[#43435] Bøter ved Leiemaal.

[Gjest Jørn H. Christiansen]

Er det noen som vet størelsen på bøter som blei gitt ved 1. 2. og 3 gangs leiemaal,var det faste sattser eller varierte det fra sted til sted?.

[Gjest Trond Aakvik]

Jeg har 'Protocol over anm. løsaktighetsforseelser, Nordlands Amt' for 1828-44'. Her dømmes folk for 'Hoeri' og 'Leiermaaal'. De fleste får 5-10 dager på 'Vand og Brød' og noen få i tillegg bøter på 5-6 Spd. Mvh Trond Aakvik

[Gjest Roald Sjursen]

For Nordhordland har Kenneth Bratland laget Leiermål i Nordhordland 1691-1760, LenkeMvh Roald

[Gjest Arild Kompelien]

I Solør-Østerdalen på 16- og 1700-tallet var bøtene standardiserte som 12 rdl. for menn og 6 rdl. for kvinner.Hvis paret giftet seg slapp de med 2 1/2 rdl. i bot.For kvinnenes del blir det ofte opplyst at de ikke har noe å betale med, og da skal de straffes på kroppen. I de fleste tilfeller betydde det å stå i gapestokken.For 3. gangs leiermål kunne straffa være å bli sendt på tukthuset, sendt nordover på fiskeleiene, eller på slaveriet på Kongsvinger eller Akershus.I tillegg var det normalt at man måtte stå offentlig skrifte i kirka.

[Gjest Tor Olav Haugland]

Jeg har et spørsmål der jeg håper at noen sitter med opplysninger, f.eks. forfatteren av innlegg 4: Fortsatte man også i Solør med straff for leiermål utover 1800-tallet ?Jeg spør fordi jeg ønsker å få vite mer om min tippoldefar Ole Jansson Stolsnord, som ble registrert for sitt andre leiermål ved dåpen av et jentebarn i Grue 15.april 1838. Kan det tenkes at det finnes papirer på mulige reaksjoner mot han? Vil det i tilfelle dreie seg om kirkelig 'dom' og avstraffelse, eller var det de ordinære rettsinstanser som behandlet slike saker?

[Gjest Arild Kompelien]

1800-tallet vet jeg ikke så mye om, men ifølge Alf Kiil i boka Arkivkunnskap sluttet kirka med offentlig skrifte for leiermål mot slutten av 1700-tallet. Og inndriving av leiermålsbøter ble avskaffet ved lov av 1812. Men leiermål var fremdeles straffbart, og skulle da dukke opp i de verdslige rettsprotokollene.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Trond i innlegg 2: Har du noe om min ane Doreth Anna Nilsdatter som fikk sitt 3 barn utenfor ekteskap i 1831? Hun fikk først Mortinius Nicolaus Olsen døpt 21.10.1812 med Ola Andersen, deretter Lavina Larsdatter født 11.07.1824 og døpt 15.08.1824 med Lars Pedersen og deretter min tippoldemor Dorthea Ovida Larsdatter 31.03.1830 og døpt 25.04.1830 med Lars Olsen Lie fra Bergen. Begge disse flyttet til Kjerringøy i 1831 ut fra utflyttede i Rødøy immflyttede i Kjerringøy. Ble de forvist dit på grunn av Doreth Anna Nilsdatters 3 leiermål? Der ble de forøvrig gift 29.05.1831.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Mortinius Nicolaus var født i 1821 og ikke i 1812.

[Gjest Anita Riise]

Jørn H. Christiansen: Vi får feilmelding på epostadressa di. Kan du sende ein epost til digitalarkivet@arkivverket.no , slik at vi får kontrollert den?

[Gjest Trond Aakvik]

Generelt:For interesserte anbefales Anne Aune: Avkriminalisering av leiermål. Tingbokprosjektet 1994.Til Anne Lise Hovdal:Først; det riktige og fullstendige navnet på protokollen er ”Protocoll over anmeldte Lösagtigheds Forseelser i Nordlands Amt 1828-44”.Jeg har gjennomgått protokollen og sett på alle domfelte i Rødøy, og det nærmeste jeg kommer dine fire oppgitte navn er Dorthea Nielsdatter. Oppgitt bosted ønsker jeg ikke å oppgi her på nettet. Hun ble dømt for tre leiermål med tre ulike fedre. Saken ble anmeldt til fogden 31. desember 1830 og domfellelse i november året etter.Protokollen har jeg fremskaffet fordi jeg holder på å finpusse på ei bok om Rødøy på 1800-tallet, og en av artiklene vil omhandle utukt. Historien om din tippoldemor kunne jeg godt tenkt meg å bruke som et eksempel. Da dersom du vil gi meg de opplysningene du har, og ikke har noe imot at din tippoldemor blir trukket frem. E-post: taakvi@online.no Mvh Trond Aakvik

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Takk for svar Trond, og jeg tar kontakt på mail.

[Gjest Trond Aakvik]

Til andre på Debattforum:Synes at det er litt viktig at tråder i temaer ikke blir helt brutt og at nye informasjoner også kommer på Debattforum. Dette for at alle kan se hvordan ulike saker løses og kan bære frukter for allmennheten. Så det er mottatt e-post fra Anne Lise Hovdal med grundige opplysninger og tillatelse til å gjengi hennes tippoldemors skjebne i en bok. Og hun vil i posten motta kopi av aktuelle protokollsider. For meg som lokalhistorisk forfatter er Debattforum blitt et svært så nyttig nettsted. Mvh Trond Aakvik

[Gjest Tor Olav Haugland]

TIL INNLEGG 6: Takk til Arild for greit svar. Så lærte jeg noe i dag også. Bakgrunnen for at jeg spurte, var at innlegg 2 (og 10) viser at det for Nordland finnes en oversikt over 'løsaktighetsforseelser' akkurat for det tidsrom som interesserer meg for Solør sin del.

[Gjest Trond Aakvik]

En kar sendte meg en e-post og ba meg sjekke opp en av sine aner i direkte linje. Jeg fant han tiltalt for 4 leiermål med forskjellige kvinner. Ulikt andre var det ikke ført opp noen dom, men merknaden 'Ikke anset at kunne straffes. Justis Departemente Skr. 9 julii 1832'.Det antas at dette skriv ikke gjaldt bare denne mannen, men en generell ny retningslinje. Er det noen historisk kyndige innen rettspleie som vet om det i 1832 kom nye fortolkninger av straffeloven? Mvh Trond Aakvik