Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#43173] Repshus jernverk, Eidskog

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

I 1690-årene eksisterte det et lite jernverk i Eidskog - Repshus (Refshus). Det ble drevet av svensken Lars Robsahm (fra Söderbärke i Södra Dalarna), som i 1697 (sammen med tre andre, Bl.a. Theodor v. Schlanbusch) nyetablerte Hakadal verk.Midt i 1740-årene ble det gjort et mislykket forsøk, med Christian Gasmann som drivkraft, på å gjenoppta Repshus-verket. Christian Gasmann var for øvrig sønnesønn til Hans Gasmann (som kom fra Bråfall i Södra Dalarna), og som hadde vært Repshus-verkets masmester i 1690-årene - og som fulgte Robsahm til Hakadal.Er det noen som har flere opplysninger om dette relativt ukjente jernverket?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg forsømte meg litt i forrige innlegg m.h.t. kildegrunnlaget. Det finnes en del opplysninger i Birger Kirkebys bok EPOKER AV NITTEDALS HISTORIE II (Kolofon 2004). Der skriver han (s. 83) at 'Repshus gruve er nevnt første gang i 1683, og verket ble visstnok anlagt ved de tider. Robsahm kom hit seinest i 1689, trolig som forvalter, og han er i 1695 kalt direktør ved verket. Tidlig dette året fikk han skjøte for 400 daler på 2/9 i verket og like mye i garden Repshus av eieren Halsten Paulsen Arneberg, forutsatt at Halsten skaffet Robsahm privilegier på verket. Dette falt trolig bort da Robsahm bestemte seg for å ta opp verket i Hakadal...'Kirkeby refererer ellers til berghauptmann Schlanbusch, som 13/3 1700 skal ha nevnt Lars Robsahm som eier av Repshus jernverk - og til bergamtskriver Erik Vallør som i en fortegnelse over alle jernverk i Norge 19/4 1704 beskrev Repshus jernverk slik: det 'ligger på grensen på grensen i Solør, og etter at det var oppbygd har det vært brukt i få år, men er siden ganske innstilt, og i noen år ligget således henlagt'.I DEN NORSKE SLEGT ROBSAHMS STAMTAVLE OG OPTEGNELSER (av Ch. Delgobe, Fabritius ca. 1920): 'Den 15 December 1695 fik han (Robsahm) saaledes af Halsten Paulsen Arneberg til Foss i Aker Skjøte paa 2/9 Dele af Gaarden Repshus (No 75-78) i Eidskogen tillikemed 2/9 Dele af det derpaa beliggende Jernverk. (...) Av flere i Solørs Tingprotokoller indførte Retssaker synes det at fremgaa, at Lars Robsahm fragik Handelen av Repshus, i hvis Sted han erhvervet Hakedals Verk'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jf. sistnevnte kilde skal Robsahm dessuten 11/2 1796 'av samme Eier' ha fått 'tilskjøtet 1/2 Hud i Gaarden Tollefsbøl (maaske Tollerud) i Vinger', samt '1/2 Part av Gaarden Trandem'.Kilden når det gjelder Christian Gasmanns befatning med Repshus jernverk, er et brev fra ham til grev Ferdinand Anthon Danneskiold-Laurvigen, datert Eidsfoss Jernverk 24/1 1749.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Hyggelig å se deg tilbake i debatten etter datatrøbbel. Jeg lurer på om noen her i Eidskog historielag kan hjelpe deg med kilder til dette jernverket? http://www.eidskogslekt.no/Skal bli spennende å se om du får hjelp til dette her.Mvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg lurer også på om det kan ha vært en form for samdrift/samarbeid mellom Repshus verk og Odal verk. Dersom opplysningen i lenken (http://nn.wikipedia.org/wiki/Odals_V%C3%A6rk - som jeg ikke ser helt kildegrunnlagt for) om at Lars Robsahm også hadde en finger med i spillet m.h.t. etableringen av Odals verk, er det i hvert fall interessant.Rundt et halvt hundre år senere, da Christian Gasmann fikk i oppdrag å prøve å stable ny drift på beina ved Repshus, hadde han netopp tiltrådt som masmester ved Odals verk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for lenken til Eidskog Historielag, Gunn. Jeg ser der, av den tillenkede oversikten over gårder i Eidskog (Dag Hofsødegård), at Repshus også av og til skrives med dobbel p (altså Reppshus).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Thorsen

Reppshus Jernverk er omtalt i Eidskog bygdebok bind IV s. 255-257. Her blir det blant annet vist til en artikkel i Den Norske Turistforenings årbok 1931 s 56-72 om jernverk i grensetraktene hvor det hevdes at Reppshus jernverk var det eldste. De gårdene som er nevnt i (3) ligger alle i Eidskog. Tollefsbøl har gnr 18, Reppshus gnr 56 og Trandum gnr 58. Mvh Magne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Hjertelig takk for disse referansene, Magne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Brevet fra Christian Gasmann til grev Danneskiold-Laurvigen (se innlegg 3) omtaler hans forhold både til Repshus verk og til Odals verk.Når det gjelder det sistnevnte skriver han bl.a. at han ble 'forskreven af det Oudalske Jernwærks Participantskab, til bedre at indrætte og istandsætte dette nye optagne wærk som i mange Aar baade (haver) været optaget og nedlagt'.Og om Repshus verk: '...som ieg i samme Tiid at Stiftsbefalingsmanden von Rappe blef (perwideret?) samt befalet at optage et gl: ødelagt Jernwerk Refshuus kaldet paa Eidskoegen, der efter hans (Dessuin?), skulde blive de 2/3 Parter for Hans Kongl: Maytz: Høyloflige Hukommelse og dend 1/3 Part for min egen (Regl:), huilket dog til min Skade ved Hans Kongl: Mayestetes Død (ude)blef saa i Aaret 1747 af General Leutnant *) hid til det Eidsfossische Jernwerk forskreven'.*) = verkseier Hausmann, Eidsfoss verk.Opplysningene Chr. Gasmann gir om hans befatning med Repshus verk, er litt underlige. Hvorfor skulle von Rappe, i egenskap av stiftsbefalingsmann, 'befale' ham dit? Kan det ha noe med verkets nærhet til svenskegrensen å gjøre (mulig kanonproduksjon etc.)? Det virker i hvert fall ikke som om von Rappe selv har økonomiske interesser i virksomheten. Måten det hele omtales på, tyder på at han her er kongens representant. Og kongen må her være Christian 6., som døde i 1746.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Bare et par språkkommentarer til utragene fra Christian Gasmanns brev. Han elsket åpenbart fremmedord, men holdt seg der innimellom med sin høyst private ortografi, i tillegg til at skriften hans av og til er nokså slurvete. Ordene jeg er usikker på tolkningen av, har jeg satt i parentes.Jeg prøver meg likevel med noen forslag:'perwideret': her har jeg muligens tolket noen bokstaver feil - kanskje skal det være 'permiteret'.'Dessuin': skal nok være det franske ordet 'dessein' = plan, hensikt.'Regl:': skal muligens være 'Regn:', altså 'for min egen Regn(ing)'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Thorsen

Påstanden om Lars Robsahm hadde en rolle i etableringen av Odal jernverk før l708 med Johan Steinkuhl inntreden, blir fremsatt av bygdebokforfatter Eyvind Lillevold i fellesboken om Vinger og Eidskog 1965 s 154. Uttrykksformen ' Ventelig er det Lars Robsahm som har anlagt Odals verk før hundreårsskiftet og ikke Johan Steinkuhl i 1708 ---' indikerer at slutningen ikke har sikkert grunnlag i primærkilder, men baseres på mer generelt resonnement. Bygdebokforfatter Jorun Engen mener Lillevold her tar feil og begrunner dette med at hun ved gjennomgang av kirkeboken 1689 - 1710 finner at alle typer håndverkere knytet til jernverksdrift i området i tidsrommet har tilhold i Eidskog. Jf henvisningen (7) Mvh Magne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for den vurderingen. Det stemmer også bra med den informasjonen jeg ellers har om Lars Robsahm. Jeg har ikke sett at andre kilder/kildehenvisninger knytter ham til Odals verk.Og all tilgjengelig informasjon jeg har støtt på m.h.t. etableringen av Odals verk, peker mot Johan Steinkuhl og 1708.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Vet du, Magne (eller andre), hvem som opprinnelig sto bak etableringen av Repshus verk? Det kan ikke ha vært Lars Robsahm, siden han ikke kom inn i bildet før rundt 1689 - og først i 1695 ser ut til å ha gått inn som deleier. Jf. Kirkeby er Repshus gruve nevnt fra 1683.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Thorsen

Første gang gruvedrift knytet til Repshus er nevnt i skriflige kilder er 1683. Eieren da heter Paul Torsteinsen og skal være en kjent Christianiaborger. Kilden forteller at det er en nyetablering. Foranledningen til omtalen er at Paul Torsteinsens tjener og fullmektig Ole Motensen under et fylleslagsmål hadde stukket Peder Hesbøl med kniv så han døde. Han ble frikjent for straff fordi han hadde handlet i nødverge. I 1695 påberopte Lars Robsahm seg rettigheter til malmfunn som var gjort på Ausbøl og Skinnarbøl i Vinger med begrunnelse i at det lå i den sirkumsferens som lå til Repshus som han eide. I en stevning året etter blir han kalt Repshus jernverks direktør, dette i følge Lillevold. Da Robsahms sønn Engelhart ble døpt 27/12 1695 ble faren kalt direktør og fadderne var Per Torp, Gulbrand og Guro Nes og Anne Grasmo, alle kjente Eidskognavn. Da masmester Hans Gasmans sønn Frantz ble døpt 15/11 1691 var fadderne dels fra gårdene Tollefsbøl og Repshus og dels fra verket. Robsahms tid ved Repshus verk må i hvert fall strekke seg fra før midten av 90-årene og til etableringen av Hakadal verk i 1697 (1). Mvh Magne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk skal du ha! Kan Paul Torsteinsen ha tilhørt Arneberg-slekta (der navnene Paul og Torstein jo forekom hyppig) - og muligens også ha vært far til den Halsten Paulsen Arneberg som Lars Robsahm kjøpte deler av verket og gården Repshus av i 1695?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Og på Per Nermos slektssider blir Paul Torstensen Arneberg presenter som handelsborger i Christiania: Lenke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

En annen liten detalj knyttet til Repshus verk: Birger Kirkeby omtaler den svenske kullbrenneren Per Matsen flere steder i EPOKER AV NITTEDALS HISTORIE II.s. 83: 'Den siste innførselen i kirkeboka for Vinger som vi sikkert kan si var knyttet til Repshus verk, er fra 1698. I april det året giftet Per Matsen seg med Anniken Eriksdatter. Forlovere var Lars Robsahms fullmektig ved verket, Herman Hansen, og Erik byggmester. I september samme år finner vi masmester Hans Gasmann og Erik Hansen byggmester som forlovere da svenske Johan Johansen og Ingeborg Tovsdatter Kapstad giftet seg. Verket ble trolig nedlagt det året, som også er det første med drift i Hakadal'.s. 100: 'Kullbrenner Per Matsen, nevnt i Eidskog 1698, var trolig den samme som masovnsvennen med det navnet i 1701 (og masmester der i 1710). Han kom til Hakadal i 1697, var født i Skinnskatteberg (øst i Västmanland). Han hadde kona si og sønnen Erik med. Erik var kullbrenner og 28 år i 1710'.Her er det noe som ikke stemmer. Per Matsen giftet seg altså i Eidskog i 1698 og kom til Hakadal i 1697 (!). Erik må uansett da være fra et tidligere ekteskap. Jeg har en mistanke om at Kirkeby her blander sammen Per Matsen og kullbrenneren Mats Matsen. I 1701-manntallet finner vi masovnsvend Peder Madsen (30 år) med sønnen Ole (3/4 år). Han kan altså umulig ha hatt en sønn som i 1701 var 18 år. Men vi finner også kullbrenner Mathis Madsen (43 år) med sønnen Erich (18 år).Sistnevnte er omtalt slik på s. 101 hos Kirkeby: 'Kullbrenner Mads Madsen, i 1701 kalt Mattis Matsen, bodde på Kongsvangskog i 1710. Han var da 57 år, født i Söderbärke, og hadde 'søgt Lauritz Robsahm, der var hans husbunde i Sverig'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Thorsen

Kirkeboken for Vinger og Eidskog viser forlovelsen til Peder Madsøn og Anichen Ericsd. 6/3 1698 ' De fra Sverige hid forpassede folch E: det var tre forl.mænd. Lars Robsøn fuldmæktig ved verchet Herman Hansøn oc Erich bygmester. Ved giftermålet 6/4 1698 står innført: Peder Madsøn - kulbrender og Anicken Erichsd. I 1697,den 27/12 døpes Kirsten Pedersd. Far: Kulbrender Peder Mathsen - Slegfredsdaatter. Faddere: Erik Hansen byggmester, Robsahms tjener Herman Hansen, Anne Hans Gasmans, Jens hammersmeds enke og Marthe Skjønnesdtr. Grasmo. I bygdeboka er årstallet 1698 men det skylles trolig at kirkeåret 1698 starter med advent i 1697.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Thorsen

Kirkeboken for Vinger og Eidskog viser forlovelsen til Peder Madsøn og Anichen Ericsd. 6/3 1698 ' De fra Sverige hid forpassede folch E: det var tre forl.mænd. Lars Robsøn fuldmæktig ved verchet Herman Hansøn oc Erich bygmester. Ved giftermålet 6/4 1698 står innført: Peder Madsøn - kulbrender og Anicken Erichsd. I 1697,den 27/12 døpes Kirsten Pedersd. Far: Kulbrender Peder Mathsen - Slegfredsdaatter. Faddere: Erik Hansen byggmester, Robsahms tjener Herman Hansen, Anne Hans Gasmans, Jens hammersmeds enke og Marthe Skjønnesdtr. Grasmo. I bygdeboka er årstallet 1698 men det skylles trolig at kirkeåret 1698 starter med advent i 1697.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Hjertelig takk nok en gang, Magne! Der falt flere brikker på plass. For meg personlig var det dessuten en svært interessant opplysning at Hans Gasmanns kone, Anna Larsdotter, var med til Norge ('Anne Hans Gasmans'). Jeg gikk ut fra det, men hadde ikke noe kildegrunnlag å bygge på. Hans Gasmann er min ane (men ikke Anna, som var Hans' andre hustru).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Indirekte visste jeg selvsagt at han hadde kona med seg, siden sønnen Frans ble døpt i Eidskog 1691. Der var dessuten en sønn til, Hans, som i ft. 1701 for Hakadal er 6 år gammel, og vel også må være født i Eidskog. Men Hans Gasmann kunne jo ha vært gift for 3. gang. Vielsen mellom Hans Gasmann og Anna Larsdotter fant for øvrig sted i Silvbergs kapell 2/10 1687 (Hans' første hustru, Cecilia, var død året før).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Magne Thorsen

Denne sønnen Hans finner jeg ikke døpt i Eidskog. Det er merkelig for Hans Gasman masmester står oppført sammen med Erich Hansøn bygmester som forlovere for Johan Johansøn svenske og Ingebor Tovesd. Kapstad 3/7 1698, og da skulle Hans forlengst vært født. Paret ble viet 4/9 1698.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Takk for letingen, i hvert fall. Jeg ser da for meg tre muligheter: 1. Dåpen er rett og slett ikke innført (ikke den eneste uteglemte i eldre kirkebøker), Hans er ikke døpt i Eidskog (finnes det nærliggende kirker som kunne være aktuelle?) - eller alderen i 1701-manntallet er feil (han kan være døpt i Hakadal).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Den siste muligheten, nemlig at Hans jr. skulle være født i Hakadal etter 1698, anser jeg for å være den minst sannsynlige. Det ser nemlig ut til at han gifter seg i Gjerstad i Aust-Agder så tidlig som i 1718. Hans Gasman senior og en del av barna flyttet til Egeland jernverk rundt 1709 (muligens hadde de et opphold ved Dikemark jernverk mellom Hakadal og Egeland).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.