[#43462] Presten Michel Christenssön HEGELUND ca. 1600-1660 - Ebeltoft senere Trondhjem

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Arnfrids innlegg nr. 90. Jeg har nevnt en del kilder i mitt innlegg nr. 89, men disse må jeg titte litt naermere på for å se nöyaktig hva som står nevnt når det gjelder Michel og Morten HEGELUND.Hva angår Figenschou-boken så inneholder den relativt lite stoff om HEGELUND slektens tidligste ledd.Jeg kan således ikke finne noe om borgemester Jens HEGELUNDs datter Karen som du etterlyser hos Hege SCHEI i innlegg nr. 99. I navneregistret for boken er det tatt med 4 personer med navnet Karen, men alle er födt på et senere tidspunkt.Imidlertid kan jeg også se på en del notater ifm bidrag av stoff til boken fra för 1985.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Per, Arnfrid og Hege;Ifm ovennevnte notater fant jeg flögende;Jens Christensen HEGELUND, födt 1571 og död den 27. september 1630. Han omtales som Borgmester i Ebeltoft rundt 1620.Hans foreldre oppgis å vaere;Christen Jenssen HEGELUND, hvis bror er Biskop Peder Jensen HEGELUND 1542-1614. Christen skal visstnok vaere födt i Ribe i 1544 og döde i Köbenhavn den 10. Oktober 1602. Hans skal ha vaert gift i 1569 i Ribe med Anna Pedersdatter (KLYNGE) KRAG som angivelig var födt ca. 1550. Christers beskjeftigelse oppgis som Borger i Ribe.- så langt i denne omgang, leter videre.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til orientering kan nevens at 'det synes som om at' ovennevnte Christer Jenssen HEGELUND 1544-1602 og Biskop Peder 1542-1614 hadde en bror ved navn Hans.Hans Jenssen HEGELUND 1551-1623, var Rådmann og Borgmester i Ribe. Hans var gift med sin svigerinne, Mette Pedersdatter (KLYNE) KRAG som var födt ca. 1550. Mette angis til å vaere söster til ovenenvte Anna (KRAG) HEGELUND.Hans og Mette oppgis å ha hatt fölgende barn;- Jacob f. 1578- Ib f. ca. 1578- Maren f. 1580- Anne f. 1582- Karen f. 1584- Hans f. 1586- Sissel f. 1588- Dorothe f. 1589- Margrethe f. 1595- Jens f. 1597Giftet mellom Hans og Mette dateres til den 27. November 1575 i Ribe.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Biskop Peder Hegelund

[Gjest Hege Schei]

Til Arnfinn, det står ikke noe om Jens Heggelunds barn. Av den tidligste Heggelund-slekten står det ikke flere nevnt enn de jeg har listet opp.Til Anne, det er faktisk flere Ramus Heggelund, heretter nevnt RH:R Sørensen H f 1800,foreldre Søren Christensen H (Lorch) f 1771 Berg i Karlsøy og Elen Andersdatter f 1775.R Indahl Heggelund døpt 24/12/1800, foreldre Søren Christian H 1765 - 1802 og Elen AndersdatterR Sørensen H f 9/9/1770 druknet 1792, foreldre Søren Sørensen H 1729-1806 Ulfsnes og Margrete MortensdtrR H Indahl 1759- før 1796 ingen barn, foreldre Anne Grethe Sørensd. H 1733 - 1797 og Lorenz Olsen Indahl 1730 - 1769RJacobsen H f 17... fagerfjord 2 barn, far Jacobsen H.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Epifatium Ebeltoft kirke (Jens Hegelund m/ kone Birgitte og datter Karen) kneldende. Jens er barnebarn av Peder.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Arnfrid, - takk for portrettet av Biskop Peder HEGELUND.Kan kort legge til fölgende opplysninger vedrörende Peder og hans brödre Christen og Hans HEGELUNDs familie. Jfr. innlegg nr. 72.Deres foreldre oppgis å vaere Jens Christensen (SOCHFOED) HEGELUND ca. 1500-1571 og Anne Pedersdatter IBSEN 1517-1562.Jens var Borgmester i Ribe. Han giftet seg for annen gang med Marine Christensdatter KLYNE ca. 1520-1600.I sitt förste ekteskap med Anne er det såvidt jeg kan se registrert fölgende barn;- Peder f. 1542- Marie f. 1543- Christen f. 1544- Agnete f. ca. 1545- Iver f. ca. 1545- Jörgen f. ca. 1545- Hans f. 1551- Jacob f. 1556

[Gjest Carl Müller]

Til (107). En liten oppklaring her, Thomas. Jens Christensen Hegelund ektefelle nr. 2, Marine Christensdatter var ikke av fødsel noen KLYN(E). Navnet Klyn kom fra hennes første ektemann Jens Klyn, død 1565, 'en betydningsfull kjøpmann'. Hennes far var Christen Pedersen fra Ålborg, dette ifølge bl.a. Adolph Halling: Meine Vorfahren, Glückstadt 1905, bind 1, s.103 og bd.2, s.61.Jeg ble forøvrig spurt av Arnfrid Mæland i innlegg (90) om min kilde for Michel Christensen Hegelunds eksistens. Jeg har i denne debatten ikke uttalt meg om det, ganske enkelt fordi jeg ikke har noen pålitelig opplysning som skulle bevise at han har eksistert.

[Gjest Per Nermo]

Hvem er foreldre til Christen Jensen Hegelund f. 1604, som i 1629 ble Sogneprest i Ørskog (Sunnmøre) og døde der 1676 ?Christen hadde en halvsøster som ble g.m. Hans Sternberg og fikk datteren Birgitte, g.m. Jens Andersen Fleming ('Flemmer'), 'arveskriver' på Sunnmøre, bosatt på Slinningen ved Ålesund (1667). Hvem er foreldre til den nevnte halvsøsteren ?

[Gjest Arnfrid Mæland]

(108) Carl, jeg trodde du hadde kilden Viborg Købstads Historie, Kbhvn. 1940, og at du kune gjegi de som sto der. Dette fordi det tydeligvis er usikkerthet mht Michel Christensens eksistens.Her er foto av Skjervøykongen m/familie (fra Thoas Friis Konst)

[Gjest Per Nermo]

(108:) Nevnte Jens Klyn(e) (1516-1565) (klyne: tørv [gl.dansk]) var s. av Søren Nielsen Klyne (fra Holland ?) og Dorethe, som også var foreldre til Karine, Anna og Frands. Denne Karine Klyne f. ca.1517 var g.m. kjøpmann Peder Krag og mor til de av Thomas Friis Konst nevnte Anna (g.m. Christen Jensen Hegelund) og Mette Pedersdatter Krag (g.m. Christens bror Hans) samt Niels Pedersen Krag (1550-1602), dr. juris (i Frankrike ?), professor ved Københavns Universitet.

[Gjest Per Nermo]

(105:) Jeg har en Søren Christian Larsen Indal Hegelund (Okt 1774 - Mai 1802 Vannstuen, Karlsøy, TR), g. 1797 m. Cecilie Catharina Fabritius Indahl (1767 Reinsvoll, Reinøy - 1856), foreldre til Knut Gamst H., Michael og Johan Christian. Er dette samme Søren Christian Hegelund som er oppført som far til Rasmus Indahl Sørensen Heggelund f. 1800 ?

[Gjest Per Nermo]

(110:) For å være pirkete: Dette er et foto(grafi) av et _maleri_ (epitaphium ?) ! Fotograferingsteknikken kom til Norge rundt 1850-1860. Hvor henger maleriet ?

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til 108, - mange takk Carl for avklaringen om navnet KLYN(E) når det gjelder Jens Christensen HEGELUNDs andre hustru, Marine Christensdatter.Ser samtidig at Per i innlegg nr. 111 nevner en mulig forbindelse til Nederland hva angår slekten KLYN(E), - interessant. Jeg skal ved leilighet titte litt naermere på dette.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg slo opp i fremmedordboka (DAMM), og epitaf eller epitafium er 'gravmæle med innskrift'.Tanum sier: 'gravskrift, gravmæle med gravskrift, minnetavle'.Tavla over er vel derfor antakelig et epitaf(ium) - dersom den inneholder et skriftlig ettermæle?Kan man tolke dette som at et epitafium ikke trenger å ha noe 'bilde' av personer i seg? Da har jeg i tilfelle lært noe nytt.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Per og Arnstein, - maleriet av Christen Michelsen HEGELUND med familie henger meg bekjent på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondhjem.Det skal visstnok ha hengt i Skjervöy Kirke frem til 1877.Maleriet (epitafiumet) har fölgende innskrift; 'Her oven under oc inderhviler dyderlige quindersammt naervaerende acter at boedog hos Gud i aevig roeventendis dag oc stund.Taflen bekostet Christen HegelundGud til aere i dette tempelAndre i menigheten til exempelDen 12. octobris ano 1678.

[Gjest Per Nermo]

(109:) Jeg kjenner dessverre ikke navnet på den omtalte halvøster av Christen Jensen Hegelund f. 1604 som ble g.m. Hans Sternberg. Jeg vet faktisk strengt tatt heller ikke om hun og Christen hadde felles far eller felles mor.Den barnløse Christen Jensen Hegelund var f. 1604 i Trondheim og døde i 1676 (1673 ?) i Ørskog på Sunnmøre, der han hadde vært sogneprest siden 1629. Han var først g.m. Margrete Povelsdatter (som muligens er den som har risset 'Magrethe Paaffelsdaatter Anno 1642' i vindusglasset i en stue som sto på garden Øvre Solli i Vaksvika). 2. gang var han g.m. Elisabeth Jacobsdatter (fra Varde, DK ?).Kilden til opplysningen om halvsøsteren er et testamente datert 23 Jan 1670. Christen Jensen Hegelund hadde da en halvsøsters datter, Birgitte Hansdatter Sternberg, som var g.m. Jens Andersen Flemmer.CJH testamenterte sine midler til sin 2. hustrus barn fra hennes tidligere ekteskap (med Jacob Clausen (Jenssen ?) Banzbil, med hvem Elisabeth Jacobsdatter skal ha hatt barna Maren (g.m. byfogd Søren Barchmann i Larvik), Anne (g.m. Res.kap. i Hjørundfjord, Jens Pedersen Aalborg) og Elisabeth (g.m. pers.kap i Ørskog Jens Povelsen Alstrup og deretter m. Truls Christian Christenssøn Krog, som i 1667/69 ble pers.kap. i Ørskog hos Christen Jensen Hegelund og senere sogneprest der). Disse barna var vel f. rundt 1640/45.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Fant dette på Olav Harstads hjemmeside:'Christen Mortensen Hegelund Far: Morten Christensen Hegelund (1440 - )Født: 1470 Viborg, Danmark Død: Viborg, DanmarkI familie med Offence PedersdatterBarn:Jens Christensen Hegelund (1500 - ) Morten Christensen Hegelund (1505 - 1574) Peder Christensen Hegelund (1510 - ) Anne Christensdatter Hegelund Søren Christensen HegelundNotater Viborg Købstads Historie angir under rådmenn: ±Peder Christensen Hegelund, 1550-1589. afløste Jens Kat; Borgmester med Niels Andersen til 1571, derefter med Gunde Skriver. Nævnes i 1581, 1585. G. m. Karen Pedersdatter, Datter af Borgmester Peder Jensen Trane». Chr. Bokkenheuser skrev 1931 i Viborg Folkeblad: ±Christen Hegelund var i Christian den Andens Tid Borger i Viborg. Han havde med sin Hustru, der var Datterdatter af Jess Mattissøn Sochfod, 4 Sønner, Morten, Peder, Jens og Søren». Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine ±Almanakoptegnelser»: 10.02.1565: ±Jeg skrev til Kristen (Mortensen) Hegelund i Prag. Ifølge løse rygter, der stammer fra usikker hjemmelsmand, er der meddelt noget om, at Frederik II, konge af Danmark, skulle være død, ligeledes, at Bohus og Elfsborg skal være belejret af svenskerne, og at pesten raser i København. Ligeledes om en farlig ildebrand i det slot, hvor hertug Adolf af Holsten fejrede sit bryllup o.s.v.» Kommentar: ±Kristen Mortensen Hegelund var søn af Morten Kristensen Hegelund, borger og rådmand i Viborg, en broder til Jens Kristensen Hegelund, borgmester i Ribe, Peder Hegelunds fader. 06.01.1561 blev Christianus Høgelius, Danus immatrikulert ved Universitetet i Wittenberg». 23.03.1565: ±Det blev meddelt os om den umådelige skat, som skal udredes af vore landsmænd, at Ribe-borgerne alene skulle betale 8ooo thaler i krigsskat og kannikerne 3ooo. Så også at hver tiende bonde er under våben, og at blomsten af Danmarks ungdom om kort tid skal sendes mod svenskerne. Det blev også meddelt, men med mindre sikre hjemmelsmænd, om en kamp, der havde fundet sted, i hvilken en ikke ublodig sejr var tilfaldet vore; thi af svenskerne var der faldet 18.ooo og af vore 10.ooo. Jeg har skrevet til fader». Kommentar: ±Peder Hegelunds fader var Jens Kristensen Hegelund, søn af Kristen Hegelund, borger i Viborg, og dennes hustru Offens Pedersdatter. Sønner af dem var den allerede omtalte Morten Kristensen Hegelund, rådmand i Viborg, Peder Kristensen Hegelund, borgmester i Viborg 1550-89, Jens Kristensen Hegelund, rådmand i Ribe 1544 og borgmester samme sted 1554-71, gift 1. gang med Anne Pedersdatter, datter af Peder Ibsen og moder til Peder Hegelund; hun døde 06.04.1562, gift 2. gang med Marine Kristensdatter Klyne, datter af Kristen Pedersen, borger i Ålborg, enke efter Jens Klyne, borger og storkøbmand i Ribe; hun blev 15.09.1566 gift med Jens Kristensen Hegelund». 30.01.1570: ±Min farbroder Peder Hegelund kom til Ribe». Kommentar: ±Peder Kristensen Hegelund var borgmester i Viborg (1550-89), gift med Karen Pedersdatter, en datter af den højt ansette rådmand i Viborg Peder Jensen Trane». 16.11.1571: Marine Peder Mortensen (Hegelunds) aborterede». Kommentar: ±Peder Mortensen Hegelund blev ca. 1561 gift med Marine Laugesdatter, datter af rådmand i Ribe Lauge Steffensen og søster til Ribebispen Hans Laugesen».' 'Jens Kristensen Hegelund, f. omk. 1500, d. 18. mars 1571 Ribe, begravet 21. mars 1571 Ribe, gift to gange, første gang g. Anne Pedersdtr, se 21. gren, de fik otte børn. Gift anden gang 15. september 1566 Ribe Marine Kristensdtr (Klyne). Jens bliver nævnt i 1542. Han kom fra Viborg, men flyttede til Ribe, hvor han var købmand og byens borgmester.' 'Anne Pedersdatter, d. 6. april 1562, g. Jens Kristensen Hegelund, se 17. gren 7, de fik otte børn. Købmandsfrue og borgmesterfrue i Ribe.' 'Peder Jensen Hegelund, f. 9. juni 1542 Ribe, Danmark, d. 18. februar 1614 Ribe, gift tre gange, første gang g. 11. november 1571 Anne Jensdtr. Holm, f. omk. 1554, d. i barselseng 19 år gammel 27. juli 1573. De fin en søn. Gift anden gang 26. juli 1580 Margrethe Jørgensdatter, se 20. gren. De fik tre sønner og fire døtre, hvor af tre døde ganske små. Gift tredje gang 21. januar 1594 Anna Andersdtr Klyne, f. 21. oktober 1575, d. 1640. De fik otte børn, fem sønner og tre døtre og en dødfødsel. Peder studerede i 2 år ved Københavns universitet. Blev hører i Ribe 1558, og siden Student i Ribe 1561. Han studerede udenlands 1563-65, i Tyskland indtil efteråret 1565 og igen udenlands 1565-68. Han blev Magister i Wittemberg 25. august 1568. Han blev rektor i Ribe Katedralskole 15. november 1569-1580, siden sognepræst V. Bedsted 1880, Cannik 1594, og sognepræst i Ribe 1588-98. Peder blev biskop i Ribe stift 4. mars 1595, ordineret 30. mars. Han døde som Jubellærer. Peder var nidkær og dygtig. Han var kendt af sine almanak optegnelser. Han var forfatter til adskillige pædagogiske, teologiske og digteriske skrifter, hvoraf skolekomedien 'Sussana' stadig kendes. -------------------------------------------------------------------- Mand: Peder Jensen Hegelund Born: 9 jun 1542 in Ribe, 1 Died: 18 feb 1614 in Ribe, 1 Ref number: ANE 4234&4330 1 Occupation: Biskop Ribe stift Far: Jens Kristensen Hegelund Mor: Anne PedersdtrElev i Ribe skole, studerede i 2 år ved Kbh's universitet. Hører i Ribe 1558, Student i Ribe 1561, udenlands 1563-65, i Tyskland til efteråret 1565 og igen udenlands 1565-68. Mag. i Wittenberg 25 Aug 1568, Rektor i Ribe Katedralskole 15 Nov 1569 - 1580, Sognepræst V.Bedsted 1880, Cannik 1584, sognepræst Ribe 1588-95. Biskop i Ribe stift 04 Mar 1595, Ordineret 30 Mar. Døde som Jubellærer. Var nidkær og dygtig, bekendt af sine almanakoptegnelser.[2] Var forfatter til adskillelige pædagogiske, teologiske og digteriske skrifter, hvoraf skolekomedien 'Sussana' stadig kendes sidst optrykt 1972[1] 'Bryllup sikret:Trolovelse. Forpligtende overenskomst og højtideligt løfte om ægteskab mellem mig og Ane' i nærværelse af Mag.Thomas Knudsen, Mag Jacob Madsen Vejle, Mag.Laurids Gødesen, Bagge Jensen, Peder Mortensen Hegelund, Bedstemoderen Anne Ibsen, Mosteren Cæcilie Pedersdtr Jensen, Stedmoderen Marine Klyne, Karenm mag.Jacob Madsen Vejles Karen, Trolovedes moder Margrethe, hendes bedstemoder og trolovedes søstre. I første ægteskab en søn hvoraf hustruen døde. I andet ægteskab 3 sønner og fire døtre heraf døde tre ganske små, i tredie ægteskab 8 børn og en dødfødsel, 5 sønner og 3 døtre. Flyttede ind i bispeboligen 14/7-1596Med lykkelig forventning om at blive gift med Anne Klyne skrev han til sin egen fornøjelse: Hvo, der sår verling (vårrug) og ægter kærling og fisker efter sterling den haver hverken korn, børn eller fisk.Hans bryllupsdigt lyder således i regelret oversættelse: Må hun - i lighed med Eva - frygte Gud Må hun - i lighed med Sara - frygte sin mand *Må hun være af milde og snilde sædvaner - ligesom Rebekka var forstandig, og Rakel var elskelig Må hun eje Leas frugtbarhed, Abigaels overtalelsesevne, Deboras kampberedthed, Hannas **) tålmod, Ruths føjelige menneskelighed, Enken i Sareptas beredvillighed til at være rundhåndet over for de fattige, Sussannas ubøjelige kyskhed, Judiths triumf over fjenderne, og den tro, som henfører sin kraft til gud *) Her skifter rytmen De to første verslinier lægger op til sapfisk strofe (Mægtigste Kriste ) Resten af versene er jambiske dimetre. **)Hanna: Samuels moder (1. Sam. 1.)Anbragte en altertavle over sine 2 første hustruer i vor Frue kirke 15 Nov 1591 formodentlig Ribe Vor Frue. =Jfr. Heg.Kal. 21/10-1591. Hustru: Anne Jensdtr Holm Married: 11 nov 1571 in Ribe, 1 Divorced: 4 okt 1571 in 2 Born: omk 1554 in Ribe, 3 Died: 27 jul 1573 in Ribe, 4 Occupation: af Vester Bedsted Far: Jens Knudsen Holm Mor: Karen Sørensdtraf Vester Bedsted. Døde i barselssengen 19 år gammel. Hendes bedstemoder Margrethe døde 80 år gammel 8/4-1573 dvs. født 1493 1 Jens Pedersen Hegelund f. 20 jul 1573 d. 17 jan 1605 Hustru: Margrethe Jørgensdtr Married: 26 jul 1580 in Ribe Rådhus, Ribe 5 Divorced: 29 dec 1579 in 6 Born: 13 jul 1562 in Tønder, Tønder 1 Died: 22 jul 1591 in Ribe, 1 Ref number: ANE 4235&4331 Far: Jørgen Pedersen Tønder Mor: Elisabeth Johannsdtr Meiger7 besværlige fødsler 1 Anne Pedersdtr Hegelund f. 21 jun 1582 2 Jørgen Pedersøn Hegelund f. 15 okt 1583 d. 10 apr 16 3 Marine Pedersdtr Hegelund f. 25 nov 1584 4 Peder Pedersen Hegelund f. 2 dec 1585 d. 4 jul 1586 5 Sara Pedersdtr Hegelund f. 17 sep 1587 6 Peder Hegelund f. 26 mar 1589 d. 4 apr 1590 7 Elisabeth Pedersdtr Hegelund f. 30 jan 1591 d. 30 jan 1591 Hustru: Anna Andersdtr Klyne Married: 21 jan 1594 in Ribe Rådhus, Ribe 7 Born: 21 okt 1575 in Ribe, 1 Died: ___ 1640 in Ribe, 1 Far: Anders Sørensen Klyne Mor: Kirstine Lauridsdtr 1 Søren Pedersen Hegelund f. 12 nov 1594 2 Laurids Hegelund f. 31 jul 1596 d. ___ 1655 3 Samuel Pedersen Hegelund f. 11 sep 1597 d. 4 maj 15 4 Anders Pedersen Hegelund f. 4 sep 1599 d. ___ 16 5 Dødfødt Hegelund f. 10 sep 1600 d. 10 sep 1600 6 Margrethe Hegelund f. 12 nov 1601 7 Karine Pedersdtr Hegelund f. 1 maj 1603 d. 21 dec 16 8 Dorethe Redersdtr Hegelund f. 11 sep 1604 9 Jens Pedersen Hegelund f. 6 dec 1608' 'Margrethe Jørgensdatter, f. 13. juli 1562 Tønder, Tønder, d. 22. juli 1591 Ribe, g. 26. juli 1580 Ribe Rådhus Peder Jensen Hegelund, se 17. gren 6, de fik tre sønner og fire døtre, hvor af tre døde ganske små. Margrethe 'ble sjug af sprinkelsjuke', og døde 1598. Biskopsfrue i Ribe, Danmark.' 'Maren/Marine Pedersdatter Hegelund, f. 25. novebmer 1584 Ribe, Danmark, g. Paul Hansen Anchersen Ancharius, se 14. gren 5. Sognepræstfrue i Haderslev'

[Gjest Carl Müller]

Til (111). Per anfører med ? om Søvren Nielsen Klyn kunne ha vært fra Holland. Har du en kilde for den formodningen, Per? I følge Adolph Halling i 'Meine Vofrahren' (person nr 14 i bind 1) var han nemlig kjøpmann fra Thy som dro inn til Ribe for å prøve lykken. Kobling til Holland mener jeg ikke Halling nevner. Søvrens ektefelle Dorette har jeg ikke ytterligere opplysninger om. Til Arnfrid i (110) Jeg har desverre ikke tilgang til Viborg Købstads Historie, men mener å huske at jeg lånte den på Deichman for noen år siden. Kanskje den må lånes igjen. Derimot sitter jeg på kopier av endel utvalgte sider av 'Ribe bys historie og beskrivelse' av J, Kinch og hele 'Slægtebog over afkommet av Christjern Nielsen, borgmester i Varde omkr. 1500' av J.Vahl der en god del av de spørsmål som angår denne debatten er omhandlet. Det begynner imidlertid å bli mange baller i luften her, så det er om å gjøre ikke å gå på trynet.

[Gjest Randi Rostrup]

For å vende tilbake til åpningsspørsmålet, til Thomas (89): Jeg er redd for at det dessverre er ganske vanlig å finne et og annet «fantasiprodukt» i anetavler, skapt nettopp for å «fylle ut et hull» i anerekken. Men ikke nødvendigvis mange, som du skriver. Jeg satte faktisk bare spørsmålstegn ved én person. Denne personen er jeg til gjengjeld temmelig overbevist om at må være oppkonstruert for å «passe inn» og det er derfor ikke tilfeldig at jeg valgte akkurat «Michel Christensen Hegelund».Jeg tror bakgrunnen for (den etter min mening hypotetiske) Michel Christensen Hegelund er tre artikler i «Håløygminne». I bd. 5 (1937-1940, s. 483-494) skrev Guttorm Friis en artikkel om «Skjervøykongen» Christen Michelsen Heggelund, i all hovedsak basert på skiftet etter ham. Her står det ingenting om hans opphav, utover at han kunne ha tatt over virksomheten etter en annen, «kanskje sin far». Det er jo selvsagt en gjetning, basert på det som ofte var vanlig. I bd. 6 (s. 33-36, utkom 1641) kommer han med en ny artikkel om samme, men har nå fått nye opplysninger: «Bergingeniør Erling Kiil, Slemdal, som hadde lest min artikkel, har elskverdigt sendt mig endel oplysninger han har samlet om samme emne, og disse setter mig istand til å kunne fylle endel huller i min beretning, og tvinger mig dessuten til å rette på en del antagelser.» Først følger borgerskapet i Bergen 15/8 1661 med fødestedet Ebeltoft, hvilket (jeg er enig i) høyst sannsynlig gjelder «Skjervøykongen».Etter å ha redegjort bedre for barnas skjebne (opplysninger som såvidt jeg kan bedømme er riktige) fortsetter han: «Skjervøykongens far Michel Heggelund var efter all sandsynlighet bror av fogden Morten Christensen Heggelund, fogd over Tromsø fogderi.» Videre skriver han om Michel Jensen Heggelund, prest på Karlsøy 1694-1728: «Han var formentlig sønn av den Jens Michelsen Heggelund som 1680 bodde på lille Taskeby, og som igjen antagelig var Skjervøykongens bror.» Såvidt meg bekjent, er dette første gang det publiseres en GJETNING om at Skjervøykongens far Michel kan ha vært en bror til fogden Morten Christensen Heggelund. Uttrykket «efter all sandsynlighet» innebærer at det faktisk ER en gjetning.Hvordan det så går med denne gjetningen, kommer fram to år senere, i en artikkel av Jens Solvang i samme bind (s. 437-442, et hefte som utkom i 1643) om «Karlsøypresten og kona hans», den ovennevnte Michel Jensen Heggelund. Her står det at «Far hans var tvillaust Jens Mikkelson Heggelund, f. 1627, ei tid nordlandshandlar i Trondheim, og bror til ‘Skjærvøykongen’. Dei kom til Noreg frå Ebeltoft i Jylland. Det er mykje truleg at far deira Mikkel Heggelund, f. omlag 1600, var bror til futen i Troms Morten Christenson Heggelund». Fra at prestens far «formentlig» var Jens Michelsen Heggelund, er dette nå blitt «tvillaust». Uttrykket «efter all sandsynlighet» er gjengitt som «mykje truleg», men fogdens (hypotetiske) bror har her fått et fødselsår, som må være basert på en gjetning, all den tid det dreier seg om en hypotetisk person. Men nettopp dette fødselsåret svekker «mykje truleg», slik at det skapes en oppfatning om at denne, fortsatt helt hypotetiske, broren faktisk har eksistert. Også Jens Michelsen har fått seg tildelt fødselsår, trolig også en gjetning (jeg kan ikke se at det finnes noen kilder som gjør det mulig å beregne noe nøyaktig fødselsår). At han «antakelig» var bror til Christen, er nå blitt et faktum. (Akkurat dette er allikevel nokså sannsynlig, selv om det vel ennå ikke direkte er bevist). Og de er begge oppgitt å være fra Ebeltoft, selv om det vel bare kan sannsynliggjøres at Christen var det.Sammenligner vi nå opplysningene fra de to sistnevnte artiklene med det som flyter rundt på nettet, ser vi at det er nøyaktig de samme årstallene som benyttes. Disse artiklene må derfor etter alt å dømme være de eldste kildene for de opplysningene som også presenteres i denne debatten. At Skjervøykongens far Michel og fogden var brødre, er dermed fortsatt bare en gjetning. Dét har allikevel ikke forhindret at denne gjetningen av en eller annen er blitt gjengitt som et faktum og lagt ut på nettet. Og dermed var fantasifosteret «Michel Christensen Hegelund» født. At han ble gjort til prest, beror kanskje på at noen som ikke har giddet å lese skikkelig, eller har skrevet inn i databasen sin etter hukommelsen, har forvekslet ham med den antatte sønnesønnen Michel som var prest i Karlsøy i Trondheim (stift).I artikkelen «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen» i Genealogen nr. 2/2002 finnes det flere eksempler på slike fiktive personer. Og grunnen til fantasiproduktene? «Ønsket om å komme videre med anene er ofte sterkere enn kravene til kildenes troverdighet», som en fagfelle nylig formulerte det. Å presentere en gjetning som et faktum er faktisk å sette fram en løgn. Det er likevel den desidert vanligste grunnen til at oppdiktede personer oppstår. En annen viktig grunn er den uakseptable praksis med å oppgi kilder man selv aldri har sett i. Det er også å servere leseren en direkte løgn og gir ofte avsenderen et skinn av troverdighet, men på falske premisser. Den som gjør dette vet da ingenting om hva slags grunnlag forfatteren av den aktuelle publikasjonen bygger sine opplysninger på og risikerer dermed å gjengi udokumenterte gjetninger eller feil oppstått ved at hypoteser er gjengitt som fakta.

[Gjest Randi Rostrup]

Som Michael Foslie påpekte allerede i innlegg 17, oppgis Troms-fogden Morten Christensen Hegelunds antatte far Christen Sørensen Hegelund både som borgermester i Viborg og som fogd i Troms. De to yrkene er det umulig å betjene samtidig, så begge deler kan ikke være riktig.Forklaringen på dette ser ut til å finnes på de to nettsidene Arnfrid viste til i innlegg 80 og 88. Tore Nygaard (88) skriver generelt om fogdene i Troms (jeg var først storlig imponert over hvor bra han skrev om fogdene, inntil jeg etter en tur på biblioteket oppdaget at alt sammen var direkte avskrift av Karlsøy bygdebok... og da uten å markere at det var direkte sitat! – Å presentere andres arbeid som sitt eget er ikke bare skikkelig sleipt, det er også ulovlig.) Der står det om en av fogdene, Christen Sørensen, som var fogd 1619-20: «I 1620 hadde enka etter Christen Sørensen, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes), og fra 1623 Hessfjord.» Han oppgir ingen kilde, men opplysningen skulle være lett nok å kontrollere i lensregnskapene.På den andre adressen, til «rootsweb.com», er det ikke oppgitt noen opphavsmann for opplysningene, men her er store deler av Tore Nygaards ovennevnte tekst om fogdene kopiert rett inn, men med én viktig forskjell, for her står det nemlig at «I 1620 hadde enka etter Christen Sørensen Hegelund, Margrethe Henriksdatter, bygslet både Bratrein, Skipvik (Elvevoll, senere Hansnes), og fra 1623 Hessfjord», men uten Karlsøy bygdebok oppgitt blant kildene. Fogden har her fått tilnavnet Hegelund, hvilket ikke står verken hos Dahl eller Nygaard, ei heller i Karlsøy bygdebok.Hvorfor har så denne fogden nå fått tilnavnet Hegelund, all den tid han ikke finnes nevnt med dette navnet i primærkildene? Jeg tror rett og slett det er eller annen entusiast som har sagt: «Å, se der var et jo en Christen Sørensen, det er sikkert faren!» Kanskje er det første gang satt fram som en hypotese, men av andre gjengitt som et faktum. Konklusjonen er uansett at det finnes ikke noe som helst grunnlag for å tro at fogden Christen Sørensen i Troms er identisk med borgermesteren i Viborg. Fogden døde nemlig mellom september og november 1620. Han er siste gang nevnt da han underskrev fogderegnskapet i Bergen 29/8 1620 (11.6). Enken underskrev landskatten martini 1620 (13.2). (Martini er 11. november, så det må ha skjedd da eller litt seinere). En annen sak er at det finnes vel heller ikke noe direkte bevis for at Troms-fogden Morten Christensen var sønn av borgermesteren i Viborg, men forutsatt at det er riktig at to av hans sønner dro til Norge, er det ingen dårlig teori, heller ikke med tanke på oppkalling, siden borgermesterens farfar hette Morten.

[Gjest Randi Rostrup]

Jeg slutter aldri å forundre meg over at så mange av de som deltar i denne debatten gidder å bruker så vanvittig mye tid og energi på å rote rundt med allverdens ukurante sekundærkilder og tvilsomme nettsider, i stedet for bruke tiden til å lokalisere primærkildene, som kan bringe en fort og greitt til fakta, eller heller bruke litt tid på å spore opphavet til tvilsomme påstander. Man refererer og siterer litteratur, men tar bare unntaksvis med fotnoter og referanser, som er minst like viktige som teksten. Det er jo der nøkkelen til troverdigheten av opplysningene ligger, en absolutt forutsetning for å vurdere påliteligheten av de data som presenteres.Følgende høyst relevante kildeskrifter finnes på flere større norske bibliotek og kan også kjøpes på antikvariat.net [url="http://www.antikvariat.net/>http://www.antikvariat.net/ : Hegelund, Peder: «Peder Hegelunds Almanakoptegnelser 1565-1613». 2 bind. Udgivet ved Bue Kaae. Historisk Samfund for Ribe Amt, 1976. Finnes i (minst) 4 eks. med pris fra NOK 298-480. Tekstbindet er på 630 sider og kommentar- og registerbindet på 444 sider. Her får man mye for pengene!Degn, Ole: «Livet i Ribe i samtidiges optegnelser 1560-1700». Universitetsforlaget i Aarhus. 1971. Finnes i (minst) 4 eks. med pris fra 85-160. I personregisteret finnes det 37 personer med navnet Hegelund.Ett kildeskrift er bare publisert i Norge og inneholder opplysninger som er ukjente i danske kildeskrifter: Maren Cortsdatters slektsopptegnelser. «Årsskrift 60 for Agder historielag», 1984 (s. 122-126). Også dette er å få kjøpt på antikvariat.net (ett eksemplar til 80 kr.) og finnes dessuten på en rekke bibliotek: Lenke og Lenke .Som en inngang til kunnskap om Ebeltoft finnes denne boka: Rasmussen, Poul og Gustav Albeck: «Ebeltoft Købstads Historie». Udgivet af Ebeltoft By i kommission hos Elles Boghandel. Ebeltoft. 1951. Også den er å få kjøpt på antikvariat. Den finnes derimot ikke på norske bibliotek, men her

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hjertelig takk til Randi for nyttige opplysninger. Siden Bygdebok for Karlsøy og Helgøy nevnes, er det på sin plass å legge inn lenke til den (da den finnes digitalisert)http://karlsoy.com/bygdebok/ velg periode VI, så står det mye om Hegelund-ene.

[Gjest Per Nermo]

(118:) Nederst i det første 'store' avsnitt er nevnt ''Peder Mortensen Hegelund [som] som blev ca. 1561 gift med Marine Laugesdatter''. Peder skal ha vært Rådmann, Tolder og Borgermester i Ribe 1577-1588. Han var antakelig f. rundt 1530.Hvordan var slektskapet mellom ham og forfatteren av 'Almankoptegnelsene' det siteres fra, Peder Jensen Hegelund (1542-1614) ?

[Gjest Per Nermo]

(118:) I det 3. 'litt store' avsnitt står det referert fra 'Almanakoptegnelsene' til Peder Jensen Hegelund: 'Bryllup sikret: Trolovelse. Forpligtende overenskomst og højtideligt løfte om ægteskab mellem mig og Ane i nærværelse af Mag. Thomas Knudsen, Mag. Jacob Madsen Vejle, Mag. Laurids Gødesen, Bagge Jensen, Peder Mortensen Hegelund, Bedstemoderen Anne Ibsen, Mosteren Cæcilie Pedersdtr Jensen, Stedmoderen Marine Klyne, Mag. Jacob Madsen Vejles Karen, Trolovedes moder Margrethe, hendes bedstemoder og trolovedes søstre.'Det ser ut til å være Peder's 3. ekteskap det snakkes om her, med Anne Andersdatter Klyne.Er den omtalte 'bestemoderen' Anne Ibsen moren til Peder's mor Anne Pedersdatter Ibsen ? Hvem var hennes var Peder Ibsen ?Hvordan kan morens søster hete 'Cæcilie Pedersdtr Jensen' ('Mosteren') ?'Trolovedes moder Margrethe', er det altså mor til Anne Andersdatter Klyne, dvs. hustruen til rådmann i Ribe, Anders Sørensen Klyne ?(Jeg beklager et det faller meg litt tungt, dette som kanskje er helt åpenbart for andre ...)