Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ole Bjørn Darrud

[#42985] Oppkalling av barn på 1700-tallet

Recommended Posts

Gjest Ole Bjørn Darrud

Heijeg har laget en liten undersøkelse mhp oppkalling av barn.Formålet med undersøkelsen er å teste ”oppkallingsreglene” og i hvilken grad disse i realiteten ble bruktFølgende hypoteser ble satt opp basert på ”oppkallingsreglene”:A sønn oppkalles etter farfarB datter oppkalles etter farmorC sønn oppkalles etter morfar D datter oppkalles etter mormorE barn oppkalles etter tidligere ektefelleF barn oppkalles etter døde søskenG Barn oppkalles etter mor/fars søskenAlle døpte i Holden/Holla sogn i Telemark 1760 – 1769 er utgangspunkt for undersøkelsen. I og med at besteforeldre og onkler/tanter til dåpsbarnet må være kjent for å teste hypotesene er det kun dåpsbarn med 4 kjente besteforeldre er tatt med.Det er totalt 572 døpte barn i denne 10-års perioden. Disse barna tilhører 247 foreldrepar. Av disse var det 69 barn tilknyttet 36 foreldrepar som hadde ukjente bestforeldre (minst et av besteforeldreparene var ukjente). Disse dåpdsbarna tas ut av basen hypotesene skal testes mot. Dermed er utvalget som undersøkes 503 dåpsbarn tilknyttet 211 foreldrepar.Av de 503 barna er det 445 som er oppkalt etter en av hypotesene, dvs 88,5%. Dvs at det 9 av 10 barn kalles opp etter nær slekt.Fordelingen av 445 dåpsbarn på de forskjellige hypotesene er:A sønn oppkalles etter farfar 74B datter oppkalles etter farmor 70C sønn oppkalles etter morfar 68D datter oppkalles etter mormor 71E barn oppkalles etter tidligere ektefelle 21F barn oppkalles etter døde søsken 41G barn oppkalles etter mor/fars søsken 100En strengere variant av disse hypotesene (A-D) er at farens foreldre (farfar og morfar) har rang foran morens foreldre (morfar og mormor). Mao at A kommer foran C og B foran D. Denne noe strengere regel kan kun brytes opp dersom E og/eller F er aktuelle. Mao skal Hypotese G ikke forkomme før ABCD er ”brukt opp”. En gjennomgang av dataene viser at det er i alt 49 foreldrepar hvor det er mulig å vurdere dette. Dvs foreldrepar med 3 eller flere barn hvor disse reglene brukes, selv om de ikke har mange nok barn til å teste hele hypotesen. Av disse 49 foreldreparene er det 20 (40%) som tilsynelatende følger denne noe strengere regelen.Bakgrunnsinformasjon Holden/Holla sogn (i dag en del av Nome kommune).i Telemark. I hovedsak tradisjonelt jord og skogbruk med større gårder og husmannsplasser, men med et tydelig innslag av industri (sagbruk, malmgruver og jernstangproduksjon). Nær kysten og Grenland med Skien som tyngdepunkt. Kildene i Holla bærer preg av korte opphold i sognet.Sognet og perioden har i dag et godt direkte og indirekte kildegrunnlag. Komplett kirkebok i perioden og ca 40 år i forkant som er skrevet av og tilgjengelig for datasøk. Komplett skifteregister med arvelatere og arvetakere ca 1660 – 1900 som også er digitalisert og klar for datasøk. Digitalisert ”Ekstraskatten 1762-64”. Og sist men ikke meist databasen til Nils Buverud som dels er bygget på ovenstående kilder og som i praksis inneholder alle personer/familierelasjoner som det er skriftlige spor etter i Holla på 1700-tallet.Mvh Ole Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Interessant undersøking, som vi ikkje har sett mange av. Det kan vere verd å kvalitetssikre henne.Først eit tillegg, om namnestatistikk – laga ved hjelp av Digitalarkivet/-pensjonatet. Eg tok meg ikkje tid til å telje gutar og jenter, men rekna med at det var den vanlege 51/49-fordelinga av gutar/jenter. Det gjev 292 gutar og 280 jenter; feilen venteleg mindre enn talet på dei med uvisst kjønn (ut frå førenamnet).Det var 54 Anne (19% av jentene), 49 Karen (17,5%), 24 Kirsten og 24 Maren. I alt 54% med desse fire namna. 77,5% hadde eit av dei 9 vanlegaste namna, og det var berre 11 namn med 5 eller fleire berarar. Det var 28 Anders (9,6% av gutane), 25 Ole (8,6%), 21, Hans og 18 Peder. 50% hadde eitt av dei 9 vanlegaste namna. Her var det 16 namn med 5 eller fleire berarar. Namnestatistikk for 1762-manntalet (også Digitalarkivet) viser også store tal for dei same få namna.Så nokre kommentarar og spørsmål:Du seier det ikkje uttrykkeleg - er ”oppkalling” = direkte oppkalling? (Dvs. heile namnet, ikkje berre same forbokstav). Korleis er barn med dobbeltnamn talde?Eg reknar med at ”Komplett skifteregister” vil seie at alle skifte er registrerte, ikkje at det vart halde skifte over alle døde. Spørsmålet vert då kor stor del av dei opptalde barneflokkane som er med som arvingar i eit skifte. (Eller: kor viktig er eigentleg denne kjelda?).Avskrifta på Digitalpensjonatet inneheld førenamn på barnet, og førenamn og patronym for begge foreldra. Men gardsnamn er ikkje med. Også i vigselslistene manglar det gardsnamn på mange. (Gjeld dette også originalen, eller berre det som ligg i Digitalpensjonatet?). Når det i tillegg er så mange som har same namnet, kan det ikkje vere heilt enkelt å setje saman dei rette familiene m. besteforeldre. Kva for andre kjelder er brukte til dette?Eg saknar punkta: ”Son oppkalla etter far” og ”dotter oppkalla etter mor”. Fanst ikkje dette?Her må det sannsynlegvis vere familier med fleire Anna-er eller fleire Karen-er (eller andre namn): Korleis har du talt dotter Karen nr. to (medan nr.1 framleis lever)? Og korleis har du talt om både farmor og mor (og kanskje farsyster i tillegg) heiter Anne – kven heiter vesle Anne etter? ...og kva så med Anne nr. 2?Til den ”strengare” regelen (med 49 par): Korleis er familier med barn fødde utanom det undersøkte tiåret talde?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Bjørn Darrud

Her var det mange relevante spørsmål som jeg skal forsøke å svare på.Først viser jeg statistikk over de navn som er brukt (basert på utvalget med kjente besteforeldre). Jeg har i alt registrert 65 guttenavn og 38 jentenavn. Det ble døpt i alt 251 gutter og 252 jenter.De 20 mest brukte guttenavna var: Anders 27, Ole 22, Hans 18, Peder 17, Niels 12, Jens 11, Halvor 10, Thomas 9, Jon 7, Isac 6, Arve 5, Christen 5, Johannes 5, Rasmus 5, Tollef/Tolf 5, Tyge 5, Lars 4, Torbjørn 4, Bent 3, Brønnil 3.De 19 mest brukte jentenavna var: Anna 50, Karen 40, Kirsten 24, Maren 22, Berte 18, Ingebor 14, Inger(i) 12, Gunnil 11, Marthe 10, Margret(h)e 7, Lisbet 5, Aaste 4, Anna Maria 3, Aase 3, Aslou 2, Guri/o 2, Maria 2, Sara 2, Tharan 2.Så til spørsmålene dine.Det er direkte oppkalling jeg har testet. Med unntak for 'de skriveføres' varierende evne til å skrive navn litt forskjellig. Jon/John, Anne/Anna etc Barn med dobbelt navn er talt opp separat. Men jeg har ved et par anledninger antatt att 'Anne Marie' er en oppkalling etter 'Anna' eller 'Maren'.Begrepet komplett skifteregister menes her den avskriften Arne Johan Gjermundsen har gjort. 'Offentlige arveskifter 1667 - 1900 for Holla'. Utgitt i bok-format 1992 og scannet/lagt ut på digitalarkivet/Pensjonatet. Det er selvsagt ikke slik at alle som hadde arvelatere har et skifte etter seg. Om Gjermundsen har fått med seg alt som er registrert skal visst også være noe usikkert. Jeg har ikke undersøkt hvor mange av de oppkalte barneflokkene som er nevnt i dette skifteregisteret. Denne kilden er svært sentral når slektssammenhenger skal vurderes i Holla og er en del av basisen til Buveruds database.Avskriften av den første kirkeboken som ligger i Digitalpensjonatet gjorde jeg selv for ca 10 år siden. Den er skrevet av som det står i boka. Dersom gård/plassnavn mangler i avskriften mangler det også i boka. I tillegg til plassfolk som det er i alle bygdelag på denne tida kommer en anseelig mengde personer knyttet til sagbruk og jernverk. Disse siste er fra tid til annen benevnt W(ærket) og Saug(bruket). Sammen med skifteregistet er faddere ved dåpsinnskriving viktige indisier når slektsrelasjoner skal settes opp her. De vanlige navnetradisjonene er også brukt for å støtte opp under konklusjonene. Og her ligger det selvsagt en fare for sirkulære argumenter i forhold til denne navne-undersøkelsen.Dersom det er flere barn døpt med samme navn har de blitt talt opp under hypotese 41. Mao en antakelse om at det er oppkalling etter søsken og ikke en annen eldre slektning.Oppkalling etter foreldre har jeg sett bort fra. Det var i alt 2-3 stk av de hvis jeg husker rett. De er er mao talt opp som om de ikke er oppkalt etter noen i slekta.Den strenge regelen er kun vurdert ut fra innførsler i det nevnte tiåret. Jeg har ikke sjekket 'halene' før og etter.Mvh Ole Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.