Gå til innhold
Arkivverket

[#43347] qværndalen uldspinderi


Gjest Geir Asheim
 Del

Recommended Posts

Gjest Geir Asheim

Hei. Finnes det noen her inne som har kjennskap til 'Qværndalen uldspinderi' i Ullensaker? Oldefar til min kone var 'spinderimester' der i 1900, og nå har det seg slik, at det er en liten mulighet for at min tippoldefar også jobbet der, men da en del år tidligere. Kona mi er født i Alvdal og eg i Rogaland,så derfor kjenner vi lite til denne fabrikken. Det ville vært meget kjekt å fått noe informasjon om dette spinderiet.På førehand takk Geir Asheim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Kværndalen Ullvarefabr. :Wæhten hadde i sin tid en ullvarefabr. i Kværndalen, hvor vannkraft fra Kverndalbekken ble benyttet. (Tror bekken kommer fra Nordbytjernet).Om dette ligger i Jessheim eller Ullensaker vet jeg ikke. Jeg bare skrev av noe jeg fant på nettet som Jessheim Rotaryklubb hadde skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carsten Schanche

Den største industrielle bedriften som vokste opp i Ullensaker i siste tredelen av 1800-tallet var ullvarefabrikken i Kverndalen. Den skyldte en eneste mann sin oppkomst, Peder P.Wætten.som til og med var av utenbygds opprinnelse. Han stammet fra Hedmark,og var sønn av en husmann i Vang. Egentlig var han utdannet som farger og hadde gått i fargelære på Hamar. Seinere hadde han en tid vært i et fargeri på Kongsvinger før han i 1868 kom til Ullensaker. Der begynte han samme året et fargeri i Gjestadgropa,hvor han også drev en butikk og handlet med garn og kolonialvarer.Både fargeriet og spinneriet ble utvidet flere ganger. Likedan hadde han et mindre veveri hvor man fremstilte en mengde forskjellige stoffer som vadmel,sjeviot og andre dresstoffer,foruten ulltepper og pledd. Den ulla fabrikken trengte,ble særlig kjøpt inn fra distriktet rundt Jessheim. Ettersom sauholdet der forsvant,ble det imidlertidig vanskeligere å skaffe råstoff,slik at det isteden måtte kjøpes inn fra andre kanter av landet.Arbeidsstokken besto på slutten av 1800-tallet av ialt 17 arbeidere,av dem 2 kvinner. Alle hadde arbeid året rundt,og fabrikken kom både i mellomkrigstida og seinere til å sysselsette omtrent det samme antall. Etter at Peder P.Wætthen døde i 1917,ble fabrikken overtatt av den eldste sønnen,Petter Emil Wætthen. Han omkom imidlertid på en tragisk måte da han ble myrdet av en svensk løsarbeider en januarnatt i 1922.Petter Emil Wætthen hadde lagt ned en betydelig del av firmaets midler i oppkjøp av tømmer. Dette ble liggende usolgt da det økonomiske tilbakeslaget kom i begynnelsen av 1920-åra. Likedan viste det seg uheldig at han hadde begynt på anlegget av en ny kraftstasjon som krevde store uttellinger.Tilsammen ble dette en tung bør for hans eldre bror Eilert Wætthen,som måtte overta fabrikken etter ham. Han hadde vært fiolinist i Kristiania,men vendte hjem straks broren var død. Trass i de dårlige tidene og de tapene firmaet hadde lidt ved handelen med tømmer,måtte han likevel fullføre anlegget av den nye kraftstasjonen,delvis etter ønske fra de ansatte.Prosjektet gikk ut på å bruke driftsvannet to ganger. Imidlertid viste det seg at det ved dette ble så sterkt avkjølt at det frøs i turbinrørene,slik at disse ble sprengt istykker alt første vinteren kraftstasjonen var i drift.Fabrikken fortsatte likevel gjennom hele mellomkrigstida og hadde en god periode både under krigen 1940-45 og i de første åra etterpå. Som så mange andre tekstilfabrikker,måtte den nedlegges da vanskelighetene for den norske tekstilindustrien satte inn for alvor på 1950-tallet. I 1956 ble det helt slutt for denne bedriften som hadde vært en sikker arbeidsplass for et par generasjoner av arbeidere i de mer enn 70 åra den hadde vært i drift.Disse opplysninger er ifra den nye bygdebok nr.3 fra Ullensaker. Det er bilde fra Gjestagropa i 1869,av Peder P.Wætthen,Kværndalen ca.1900,karderiet ca.1915 og av de ansatte i Kværndalen Uldvarefabrikk ca.1910 med navnet på noen av dem.mvh Carsten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.