Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#43315] Kastbytte sko pga lærrasjoneringen, hvordan gjorde man det?

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Hvordan ble dette gjort? Gjorde man det selv? Hvem var i en slik situasjon at de måtte kastbytte sko og støvler? Er det noen som har greie på dette?Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

I min hjemby var det et såkalt 'Gavelager' - en byttesentral for sko. Det gjaldt særlig barnesko. Sko man var vokst ut av, ble byttet mot mot større sko som passet så noenlunde. Jeg var jo ganske liten den gang, men husker dette godt.Sko ble reparert så lenge det gikk an å reparere dem, og det var rett og slett ikke nok skomakere. Min far reparerte selv våre sko, og jeg har fremdeles det utstyr han brukte, lest, syler etc. Det ble satt 'nubben' på skosålene for å spare sålen for slitasje.Folk byttet også gjennom annonser i avisa, men det var ikke bare sko, men et utall andre ting.Mvh Astrid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk Astrid,jeg har hørt at å kastbytte sko betød at man byttet sålene om, altså satte høyre såle på venstre sko og omvendt, grunnet slitasje, men er altså usikker på hvordan og hvem som utførte det og hvem som benyttet seg av det.Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Akkurat dette har har jeg ikke hørt om, men jeg tror man brukte deler av skosåler fra utgåtte sko til å reparere sko det fremdeles gikk an å bruke. Jeg husker min far skar til skosåler og sydde dem til overlæret med 'bektråd'. Men sko var et problem å få tak i. Noe lettere var det kanskje med gummistøvler. Gikk det hull på dem, ble de 'vulkanisert', og kunne brukes vider.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aud Sandbu

Jeg kjenner verbet å kastbytte som et dialektord for å bytte likt.I det kan det jo ligge både å bytte såler på skoene, eller å bytte inn for små (barne)sko til et større par på en såkalt byttesentral.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Fjær

HeiFra 'Trønderordboka' av T E Jenstad og A Dalen:- kastbyte v, byte likt, utan mellomlegg og utan nærmare verdsetting (vanleg).Dag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk til Aud og Dag,jeg visste for så vidt hva ordet betyr. Jeg er mer ute etter om noen har kunnskap om hvor utbredt dette var under krigen, og i hvilke grupper (bønder, arbeidere, hjemmefronten osv), og som sagt om dette var noe man utførte selv.Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Ettersom alt var mangelvare under krigen, drev jo alle slik byttehandel. Som jeg nevnte lenger oppe, var avisene fulle av annonser, hvor folk tilbød en ting for en annen. Jeg har en del aviser fra krigens siste dager hvor det finnes slike annonser. En som var avhengig av å få sin daglige tilførsel av nikotin, kunne for eksempel tilby sykkeldekk som bytte for tobakk.Noe byttehandel var organisert, som den byttesentralen for sko nevnt i innlegg 2.Min mor fortalte at matvarer vi kjøpte fra bonden vi tilbrakte sommerferiene hos på Møre, i ett tilfelle ble betalt med sengetøy.Men mottoet var jo at alle skulle ha sin del av det lille som fantes - derfor rasjonering og streng kontroll med folk med ryggsekker som kom fra 'landet' med fjorbåtene. Det var ikke lov å 'hamstre', men alle gjorde det jo når sjansen bød seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk igjen Astrid,nå er det fortsatt fenomenet at de kastebyttet sålene, altså at sålene byttet plass, slik at høyre såle ble satt under venstre sko og omvendt, etter at sålene var nedslitt på ene siden, jeg er mest interessert i.Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dag Fjær

Hei.Eg har no gått gjennom boka ’Nærøyfolket 1920-1970’ av Runbjørg Bremset Hansen. (boka er bind 2 av 2 i serien ’Nærøyfolket’ – ca 550 sider (utg. Nærøy kommune som et supplement til bygdebøkene).I denne boka blir husmoras arbeid i heimen grundig drøfta. Tida før, under og etter 2. verdenskrig er godt dokumentert, men eg finn ikkje begrepet ’kastbytte’. Eg finn heller ikkje i denne boka noko om at slik byttehandel eksisterer.Ihht mi mor (f. 1929 - ),sa at det var det ofte at det var ungdomslag, idrettslag og slike som sto for slik ”utveksling’ under og like etter krigen. Byttehandel og slikt var heilt vanleg, men mor kjende ikkje ordet ’kastbytte’.Mor er dotter av lærer/klokkar i Gausdal, OP (Mathisas Skjerve fra Gausdal (1881-1975) g.Helga Nakling fra Nærøy, NT (l890 - 1976)).Under krigen og fram til midt på 1950-tallet var regelen: ”Den eine hadde eitt, og den andre hadde noko anna! - og vi bytta!” (Mor bodde da i Gausdal, OP. Ho kom til Namdalen i 1950 (til mor-folket på Nakling i Kolvereid),Ho mor sa: ”Byfolk bytta til seg flesk, og vi fekk klede og sko.”Mor: ”Sånn frå cirka 1960 vart tida seg lik. Da fekk vi både straum og kjøleskap…”Eit lite bidrag frå ein trønder som har ’arva’ både sko, genser og anna frå slekta.Eit kort resyme....Mvh Dag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Kastebytte kunne gjelde for mange slags eiendeler, også eiendom. Jeg kjenner et eksempel på det siste fra noen få år tilbake. Som regel så man vel på forhånd de tingene som skulle byttes, men etter Norsk Riksmålsordbok kunne det også bety å 'bytte usett'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×