Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Eva Helene Erntsen

[#42920] Gårdbruker ev. jordbruker er det en korrekt betegnelse?

Recommended Posts

Gjest Eva Helene Erntsen

Med forfedre fra div. jordbruksdistrikt har jeg etterhvert begynt å stille meg spørsmålet, hva er korrekt yrkesbetegnelse på disse. Noen er selveiende bønder, noen er husmenn og noen er leleilendinger eller bykslingsbønder.Mye ettersom hvor i landet det er snakk om. Felles for de fleste er jo at de bruker jorda de bor på så for å vise for etterslekta hva de drev med burde vel gårdbruker eller jordbruker være en bra titel.I de fleste bygdebøker er titelen 'bruker' veldig mye brukt. F.eks. 'første kjente bruker var NN' 'neste bruker var XX' osv.Jeg prøver så langt som mulig å finne en titel på de fleste forfedrene for å vise hva de drev med. Det er også en del av historien.Er det noen som har synspunkter på hva som vil være mest riktig å bruke her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg skjønner godt hvorfor gårdshistoriene ofte bruker sekkebetegnelsen 'bruker', for i et eget kapittel å behandle hvem som til enhver tid eide gården. Da slipper man å definere den enkelte 'bruker' på gården nærmere.I eget slektsoppsett kan man gjøre hva man vil, og noen synes kanskje at 'gårdbruker' blir en litt for generell yrkesbetegnelse, mens andre synes det er helt ok. Noen dropper kanskje å ha med yrkesbetegnelse i det hele tatt, og nevner heller i teksten hva slags gårdbruker det dreier seg om.For min egen del har jeg i utgangspunktet holdt meg til to betegnelser, nemlig 'gårdbruker' for han som var leilending, og 'bonde og gårdbruker' for han som eide hele eller deler av gården han brukte. Den siste betegnelsen ser ofte ut til å være brukt i ft. 1801 på selveiende bønder.Det er et kompliserende element: På 1700-tallet og utover skjøt bruksdelingen fart, og enkelte bruk er så små at selv om brukeren måtte være eier, kan gården umulig ha kastet særlig mye av seg. En som har eid et bruk på 1-3 skinn har nok hatt helt andre livsvilkår enn en som f.eks. eide en gård på 2 huder eller mer. Jeg har derfor begynt å kalle selveierne på disse smågårdene for småbrukere. Hvor små brukene må være for å klassifiseres som småbruk, kan nok diskuteres. Det er ikke gitt at dagens definisjon av småbruk passer for forhold 200 år tilbake i tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Definisjonsspørsmål GÅRDBRUKER VS JORDBRUKER:En person som som 'bruker en gård' enten som selveiende bonde eller leilending - BRUKTE JO SOM REGEL HELE GÅRDEN - dvs både jorda, skogen, husdyrhold / beitemark, fiskerett og sagbruksdrift der dette fantes - altså en kombinasjonsdrift.Det vil vel dermed være mest korrekt å si GÅRDBRUKER - en JORDBRUKER betyr vel bare en som kun brukte jorda.For ordens skyld - bruk at STORE BOKSTAVER betyr ikke at jeg dermed mener å ROPE UT PÅ EN UHØFLIG MÅTE

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Så lenge vi er i Norge synes jeg det passer bra med gardbruker, dvs. en som brukte en skyldsatt gard. Om han var leilendig, selveiende eller brukte hele eller halve garden blir uvesentlig for begrepet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

I praksis var det svært liten forskjell på en sjøleier og en leilending. Den siste hadde rett nok ikke skjøtet, men satt likevel med gården på livstid, og kunne overlate den til neste generasjon. Både sjøleiere og leilendinger var bønder/gårdbrukere - de rådde over og dreiv en matrikulert enhet (i hvert fall så lenge de hadde orden på økonomien).Der gårdsdrifta var kombinert med fiske, med mannen som fisker og kona som bonde, brukes ofte betegnelsen fiskerbønder, og gården kalles for kombinasjonsbruk, som egentlig er et misvisende begrep. Fiskerbonden var altså ikke en person, men et par. Det gjelder jo også andre bønder.Jordbruker er en mer diffus betegnelse. Strengt tatt dreiv jo også mange husmenn jord (på en umatrikulert enhet). Til og med husmenn uten jord kunne ha buskap.NB: Disse synspunktene er henta fra nordnorsk kyst, og trenger ikke stemme med sørnorsk innland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Helene Erntsen

Takk for komentarene, det var vel omtrent slik jeg tenkte meg det. Da bruker jeg begrepet gårdbruker som en samlebetegnelse på både selveiere og leilendinger.Til Johan: Jeg ha aner både fra det sørnorske innland og fra den nordnorske kyst, hvor det er endel fiskere/bønder samt at noen i tillegg var los, båtbygger etc. Så der livnærte de seg nok som best de kunne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.