[#43003] En ung gutt's arkivopplevelse

[Gjest Jan Frode Johansen]

Intressen for slektsgransking begynte i mitt liv mellom 13-15 års alder.Det begynte med at jeg spurte slekt og famile om gamle dager.De hadde mye spennende å fortelle!Jeg fikk blod på tann og kontaktet Folkeregisteret i Bergen hvor jeg traff en hyggelig dame som gav meg personalia om mine oldeforeldre.Jeg husker ikke hvordan hjeg fant ut av at Statsarkivet i Bergen var en skattekiste for en nysjerrig tenåring,men jeg fant da fram . Etterhvert ble turene dit nokså hyppige og slektsgransking ble min store hobby.Jeg berømmer personalet for sin hjelpsomhet og vennlighet.De hjalp meg igang med kirkebøker og pakker med folketellinger.Dette var før 'dataalderen' trådte til for fullt i Norge og jeg noterte opplysningene på Arkivkort som kunne oppbevares f.eks i en skoeske.Etterhvert lærte jeg meg å lese gammel skrift noenlunde.Jeg ser med glede tilbake på mine turer i i tidlige ungdomsår da jeg tok bussen fra 'lampen' og til arkivet.Glemmer aldri den spesielle stemning da jeg trådte inn i 'hallen' og over trappen der inne hang St. Sunniva.Den spesielle duften av gammelt-som et museum gjorde arkivopplevelsen enda mer stemningsfull.Statsarkivet i Bergen er det nest eldste av de regionale, statlige arkivene i Norge, etablert i 1885.Egill Reimers fikk i oppgave å utforme arkivet.Jeg glemmer heller ikke min opplevelse av den midelaldrendrende mormonerkvinnen med sin fyldig utfyllte anetavle(Ring).Dette gav lysst til å fylle ut min egen, så jeg skaffet meg en.Den dag idag , over 25 år senere er ikke min utfyllt helt enda.Jeg husker min venn på ca.40 år da vi stod i gsangen og spiste vår'lunsj' bestående av Fruktnøtt pog Helnøtt sjokolade og en leskedrikk! Skulle vært moro å se i den gamle gjesteboken når jeg foretok mitt første besøk.Eldre bygninger har alltid fasinert meg,og både Statsarkivet i Bergen og Bergen Offentlige Bibliotek er jo verneverdige bygninger.Duften av gamle kirkeboksider,gamle aviser på bilblioteket,da jeg var på jakt etter familiens dødsannonser. Fortiden-mystisk,fasinerende og gir oss opplevelser. Hva er dine arkivopplevelser?mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Astrid K. Natvig]

hei, skulle ønske at min interesse for slektsforskning hadde begynt like tidlig som din - da hadde bl.a. mormoren min levd (et levende leksikon) og kanskje hun hadde hatt svaret på 'mysteriet' Ole Mikkelsen Naustedokken, jfr. innlegg 41143 (han var hennes oldefar), som jeg har brukt nærmere 10 år på å finne ut av, men, jeg gjentar: jeg TROR løsningen er nær...Jeg har ingen spesielle arkivopplevelser, så dette innlegget er ment som et 'hjertesukk' fordi jeg, og sikkert mange med meg, starter altfor seint, og i mitt tilfelle var far også død. Jeg har et 'klenodium': et bilde tatt i Christiania ca. 1863, og det eneste jeg visst, var at personene (en kvinne og hennes tre barn) hadde tilhørighet til gården Rørvika på Hole, der fars mor var fra. For å gjøre en lang historie kort, så har jeg nylig, takket være de skannede kirkebøkene, klart å finne ut hvem de er, så stor takk til Digitalarkivet!vennlig hilsen Astrid.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Du får nyte videre opplevelser ved arkivet.Neste år skal jeg etter all sannsynlighet besøke arkiver i Tyskland og Østerrike.Gleder meg! mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg skulle også ønske at min interesse for slektsforskning hadde begynt tidligere mens min farmor levde, for hun hadde også mye å fortelle som aldri ble skrevet ned. Min mormor og 2 av hennes søstre ble over 90, og særlig den ene søsteren hadde en del å fortelle som har blitt skrevet ned av meg og en tremenning(som jeg har fått noe av det fra). Jeg var 38 år da jeg begynte. Interessen var vel der latent i mange år før dette, og jeg kunne ganske mye av det som sto om folk i min bygd i 'Norges Bebyggelse' alt som barn. Så en kan vel si at det var en begynnelse selv om interessen for alvor ikke kom før mange år senere.Jeg har hatt mer utbytte av å lese kirkebøker og skifter på mikrofilm, enn det jeg har funnet nærmeste Statsarkiv. er meget heldig med forholdene på nærmeste bibliotek hvor det er nytt leseapparat for mikrofilm, og en kan sitte på eget rom for å lese uforstyrret. Det er mye en kan fjernlåne.Skulle også ønske at jeg kunne besøkt arkiver i Tyskland siden jeg har noen aner der, men det er jo en fordel å kunne tysk for å kunne gjøre noe slikt.

[Gjest Øystein Retvedt]

For mer enn 50 år siden lånte jeg ved mors hjelp, min første kirkebok på Statsarkivet i Oslo. Den gang var jeg knapt nok fjortis. Ved neste besøk - alene - kunne jeg svare en skeptisk lesesalsvakt at jeg hadde vært der før og senere har jeg en mengde positive opplevelser fra statsarkivene i Oslo, Kristiansand og ikke minst Hamar. Besteforeldre på begge sider øste villig av sine kunnskaper og hjalp til med å navnsette personer i familiealbumene. Men som pensjonist kan jeg nå angre på at jeg gjennom et travelt yrkesliv ikke satte av tid til å intervjue mine egne foreldre om deres liv og levned i yngre år.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Interessant å høre fra flere.Slektsforskning er mer enn tall og navn- det er en lidenskap og er man først blitt 'hektet' er det vanskelig å slutte.Det er en hobby som gir en mye.Nå får vi kirkebøkene skannet rett hjem i vårt eget hus.Så nå kan en snart finne det meste på nettett hva kirkebøker angår.Men heldigvis-vi får flere opplevelser vced arkivene fordi det er så utrolig mye flere kilder enn kirkebøkene. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Det bodde en detektiv i min mage allerede fra unge år.Kanskje fordi jeg leste Haryguttene?Jeg intervijuet gamle slektninger og skrev nedderes berettninger,besøkte Statsarkiv,Byarkiv,Bergen Off. Bibliotek, universitetsbiblioteket med sitt rike forråd av aviser på Microfilm.Jeg reiste til steder der slekten kom ifra,tok bilder,skrev hefter og sendte ut til alle i slekten da jeg var 15.Det er noe spersiellt med å bo i en storby som Bergen.Alt blir så lett tilgjengelig. Jeg undersøkte registre over gamle graver på kirkegårdene,arbeidet aktivt for andre allerede fra 15 års alder.Skaffet meg kunnskap gjennom erfaring.Skaffet tilveie eiendeler fra familien som var solgt bort til fremmede,sporet dette.Jeg har hatt så mange interessanne opplevelser i dette mitt arbeid at jeg angrer aldri på at jeg begynte med slektsforskning.Siden jeg flyttet på 'bondelandet' for 10 år siden er tilgjengelighet blitt et problem.Biblioteker uten Microfilmapparat,lite utvalg av kildemateriale samlet på et sted, som f.eks Universitetsbiblioteket i Bergen.Men så kom data alderen for fullt og nå har Arkiverket skannet kirkebøker og lagt ut masse digitale kilder.Dermed er igjen tilgjengeligheten blitt stor.Dette er spennende !