Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Hans Petter Engh

[#43381] Tyding av adresse i dåp i 1887 i Oslo Domkirke

Recommended Posts

Gjest Hans Petter Engh

Dåp for Oslo Domkirke i 1887 er tilgjengelig på nettet og jeg har funnet Olav Vilhelm Hansen, døpt den 10. juli 1887. Far: Arbeider Peter Chr. Hansen. Jeg trenger hjelp til å tyde adressen. Det er mulig at gaten ikke eksisterer idag? Det ser ut som Rødfyllgt. 19?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Jeg tyder gatenavnet som Rødfyldgade 19.Mvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Prøver med en lenke til kirkeboka her: LenkeMvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

Takk skal du ha Gunn!Rødfyldgata må være borte for den finnes ikke i kartboka? Er det noen som kjenner til hvor den lå. Jeg kan tenke meg at den lå på samme side til sentralbanestasjonen som postgirobygget?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Sundelius

Hei..... mulig du finner den her ( mye og leite og se her )Lenkehilsen Egil S.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Asbjørn Schjølberg

Hei. ren nyskjerrighet drev meg til et søk på Kvasir og resultatet er her. Kan det være noe?Danfoss Esco AS ble grunnlagt i Kristiania i 1877, og var opprinnelig et importfirma under navnet E. Sunde & Co. Ltd. Firmaet holdt til i Rødfyllgaten i Vaterland, omtrent der Postgirobygget ligger nå, og startet egen produksjon i 1891. Denne produksjonen økte raskt, noe som krevde mer plass. Hele Sundekonsernet flyttet derfor inn i det nybyggede Torggaten 11 i sentrum av Oslo i 1915.M v hAsbjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunn Huglen

Her fortelles det at Rødfyllgata gikk fra Vognmannsgata mot Akerselva.Mvh. Gunn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Litt lenger, fra Karl 12's gate til den møtte Akerselven ved Tomegt./Schweigaards Bro.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Den het forresten tidligere Vaterlands Tverrgate (med ny språkdrakt)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

Takk for svarene! Jeg tror innleggene om gatene i Vaterland med litt historie er interessante for mange som hadde tilknytting til denne bydelen. Det å finne gammel slekt i Oslo har vist seg for mitt tilfelle å være vanskelig å ta lang tid. Min oldemor hadde tre brødre. Oldemor ble døpt i Vestre Aker i 1878(Bolig var i Balkeby), bror nr. 1 ble døpt i Gamle Aker Kirke i 1881(Bolig var i Theresegt. 9), bror nr. 3 ble døpt i Oslo Domkirke i 1887(De bodde da i Rødfyllgata 19). Brornr. 2, Oskar Johan Hansen har jeg ikke funnet dåpen for ennå. Bortsett ifra Oscar Johan så ble søskene konfirmert i Kampen kirke. Bosteder var Østerdalsgt. 2, Hedemarksgt. 4, Smålensgt. 12 og Sverresgt. 19. Det er ikke lett å henge med, men det har blitt noe resultater. Jeg mener at det ble nevnt i Oslo Byarkiv at folk flyttet svært mye på den tiden da det var penger å spare i leie dersom flyttingen skjedde på en viss tid av året? Kan det være årsaken? Oldefar, Peter Christian Hansen, født i Sandefjord den 12. desember i 1848 flyttet til Kristiania den 24.10.1874 med far, mor og søster og de bosatte seg i Strandgate 23. Far var saddelmagermester født i Svendborg i Danmark og ble melkehandler i Kristiania. Oldefar var styrmand, bryggeriarbeider og sist mekanisk arbeider(dreier) ved Nylands Mek Verksted ved Ft. for 1900. Nylands Mek. lå på den tid ved Odden Nyland ved Bjørvika. Der hvor Operaen oppføres? Han døde relativt ung i 1901 og gravlagt på Østre Gravlund, hvor de fleste fra den bydelen kom. En annen oldefar også på morsiden drev i fra 1913-1917 skraphandel i Tomtegata 3 c. Kan det finnes info eller bilder av Tomtegata 3 c? Ifra ca. 1924 drev han handel i en bygning der hvor Lilletorvet 1 lå(Isamme gaten som gamle Vaterland skole). Bygningene ble senere revet og et firma som het Lecoma eller lignende oppførte et nytt bygg. Kan det finnes infor/bilder om den gamle bygningsmassen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Rødfyldgaden, som visstnok fikk navnet etter fargen på flisa som havnet utfor skråningen mot Akerselva, er et strøk av byen som var nesten uforandret i allefall i 50 år, fra 1860 til 1910, som du ser av bildene. Først fra 1860-tallet:

bilete1475.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Bildet over er forresten fra en Restauration, dvs en restaurant, til venstre! Hva ville helsevesenet si i dag, montro? Og neste bilde er fra 1911 - ingenting eller lite har endret seg:

bilete1476.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Økern

Litt på siden, men er ikke Rødfyllgaten navnet på en av etasjene i parkeringshuset under Oslo City? Så den burte vel være i det området et eller annet sted.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Petter Engh

Svar til Heidi Økern. Det tyder på at gaten gikk på samme sted hvor parkeringshuset ligger idag. Se innlegg nr. 8 som viser kart overgatene i det samme området. Flere gater, Tomtegata, Vognmandsgata gikk i samme området som Rødfyldgata. Hva heter de andre etasjene i parkeringshuset?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Økern

Artig..... Mener at Vognmannsgaten også er en av etasjene i parkeringshuset, men er ikke 100% sikker. Skal se godt etter neste gang jeg er der!!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Laila Kornstad

I 1950 kom det ut en erindringsbok av Nicolai Heiestad: 'En liten gutt ifra Vaterland' på Tiden Norsk Forlag. Nicolai var en av fattigungene som flyttet rundt i Kristiania på 1880-tallet. Boka er ganske enestående, for de aller fleste andre bøker om Kristiania er skrevet av 'de kondisjonerte'. Heiestad ble tatt med på en tur rundt til de stedene han hadde bodd, og mange bilder ble tatt med i boka, bl.a. fra Rødfyllgata (men ikke nr. 19), og ett bilde er fra hjørnet Rødfyllgata - Vognmannsgata. Fotograf var Odd Bang-Hansen.Det er en fengslende bok å lese, særlig for alle som har slekt fra byen på den tiden!Hilsen Laila Kornstad.PS. Oslo Byleksikon, 4. utgave, som kom ut på Kunnskapsforlaget i 2000, har beskrivelser av de gamle gatene i Vaterland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Jeg har ikke vært inne i parkeringshuset på Vaterland, men dette høres ikke galt ut. I vifte ut fra Jernbanetorget på nordsiden gikk ved århundreskiftet følgende veier ut (først øst-vest, så gradvis mer moot nord-øst): Jernbanegaten, Tomtegaten (som hadde navn etter planketomtene) til Schweigaards Bro, Rebslagergang (mellom Tomtestredet og Rødfyldgaten), Vogmandsgaten (fra Jernbanegaden til Rødfyldgaden), Karl XII-gate (fra (Biskop) Gunnerusgate til Elvegaden), Stenersgaten, og så er vi oppe i Storgaden. På tvers av disse, I nord-sør-retning, sett fra øst (Akerselva) mot vest, lå Elvegaten, Rødfyldgaten (mellom Karl XIIs gate og Schweigaards bro) og Tomtestredet (fra Karl XIIs gate til Jernbanegaten) og Nygaten. Neste da er Jernbanetorvet. I tillegg var det noen små passasjer, blant dem Tomtegangen mellom Tomtegata og Jernbanegata.Dette området gikk vel i sin helhet under Vår Frelsers menighet, mens området mot nord tilhørte Jacob, og området mot øst til hørte Grønlands menighet. I dag ligger vel Biskop Gunnerusgate omtrent der hvor Jernbanegaten lå, Stenersgata er relativt intakt (til og med med endel gammel bebyggelse), Nygata ligger omtrent som den lå, og så er Storgata neste. Det vil si at vi i dag har 4 store, tette kvartaler der hvor det i sin tid var en mengde smågater og passasjer. Det kan godt være at Rødfyllgata og Tomtegata lå innunder en snipp av parkeingshuset, ellers så har man vel kanskje tatt vare på navn som har forsvunnet i tidens løp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.