Gå til innhold
Arkivverket

[#43009] Var Kristina Gottskalksdatter, Torsnes, Jondal/Island gift flere ganger?


Gjest Karin Romstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Karin Romstad

Var Kristina Gottskalksdatter gift med Torvald Erlendson, bror til Vigfus Erlendson eller var hun gift med Jon Bonde Einarson. Eller var hun gift med begge to. Hvordan skal dagboknotat pkt. f.c og fec. forstås?LenkeRef Islandske annaler indtil 1578, Gottskalsk annaler, side 373

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

Hei Karin,Hun var gift med begge to. Jeg oversendte spørsmålet til en fjern slektning på Island. Fikk disse opplysningene idag:Alle oplysninger om Kristin Gottskalkdottir er også fra 'Islendingabok' (Islændingebog finnes på internett).Kristins far: Gottskalk 'grimmi' Nikulasson, Kristins mor: Valgerdur Jonsdottir ..Gottskalk.er.født:.1469, død:.28.12.1520........Valgerdur er født. omkring.1460Datteren: Kristin Gottskalksdottir: Født omkring 1488 og døde 14.4.1578. Kristin var en husmoder på Mødrevellir (en bondegård) i Eyjafjorden og senere i Geitaskard (en bondegård) i Langadal (Lange-dal). I en bog der hedder 'Menn og menntir' (Mænd og lærdom) står der: Hun har været en udmærket kone.Kristin Gottskalksdottir blev gift med Thorvardur Erlendsson (ekki Thorvaldur) 1508. Thorvaldur var en laugmand på Strønd (Strand) i Selvog og i Mødruvellir i Eyjafjorden. Thorvaldur blev født omkring 1466 og døde 1513. Thorvards søskende: Narfi Erlendsson (f. omkr. 1460), Vigfus Erlendsson (f. omkr. 1466, d. 1521), Jon Erlendsson (f. omkr. 1470) og Holmfridur Erlendsdottir (f. omkr. 1477).Kristins Gottskalksdottirs og Thorvards Erlendssons datter:a)...Deres datter: Margret Thorvardsdottir, født omkring 1508. Husmoder i Fitjar, ........................................................................................en bondegård i ........................................................................................Skorradal i Borgerfjorden ........................................................................................på VestlandetKristin Gottskalksdottir blev senere gift med Jon Einarsson den 28.1.1515. Jon Einarsson blev født omkring 1490 og døde 1534. Hann var en sysselmand (på islandsk: Syslumadur, på dansk: Lehnsmand, foged) på Geitaskard i Langadal (Langedal) og en provst (på islandsk: Profastur) i Hunavatns-provstedømme (provstedømmet i Hunavatns-syssel) i nogle år omkring 1520.Deres børn:b)....Kristin Jonsdottir, født omkring 1510. Husmoder i Vik (en bondegård) og i Kimbastad, ............................................................som også er en bondegård.c)....Egill Jonsson, født omkring 1520 og død 1559. En bonde på Geitaskard. Han var en ...........................................................................stormand (en mægtig mand som viser ...........................................................................sig og gør sig gældende som sådan, ...........................................................................det sagde en stor slægtsforsker her ...........................................................................i Island, som hed Jon Espolon Fridriksson. ...........................................................................Egill Jonsson havde sæde i Lavretten, ...........................................................................(på islandsk: Løgrettumadur), han er ...........................................................................nævnt som en 'løgrettumadur' året 1557.d)....Gudrun Jonsdottir, født omkring 1520...............Gift med Erlend Thorvardsson en laugmand ...........................................................................(på islandsk: Løgmadur) på Kolbeinsstad på .......................................................................... på Strønd (Strand) i Selvog.e)....Olafur Jonsson, født omkring 1521...................En bonde i Snoksdal og bonde i Hofi (en bonde- ...........................................................................gård) i Vatnsdal (Vanddal).f)....Gottskalk Jonsson, født 1524, død 1590............En bonde i Vik (en bondegård) i Sæmundar- ...........................................................................hlid i Skagafjørd og så en sysselmand i Hegra- ...........................................................................nes-thing 1546 og sidenhen en præst i Melstad ...........................................................................(en præstegård) i Midfjørd fra 1551 til 1553 og ...........................................................................sidenhen præst i Glaumbæ (en præstegård) i ...........................................................................Skagafjørd fra årene 1554 til 1590. Samtidig ...........................................................................var han en provst i i Skagafjordsprovste-...........................................................................dømme (provstedømmet i Skagafjords-syssel) ...........................................................................helt fra året 1551 lige til han døde 1590.Mvh Roger Fossum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Og jeg er så nysgjerrig på hvordan Nils Guttormsen fikk hånd om eiendommene på Rennesøy, som tilhørte etterkommerne etter Ingemund Utyrmson og Holmfrid Amundsdatter. De gifter seg ca 1 juni 1366. Utifra de oppgitte navnene må det være en forbindelse her.[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3929&s=n&str=>LenkeIngemund og Holmfrid hadde to døtre, Gudrid og Ragna. Iht brev fra 1467 og 1471 arvet de jordegods i Ryfylke og Sogn. Ragna Ingemundsdatter var gift med Jon Mok, og hadde angivelig ikke barn. Gudrid var gift på Island med Vigfus Ivarson Holm, hirdsjore på Island fra 1390, død før 15.08.1420. I 1415 skal de ha hatt 4 søner og 4 døtre. Datteren Margreta Vigfusdatter skal ha vært eneste arvingen etter jordegodset i Norge som moren Gurid og tanten Ragnhild arvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

En mulig løsning kan være at han kjøpte det av sitt søskenbarn Kristina Gottskalksdatter.Hennes første ektemann Thorvardur (Thorvaldur) Erlendsson var jo barnebarn av Margreta Vigfusdatter og godset kan således ha kommet den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roger Fossum

Hei Karin, Skriver inn det jeg har fått tilsendt fra Island ang. Vigfus Ivarson m. fl. Så får vi forsøke å finne ut av hvor jordegodset tok veien fra Margrete Vigfusdatter etterhvert.Angående Vigfus Ivarson Holm og hans hustru Gudrid Ingemundsdatter og deres børn:Vi begynder med Vigfus's forældre. Hans mor var fra Gudbrandsdalen i Norge og hans far var en islænding.Alle oplysningerne er fra Islendingabok:Vigfus's far:Ivar 'Holmur' Vigfusson. Født omkring: 1300 og døde 1371.Ivar var en 'opsynsmand over en hofholdning og hofbetjente' (hirdstjori) på Bessastadir. I det gamle brev fra middelalderen står der: Hjemkomst (spec. til Island fra udlandet) med kongebreve, at han havde lejet hele Island med skatter og forpligtelser i tre år og var ansat som en opsynsmand over en hofholdning og hofbetjente står der i annal. (på islandsk: Annall), som er gamle breve, det var året 1354.Det har været fortalt at hans far havde været Vigfus (hirdstjori) Jonsson, men det er der ingen sikre oplysninger om. Tillige har det været sagt at en bonde i Hlidarenda (en bondegård), som hed Vigfus Magnusson havde været Ivars far, men der mangler oplysninger om det. Ifølge irettesættelser i en islandsk slægtsbog (IÆ) er det fastsslået at Ivar var efterkommer af Ivar 'Holmur' Jonsson, som var en ridder.Vigfus's mor (Ivars kone):Margret Øzurardottir. Født i Norge omkring 1310. Opsynsmandens kone (Hirdstjora-fru) på Bessa stadir. Margrets far var: Øssur (Øzur) Paulsson (Palsson), præst i 'Froni', en præstegård i Gudbrandsdalen i Norge. Øssurs kone (Margrets mor) var ukendt.Nu kommer Vigfus Ivarsson Holm:Vigfus Ivarsson: Født omkring 1350 og døde 1420.Vigfus var en opsynsmand over en hofholdning og hofbetjente (hirdstjori) over hele Island fra 1389 til 1413. Vigfus boede på Bessastadir på 'Alftanesi' (Svane-næs) i nærheden af Reykjavik. Vigfus blev aldrig kaldet for 'Holmur' ligesom det står i en islandsk slægtsbog (IÆ. II. 407), så derfor var han kun kaldet for Vigfus Ivarsson.Vigfus's kone: Gudridur Ingimundardottir (Gudrid Ingemundsdatter): Født 1374 og døde efter 1436. Gudridur blev gift med Vigfus Ivarsson året 1397. Gudridur var en husfru på Bessastadir i Alftanes. Hun var en efterkommer af norske gejstlige slægter. Boede i Brautarholt (en bondegård) på Kjalarnes (et næs lige øst for Reykjavik).I et gammelt brev står der: 'Kom upp eldr i hafi utsudr undan Reykjanesi' = 'Kom op en ild i havet ud mod syd fra (undan =under) Reykjanæs (det sydvestligste næs i Island)' eller genfortalt: Der opstod en stor ild ude på havet i sydvestlig retning fra Reykjanes, med andre ord: Der opstod et vulkanudbrud ude på havet i sydvestlig retning fra Reykjanes.Så står der mere i det gamle brev: 'Skaut thar landi upp, sem sja ma sidan, their er thar fara nærri sidan. På dansk: Dér (sydvest fra Reykjanes) kom (lit: skød) der et stykke land op [af havet], som man kan se sidenhen, de der sejler (lit: kommer) i nærheden af [det stykke nybagte land].Så står der noet mere i det gamle brev: ' Vor hart til vedrattu (lit: Foråret hårdt til vejrlig) med andre ord: Det var et hårdt forår. Den næste sætning: 'Sigldi hedan Hannis Nystadr, magr hustru Gudridar, og hustru Margret', (lit: Sejlte herfra Hannes Nystad, svoger til hustro Gudrid og hustro Margret) med andre ord: Så sejlte Hannes Nystadr herfra. Han var svoger til hustro Gudrid og hustro Margret. Det står der skrevet i annale (gamle breve).Gudrids far: Ingimundur Othyrmisson (Ingimund Utyrmson). Gudrids mor: Holmfridur Ønundardottir, står der i Islendingabok, (Holmfrid Amundsdatter). Det næste skridt, nu skal vi se på Vigfus's og Gudrids børn:a) Ivar 'holmur' Vigfusson født omkring 1400 og døde 1433. Ivar var en bonde på Kirkjuboli (en bondegård) og blev drapt af en af Jons Gerrekssons svende. Ivar var ikke en opsynsmand over en hofholdning og hofbetjente (hirdstjori), ligesom det er har været sagt i en islandsk slægtsbog: IÆ.II.407. Ingen ved hvem havde været hans kone eller om han overhovedet havde været gift. Men Bjarne og Gudmundur var Ivars uægte sønner (hans sønner født udenfor et ægteskab).b) Jatmundur Vigfusson født omkring 1400.c) Erlendur Vigfusson født omkring 1400.d) Thorlakur Vigfusson født omkring 1400.e) Sesselja Vigfusdottir født omkring 1400.f) Ingiridur Vigfusdottir født omkring 1400. Ingiridur var ikke mor til biskop Stefan, ligesom det står i en islandsk slægtsbog: IÆ.g) Holmfridur Vigfusdottir født omkring 1405. Der er ingen oplysninger om at Holmfridur Vigfusdottir har været Jon Narfasons kone, ligesom det står i IÆ.h) Margret Vigfusdottir født 1406 og døde 1486. Margret var en hustro på Mødruvellir (en bondegård på nordlandet). 'Var medal fremstu virdingakvenna a Islandi a 15. öld' (lit: Var mellem de fremste værdige kvinder i Island i det 15. årh.) med andre ord: Margret var en af de mest agtede kvinder i Island i det 15. århundrede, det står der i IÆ.Margrets mand: Thorvardur 'riki' Loftsson, født omkring 1410 og døde året 1446. han var en storbonde på Mødruvellir (en bondegård), han var også en ejer af en anden bondegård: Eydum i Eydathingha (et distrekt på østlandet) og flere steder: Hlidarenda (en bondegård) i Fljotshlid (et distrekt på sørlandet) og til sidst en anden gård: Strønd i Selvogi (et distrekt på sørlandet). Thorvardur var en af dem der drapte biskoppen: Jon Gerriksson ved at sænke ham under vandet. Margrets og Thorvards børn:h1): Gudridur Thorvardardottir født omkr. 1440, død omkr. 1495. Hustro i Hlidarenda.h2): Ingibjørg Thorvardardottir født omkr. 1440, død 1494. En sysselmans hustro i Mødruvellir i Eyjafirdi (et distrekt på nordlandet). Hun døde i pesten (på islandsk: Do i plagunni).h3): Ragnhildur født omkr. 1440, hustro í Eydum (en bondegård) i Eydathingha (et distrekt på østlandet).Egen Kommentar:Kirkjubol var en gård i Gardskagi, ofte bebodd av rike bønder eller adelsmenn. I 1433 red en gruppe menn eskortert av biskopen Jon Gerreksson av Skalholt, under kommando av Magnus Kaemaster, som hadde fridd til Margrete Vigfusdatter, men fått nei, til gården Kirkjubol. Magnus var rasende over å ha blitt avvist. Han ville sette hele gården i brann og brenne Margrete levende. Hun var dog den eneste som klarte å komme seg ut av flammene og klarte å rømme på hesteryggen nordover i landet. Hun lovte å gifte seg med den mannen som utførte hennes hevn. Denne hevnen ble utført av Thorvardur 'riki' Loftsson fra gården Modruvellir i nord, som drepte biskopen Jon Gerreksson.Av deres barn så er det h1) Gudridur Thorvardardottir, som er interessant med tanke på Kristina Gottskalksdatter. Hun var gift med Erlendur Erlendsson. Disse var således foreldre til Kristinas ektemann, Thorvardur Erlendsson og hans søsken nevnt i (2).Mvh Roger Fossum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn P. Hagen

Interessant med opplysnigar om Margret Øzurardottir, prestedatter frå Fron her i Gudbrandsdalen, som vart gift til Island. Hennes far er nemd som prest på Fron i 1352 og 1358. Aszzor Pallsson prester a Frone, DN b3,nr278 og sira Odzsore preste a Frone j Gudbrandzdalum, DN b2, nr338.Mvh Torbjørn Hagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 6Det kan selvfølgelig være slik, men alle de norske gårdene er i 1533 kommet i Olav Engelbrektssons jordebok tilhørende Domkirken eller erkebispestolen. Det gjelder godset i Sogn som skal ha kommet gjennom Holmfrid Amundsdatter, og det gjelder godset i Rogaland, ikke bare de nevnte gårder på Rennesøy, men også feks Ytre Tolga, og Molla I Sauda.De ble i 1570 bortforlenet til Jens Peterson til Bro.En av slektens medlemmer skal ha vært i Bergen i 1494 og fått utstedt en vidisse av brevene som er gjengitt i DNI nr 877 og 894, som gjelder jordegodset i Ryfylke og Sogn.I 1471 sikret Margreta Vigfusdatter sin moster Ragna Ingemundsdatter jordegods i Sogn, i et dok.datert Tunold i Sogn 29.11.1471, der 6 menn vitner at de vet Ragna eide i Tunaal 1 lp.landskyld, i Skjervin 9 mæler korn, i Vang 6 mæler korn, i Sæbø en halv laup,av Vangsnes en halv laup. Ragna som var gift med Jon Mok (på Sunnmøre)som bygslet bort disse jordene og tok landskyld derifra.Ref. Norsk -islandske slegtsforbindelser i Middeladeren. ved N. Stene, Bergen Historisk tidsskrift 1934 bind IV.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 8Vet du mer om etterkommerne til presten Ossur? Til 7.Noen flere forbindelser til Norge Vedk.Margreta Vigfusdatter sin mann Thorvard Loftsson på Mødruvellir. Thorvard var halvbror til Orm Loftsson, sønner av Loft den rike Guttormsson, sønn av Orm lagmand Snorreson, som var bror til Thorbjørg Ormsdatter gift med Olav tone Torleivsson, og deres sønn Arne kom til Giske ca 1400. Olav Tone hadde eid Krokstad i Huseby sogn i Skaun Orkedal, men hadde gitt den til Haakon i Herøy, som igjen hadde avstått den til Peter Nickolasson for gjeld, og Peter hadde iht DN II nr 527 dat. Bergen 25 sept.1391,gitt jorden til Nidaros korsbrødre kommun på vegne av seg og sin kone Eline Ranesdatter. (Peter hadde vært sysselmann flere steder, bla.i Rogaland)Rogland.Thorvard var onkel til Loft Ormsom som kom til Sunmøre og giftet seg med Gunhild Petersdatter. Loft Ormsson kunne fortelle at han var en slektning av broder Arne på Giske og at Margreta Vigfusdatter, Ragan Ingemund sin søsterdatter var hans farbrors kone. Gunhild Petersdatter ble enke i 1478 og gifter seg igjen med Andreas Ogmundsson.Ref. Norsk -islandske slektsforbindelser i Middelalderen av N. Stene, bergen. Norsk slektshistorisk tidsskrift 1934, bind IV

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Jeg tillater meg å kopiere fra et annet tema,nr 3539 vedk. Ingeborg Skunda. (jf. tema om rike Torstein Askjellson) da innlegg 14 ved Finn Oldervik, dater 02.01.2006, avsnitt 7Sitat. Til slutt skal eg så vidt koma inn på ei kvinne som vistnok budde på Mjelva i si tid. Ho heitte Hustru Sigrid Ansteinsdtr. og var dotter til Anstein Ulfson og Magnhild Gunnarsdtr.. (NST XIV 1953, s. 144. ”Sira Andres Ogmundsons etterslekt og en slektskrets fra Vardal” av Johan Garder) Denne Sigrid selde m.a. Åmot i Nes sokn på Romeriket til ein Amund Nilsson som truleg er identisk med den Amund som var ombudsmann for Adalis Erlingsdtr. (Mor til Kristina Toraldsdtr.). (DN V s. 450, 493, 545 og 547). Holte Jonson (også g.m. Kristina) gav Amund Nilsson tilbod om å bygsla Tolstad. Av dei to sistnemnde breva i DN V går det fram at Hustru Sigrid Ansteinsdtr. døydde på Mjelva i Romsdalen. Når ho vert titulert som Hustru, så må det vel bety at ho var gift med ein væpnar? Dei einaste og næraste levande arvingane til Sigrid Ansteinsdtr. vart oppgjevne å vera Amund Jonson og Gunnar Holteson. Dette må vel vera sønesøner til morbror hennar (Morbroren var Holte Gunnarson av den såkalla Holter-slekta. Holte hadde sønene Jon og Gunnar. Jon hadde sønene, Holte, Amund og Gudbrand, medan Gunnar hadde sonen Holte. Av desse 4 var det berre Amund Jonson og Holte Gunnarson som levde i 1449 (Sjå m.a. Løberg & Weidling NST XXX II s. 108, 1989. Ikkje ett, men to Kalips-gods).I tillegg til Hustru Sigrid Ansteinsdtr. er det også ei Hustru Sigrid Sigurdsdtr. nemnd i eit av breva i DN V (s. 545). Den sistnemnde av desse to hadde vore til stades på Mjelva då Sigrid Ansteinsdtr. døydde og ho vitna at ho var klår til det siste. Sitat slutt.Da er det jo et spørsmål om Arnstein Ulvson som var gift med Magnhild Gunnarsdatter, foreldrene til Sigrid Arnsteinsdatter kan ha vært gift med en datter av Gunnar Amundson, bror til Holmfrid Amundsdatter. Videre er det ikke utenkelig at Loft Ormson sin enke Gunhild Petersdatter var gift andre gang med den nevnte Andres Ogmundson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Lars:Hvor er det vi har kirkens rettslige hjemmel for å forby prestene ekteskap?Og har vi eksempler på at barn av prester kunne ta arv, selv om faren ikke var gift?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Dette spørsmålet går mye videre enn denne ene lenken, og det burde følgelig tas opp som eget tema. Men, korsom er, spørsmålet går rett inn til kjernen av vår eldre rettshistorie altså striden om kirkens interne juss kontra kongens/landets rett. Et enkelt svar er at kirken selvsagt kunne forby prestene ekteskap både qua arbeidsgiver og fordi det måtte en prest til også for å gjøre ekteskapsinngåelsen til et sakramente. I eldre norsk historie var ekteskapet en økonomisk-juridisk kontrakt mellom to slekter. Å forby en prest å inngå en slik kontrakt, kunne nok stride mot den alminnelige rettsoppfatningen i Norge i middelalderen. Det er da også all mulig grunn til å tro at norske prester inngikk slike kontrakter, men da med friller fordi de ikke kunne bli ektevidde - selve vigselen kunne kirken selvsagt forby. Du vil finne en god del omkring dette i Sverre Bagges bok 'Mennesket i middelalderens Norge: tanker, tro og holdninger 1000-1300 Mentalitetshistorisk innføring i Middelalderens kultur.'Og ja, vi har eksempler på at barn av prester kunne ta arv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn P. Hagen

Til nr. 10: Eg kjenner ikkje til andre etterkommere av presten Ossur.Kan nemne at Ragna Ingemundsdatter som er nemd i innlegg 9, hadde både jordeige og slekt i Gudbrandsdalen. Ifølge DN 3,nr 623 hadde ho vore på Sandbu i Vågå og gitt sin frendekone Jartrud Pålsdtr. alt sitt jordegods på Sel og Lalm i Vågå.Mvh Torbjørn Hagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Lars:Takk for svar. Spørsmålet er delvis retorisk, da jeg har sett litt på dette selv og jeg er derfor glad for at du fyller ut i denne tråden, selv om temaet også burde tas opp i full bredde. Vi har jo en tendens til å anta at alle prester i middelalder er tapt for genealogien, idet vi ofte anser at deres jordegods ikke kan videreføres til etterkommere i form av livsarvinger. Jeg er nemlg ikke så sikker på at dette holder mål i alle sammenhenger.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Vi har mer enn nok belegg for at det i perioder var svært vanlig at geistelige levde i normalt familieliv, altså med frille og barn. Slike barn hadde arverett, men de sto ikke spesielt langt fremme i arvetallet. Du kan altså oppleve at en prest hadde både jordegods og barn, men at det var andre enn livsarvingene som arvet godset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 8Litt på sidelinjen, men jeg blir jo veldig nysgjerrig på om moster Margreta kan være fra Vestlandet og om arven kan knyttes til det meget omtalte heimafylgjet som ble oppbevart hos Torstein Halgrimson for å fraktes østover til Viken.Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Det omtale heimafylgjet ble ikke oppbevart hos Torstein Hallgrimsson, men hos Torstein mita. Det ble dessuten taksert i 1328, og det er altså ikke særlig forenlig med at brudens far i så fall først skal være kjent i dokument fra 1350-årene. det er dessuten noe med himmelretninger her som skurrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Hei. Takk for rask respons. Det går nok fortsatt lang tid før jeg venner meg til å si Torstein Hallgrimsom istedetfor Torstein Mita.Det var på ingen måte brudens far jeg hadde i tankene, nysgjerrigheten gjaldt moster Margreta. Men på den annen side, som 'gardskona' er jeg enda ikke helt fortrolig med den 'lemfeldige' håndteringen av et 'heimafylgje', men regner jo med at det ble fraktet østover til Oslo, og venter som sikkert mange andre, på å få høre hvor heimafylgjet skulle.Denne arven var vel deponert i Smidsgården i på vente av at det skulle fraktes til Fron. Så da kan jeg gå tilbake til å fortape meg i forbindelsene til Gjertrud Pålsdatter, og undre meg over om det er tilfeldig at hun og Pål Peterson, som ga jord i Lekve på Voss, (og som senere blir nevnt som en del av godset til brødre Odd og Håvard Botolvsøner på Voss)er nevnt i samme åndedrag i Biskop Eysteins jordebog, og som de eneste utenfor kirkesognet. Det har jeg forøvrig gjort mange ganger før, da Gjertud Pålsdatter, kan relateres til personer som eier i Utne, Ullensvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 2. Tilbake til Kristine Gotskalksdatter og hennes mann. Vedk. Torvald Erlendson og hans søsken.Lekmann Vigfus Erlendssson søkte om dispensasjon for å gifte seg med Cecilia Øyulvsdatter fra Skålholt bispedømme. De var beslektet i fjerde blodbåndsgrad. Suplikk. 95)P.A.vol.42,fol.47. Roma ved St. Peter, 1 januar 1493.(Vigfus var lagmann og hadde vært gift før med Gudrun, datter av Pål Jonsson og Solveig Bjørnsdatter fra Skålholt. Suplikk 92. P.A. vol. 25.fol.13 v. Roma ved St. Peter, 7 desember 1476)Holmfrid Erlendsdatter og lekmann Einar Øyulvson søkte også om dispensasjon til å gifte seg fordi de var beslektet i fjerde blodsbåndsgrad. Suplikk 96) P.A.vol.42,fol.48r. Roma ved St. Peter 1. januar 1493.Ref. Synder og pavemakt. Botsbrev fra Den nosrke Kirkeprovins og Suderøyene til Pavestolen 1438 og Suderøyene til Pavestoleen 1438-1531. Ved Torstein Jørgensen og Gastone Saletnich.Det er ikke usannsynlig at Einar og Cecilie er søsken og kan være fra en familie som stammer fra Vestlandet/Hardanger.Iallefall er både Kristin Gottskalksdatter og broren Odd, som druknet, medarvinger til betydelige eiendommer i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...
Gjest Karin Romstad

Til 20Her et lite utdrag fra Vossaboki v.Kindem vedk Lekve på Voss.I eit brev frå 1389 (DN. I. s. 375) er fortalt at Torgaut Ketilson på Lekve bytte til seg garden Brekke i Gullfj. frå Steingrim Håkonson på Flògo, som i staden fekk garden Bolstad. I bisp Eysteins jordbok over det geistlege gods i Oslo umkring år 1400 er det ført upp 6 mmb. i Lekve, som var iht. brev av 1438 (DN. I. s. 553) i medhald testamente frå Odd, gjevne av Pål Petersson. Håvard Botolvson på Finne har etter bror sin, på dødssengi lagt ut millom anna 1 laupsbol i «Skemma» på Lekve til kyrkja og presten på Vangen for sjeli si. Munkeliv kloster åtte 3 mmb. i Lekve i 1480-åri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

For å gjøre det litt mer forståelig. Odd og Håvard Botolvsøner, var sønner av Botolv Einrideson, Finne, Voss. De har en søster Ragna. Brynhild Josefsdatter, nevnt bla. i RN nr. 1537 av 14 juli 1389 og i RN nr. 1583 av 13 mars 1390, gir Brynhild Ragna Botolvsdatter 1 laupsbol i Kaldhagen i Hafslo, Sogn, og hun gir søsknene Odd, Håvard og Ragna sin rett til arv etter Sigrid, Torstein Skalles datter.Denne Brynhild Josefsdatter, tror jeg er den samme som eier i Ænes, Kvinnherad og selger sin halvpart til erkestolen, og før hun dør i Vadstena kloster i 1389. Den andre halvparten av Ænes blir senere solgt av Holte Jonson. Ref. NSHT b.XXXIX-hefte 3, Olso 2004. Jo Rune Ugulen: Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen, samt noko om Rane Jonsons etterkomarar og slekta Hjerne.Salget omfatter kanskje fiskerettigheten i Sunndal, Kvinnherad.En kan heller ikke utelukke at dette er den samme Brynhild Josefsdatter som har eiendommer på Eiker og selger til Peter Niculasson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Brevet hvor hustru Brynild Josefsdotter selger eikergods til riksråd og sysselmann Peter Nikulasson: LenkePeter Nikulasson (n. 1364-1402) var gift med hustru Elin Ranesdotter (n. 1392-1430), og var svigersønn av fehirden Rane Eivindsson og dennes hustru Åsa Salmundsdotter på Selvik i Sande (Vestfold) rett syd for Drammen. Denne kretsen er for øvrig omtalt av Henning Sollied i hans serie 'Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. II. Bolt' i NST bd VII (tre deler).Hvorfor satt så hustru Brynild med dette eikergodset? Er det noen av hennes forfedre som hadde tilknyting til dette området?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.