.Wiesener skriver at han anser det som 'temmelig sikkert' at Niels Frederiksen Busch fra Ringkjøbing er identisk med fogden i Sunnfjord av samme navn. 'Et sannsynlighets bevis for denne antagelses riktighet er også den omstendighet, at en av Niels Busch's sønner, nemlig Frederik, blev borger i Ringkjøbing og således har vendt tilbake til farens fødeby, hvor han har hatt slekt og lett funnet seg levevei.'Om bostedet til Niels Busch oppgir Wiesener at han i 1626 bodde på Furre i Askvoll da han undertegnet odelsskattlisten. Han må ha flyttet til Bro seint på året 1626 eller i 1627, og bodde der til omkring 1641/42, da han flyttet til Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk til Yngve Nedrebø for utfyllende svar på spørsmålene mine. Dette har i grunnen fjernet all tvil om at Nils Nilsson Hafstad og Nils Busch er forskjellige personar også hos meg. Det ser jo ut som om Wiesner har gått ganske grundig inn i dette og at hans konklusjoner er ganske velfunderte. Eksemplet er forresten ganske illustrerende for hvordan tilfeldige navnelikheter kan føre til feilkonklusjoner.Ellers får jeg håpe at Bjørndal unnskylder at jeg okkuperte temaet hans med en problemstilling som kanskje ligger litt på siden av det opprinnelige temaet. Til slutt vil jeg minne om at det også senere dukket opp en 'Kjempe' på Nordmøre, nemlig presten, Eilert Hagerup Kempe. Som kjent var det han som startet på det storstilte manuskriptet om Nordmørs besrivelse, trolig etter mønster av Hans Strøms Sunnmørsbeskrivelse. Da Kempe døde ganske ung rakk han aldri å fullføre manuskriptet, men det ble delvis fullført av Kvernespresten Hans Grøn Bull noe senere.Er det noen som kjenner Eilert Hagerup Kempes slektsbakgrunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Helt i orden, Finn! Jeg opprettet dette temaet som nevnt mest for å henlede oppmerksomheten over på den andre debatten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Fogd i Sunnfjord, Niels Fredriksen Busch (ca.1590-1645) fra Ringkjøbing skal ha vært i slekt med Mauritz Bostede Busch (1564-1640) fra Odense, fogd og eiendomsbesitter i Bergen. Vet noen hvordan ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

14: Ja, jeg har i mellomtiden skaffet meg Wieseners artikkel hvor hun nevnes. Det betyr vel også, siden hun ikke er nevnt i den konkrete arvesaken, at Adelus i prinsippet også kan ha hatt døtre i ekteskapet med Peder Kiempe, uten at jeg dermed har sagt at hun faktisk hadde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.