Gå til innhold
Arkivverket

[#43462] Presten Michel Christenssön HEGELUND ca. 1600-1660 - Ebeltoft senere Trondhjem


Gjest Thomas FRIIS KONST
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Nermo

(118:) Om Peder's 1. hustru står : 'Hustru: Anne Jensdtr Holm Married: 11 nov 1571 in Ribe, 1 Divorced: 4 okt 1571'.Gjelder det en skilsmisse fra em tidligere ektemann, eller skulle det stått 'trolovet', mon tro ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(118:) Samme notasjon på kone nr. 2 : 'Hustru: Margrethe Jørgensdtr Married: 26 jul 1580 in Ribe Rådhus, Ribe 5 Divorced: 29 dec 1579'. Merkelig ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg ser det samme. Har sendt en mail til Olav Harstad, innehaveren av siden, og bedt om en forklaring.Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(119:) Jeg har dessverre ingen kilde for formodningen om at Sø(v)ren Nielsen Klyn(e) kunne ha vært fra Holland (ist. for Thy, DK).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Nygaard

Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 329-332, 404, 407-409, 415-417, 433-434, 504, 516, bind 2, side 32-33. Chr. Bokkenheuser: Pers.hist. tidsskrift 1939, 10, række 6. Rudolph og Arden Johnson: Av Samisk Ætt (Lapland Ancestry).Under hovedavsnittet 'Kilder' har jeg under 'Kildehenvisninger - Troms - Gårds- og Bygdehistorie' også henvist til 'Håvard Dahl Bratrein Karlsøy og Helgøy Bygdebok - Bind I-II' med lenke til http://karlsoy.com/bygdebok/Jeg anser derfor at jeg har henvist til mine kilder - herunder Karlsøy og Helgøy Bygdebok.Jeg reagerer sterkt på ordbruken i innlegget ovenvor. Uttrykket 'skikkelig sleipt'hører neppe med i en sivilisert 'samtale' om slekt!Forøvrig har jeg intet å tilføre.Tore Nygaard www.tore-nygaard.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Nygaard

Min innledning kom vist ikke med: Jeg har blitt gjort oppmerksom på ett innlegg av Randi Rostrup, Oslo, 7.1.2007 18:39 (121):«... Forklaringen på dette ser ut til å finnes på de to nettsidene Arnfrid viste til i innlegg 80 og 88. Tore Nygaard (88) skriver generelt om fogdene i Troms (jeg var først storlig imponert over hvor bra han skrev om fogdene, inntil jeg etter en tur på biblioteket oppdaget at alt sammen var direkte avskrift av Karlsøy bygdebok... og da uten å markere at det var direkte sitat! - Å presentere andres arbeid som sitt eget er ikke bare skikkelig sleipt, det er også ulovlig.)»Det henvises her til min biografiside om Morten Christensen Hegelund (ca. 1600 - ca. 1660) http://www.tore-nygaard.com/troms/2714.htmI 2 noter under biografien har jeg følgende henvisninger: 1) Viborg Byraad: Viborg Købstads Historie, 1940, Bind III, side 799, 820-821. Bue Kaae: Peder Hegelunds Almanakoptegnelser 1565-1613. Chr. Bokkenheuser: Pers.hist. tidsskrift 1939, 10, række 6. 2) Koppskatten i 1645, Troms len, Helgø tingsted, folio 15. Terje Gudbrandson: Bodin Bygdebok, bind II, del 3, side 384-385.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Tore,vi leter etter dokumentasjon, helst i form av samtidige kilder, for at Morten og Michel virkelig var sønner av Christen Sørensen Hegelund. Har du i ditt slektsforskerarbeid kommet over slike kilder?Mvh Arnfrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Nygaard

Arnfrid Jeg har ingen informasjon ut over det jeg har beskrevet på mine slektssider. Mvh Tore Underskrift og segl til Morten Christensen Hegelund under futeregnskapene for Troms i 1639-40. «Morthenn Chrestennss Heggelund»

bilete1952.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Er det et anker i seglet? Herman Løvenskiold skriver i sin 'Heraldisk nøkkel' når det gjelder Hegelund/Heggelund: Lund av trær (hegg) på skjold. På hjelm 1 tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carl Müller

Tore Nygaard siterer på sin slektsside Chr. Brokkenheuser som i 1939 skrev om personer og forhold i Viborg. Om Christen, borgermester i Viborg omkring 1620, skriver han at «med ham (altså Christen Sørensen Hegelund ca 1560 til ca 1644, min tilføyelse)ophørte, saa vidt det kan ses, den mandlige Gren af Slægten at bo i Byen - hans to Sønner rejste til Norge - og denne var derefter kun repræsenteret paa Spindesiden». Hvis dette er korrekt, er vel den ene av disse to sønner den senere fogden Morten H. og den andre KUNNE ha vært 'fantasifosteret' MICHEL. Siden denne evt. Michel ikke finnes i kilder som omhandler prester, kunne det tenkes at han var noe mindre 'prestisjefylt' og derfor dårligere kildebelagt? Brokkenheuser skriver 'HANS TO SØNNER', men ifølge denne debatten hadde de to også en halvbror, Søren, sønn av CSH og ektefelle nr. 2, Karen Jensdatter. Eller døde denne sønnen så tidlig at han ikke var verdt å nevne av Brokkenheuser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Mikkel Hegelund bodde i Viborg i 1624, eller han er registerert. Dette viser 'Mønstringsrulle over borgerskabet i Viborg 1624' (Proveniens: Danske Kancelli B97: 1583-1639 (div. år) Mønstringsruller over borgerskabet [Rigsarkivet])

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

(137) La meg legge til at jeg ikke har funnet bevis for at denne Mikkel Hegelund i Viborg 1624 er sønn av Christen Sørensen Hegelund, heller ikke at han er far til Christen Mikkelsen Hegelund 'Skjærvøykongen', f ca 1625 i Ebeltoft eller Viborg.Er det noen som vet mer om Mikkel Hegelund, borger i Viborg i 1624?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg tar en liten tur tilbake til seglet igjen, som tydeligvis må forestille et anker. Det står så vidt jeg kan se også Marten Hegelund i omskriften, så det er vel ikke noe han har arvet.Det var en prest i Lyngdal (VA), Peder Paulsen Hegelund Ancher 1618-1679. Han var sønn av Maren Pedersdtr Hegelund f 1584 Ribe og sogneprest i Hederslev, Paul Hansen Ancher (presteslekt i Starup).Kan f.eks Morten Christensen Hegelund på en eller annen måte også ha vært av denne Ancher-slekta?Løvenskiold nevner i sin Heraldisk nøkkel ei slekt Ancher som (selvfølgelig) førte et anker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hege Schei

Til Per(112). Svareet er nei. Men nå lurer jeg på på hvor du har fått Indal-navnet fra hos Søren Christian Larsen Indal Hegelund. For å unngå at denne debatten får alt for mange sidegrener, kan du eventuelt svare meg på hege.schei alfakrøll hjemme.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Kommentar til Tore Nygaard (131 og 132). Til min påpekning (121) av at du gjengir andres tekst som om den var din egen, skriver du at «Uttrykket 'skikkelig sleipt' hører neppe med i en sivilisert 'samtale' om slekt!» og gjengir så de kildene du har brukt og mener at du med det har ditt på det tørre.Dette hadde vært helt greitt hvis du hadde forfattet din egen tekst og brukt de nevnte kildene som grunnlagsmateriale, altså at det var et REFERAT av de oppgitte kildene. Her er det derimot en lang tekst sammensatt så å si utlukkende av direkte SITAT forfattet av høyt kompetente fagpersoner, men dette er ikke markert på noen som helst måte. Dermed fremstår teksten som om det er du selv som har forfattet den. Det er dette som av mange vil kunne oppfattes som sleipt.Det finnes regler for sitering. Ethvert direkte sitat skal alltid tydelig markeres med begynnelse og slutt, kortere vanligvis med anførselstegn, lengre markert på annen måte, f.eks. med annen skrifttype, innrykket marg og i begge tilfeller med nøyaktig henvisning til forfatter og side. I ditt tilfelle er sitatene så lange at du burde kanskje i tillegg ha innledet med f.eks. «Dette skriver Håvard Dahl Bratrein i Karlsøy og Helgøy Bygdebok:», eller «Her følger et utdrag fra Karlsøy og Helgøy bygdebok:» eller lignende, og hvert sitat avsluttet med henvisning til forfatter, verk og side.En annen sak er at når en tekst fremstilles på en slik måte at en annen enn den reelle forfatteren fremstår som opphavsmann, regnes det som tyveri av et åndsverk. Det er altså kriminelt. Dette er tydelig nedfelt i «Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven)» [url="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html>http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html, se særlig § 3 og 22. (Der forekommer formuleringen «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk....». Hva «god skikk» er står det mer om her: Lenke og her:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Torbjørn Egner har en klok og innsiktsfull skildring av menneskelige relasjoner, laster og tilbøyeligheter i ''Kardemomme By''. Det er ikke vanskelig å se at mange av oss opptrer i dette forum med en adferd som kan gi assosiasjoner til de tre røverne, Kasper, Jesper og Jonathan.Gjennom kapitlene i boka ser vi hvordan Tante Sofie bruker nesten all sin energi på å refse sine medborgere, med den litt sørgelige bieffekt at hun går glipp av mesteparten av livets gleder. Men det rammer også niesen Kamomilla, som må sitte inne og øve på piano når det andre kjører karusell. Og vi ser også at Tante Sofie av disse grunner ikke får anvendt sin energi (som ikke er ubetydelig) på en måte som kommer hennes medborgere og det sosiale livet i den lille byen til gode i fullt monn.Det er en god og oppbyggelig moral i boka, og den gir håp til oss alle. Det 'blir folk' av De Tre Røverne, og alle får tildels respektabel livsførsel. Én av dem har også på et underlig vis sjarmert Tante Sofie, og det antydes i siste kapittel at hun faktisk gifter seg med en av røverne, hun sier til og med at hun liker musikken de spiller ! Jeg sier ikke mer.Men dette var altså i fantasiens verden, vi kan vel ikke trekke eventuelle paralleller til vår grymme virkelighet for langt ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tante Sofie

Ja, fantasiens verden er sannelig rikelig tilstede i denne debatten som helt fra første øyeblikk har handlet om en fantasifigur. Nesten alle de første 120 innlegg har vært forsøk på å føre denne eventyrpersonen inn i (den grymme?) virkeligheten. Jeg innser nå at jeg har nok litt tungt for det, for først nå har jeg forstått at formålet med denne debatten slett ikke er forskning for å finne virkelige personer, men en del av et hyggelig sosialt liv. Hvorvidt det man snakker om er sant eller ikke, det spiller da vel ingen rolle! Den som forsøker å bringe fakta inn i saken går selvsagt «glipp av mesteparten av livets gleder», som nettopp er å sludre litt uhøytidelig rundt oppdiktede personer.Stakkars Tante Sofie som «ikke får anvendt sin energi på en måte som kommer hennes medborgere og det sosiale livet i dette koselige lille debattforumet til gode». Nei hun må nok heller bruke energien sin på annet enn slike gledesdrepende aktiviteter som å lese, studere og forske frem nytt som hun så skriver om i Genealogen og andre steder. Og, forresten, er det egentlig noen vits i slike blader i det hele tatt? Ingen gidder vel å lese slikt nå som «alt» finnes på internett og dette forumet er et slikt utmerket sted for å pludre litt sammen og være snille og hjelpe hverandre til skrive av det som står i bladene og finne nye nettsteder. Og tenk at hun kunne finne på noe så forferderlig som å antyde at man kunne lese i en bok eller gå på biblioteket, fysj og fysj a meg!Jeg beklager dypt at jeg forsøkte å bringe realiteten inn i denne koselig Kardemomme-byen og derved ødela den hyggelige stemningen. Jeg lover herved høyt og hellig: Jeg skal aldri gjøre det mer.Hilsen tante SofiePS. til røveren Per (i enkelte kretser kalt «den genealogiske gjøkungen»), jeg lurer på om du ikke egentlig adresserer feil person, for det var politimester Bastians oppgave å ta seg av lovbrudd, ikke tante Sofie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thomas Friis Konst

God aften,- når enkelte tör påstå at 'FORMÅLET med denne debatten slett ikke er forskning' - så kan vel det rent formelt også tolkes dit hen at en 'virkelig' Politimester har noe å ta seg av! - dette urelatert til det virkelige 'sosiale liv' til den som fremstetter en slik påstand.Funderinger om Hvorvidt og Hvem som har lest böker, eller gått på biblioteket etc., kan vel diskuteres i fora, hvor 'takt og tone' tydeligvis kan ha andre verdier.Det er allerede tatt skriftlig kontakt med Forumets redaktör i saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner hva du mener, Thomas. Sier du det er ulovlig å påstå at formålet med denne debatten ikke er forskning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Steinar Hansen

Forfatteren av innlegg 145, som har tatt skriftlig kontakt med redaktøren, formodentlig i anledning av Randi Rostrups (alias Tante Sofies) innlegg, er den samme som startet denne tråden med bl.a. følgende formuleringer:”Innen den tallrike HEGELUND/HEGGELUND slekten fra Danmark er Borgermester- og Fogde-sönnen fra Viborg, Michel Christenssön HEGELUND ca. 1600-1660 å finne i den 5. generasjonen. Michel var utdannet Prest og skal visstnok först ha virket i Ebeltoft, Danmark, og senere i Trondhjem hvor han angivelig döde omrkring 1660.””Michel var visstnok bare gift en gang og hadde så langt tre kjente barn””To av de tre ovennevnte sönner av Michel er vel kjente.”Hvis det faktisk forholder seg slik, som Randi Rostrup hevder, at det ikke finnes noe belegg for at personen Michel Christensen Hegelund har eksistert, kan vel de ”fakta” som presenteres i det første innlegget i like stor grad være en sak for en redaktør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ang. 142.Jeg synes de fleste av oss har grunn til å reflektere over dette innlegget av Randi. Videre har jeg en mistanke om at de fleste av oss kjenner Åndsverksloven så noenlunde. Dessverre blir det slik at tidsnød kan friste oss til å ta snarveier noen ganger, og ofte forlanger vi at andre skal gjøre det tidkrevende arbeidet det oftest er å gå til originalkildene. Typografisk er dette forumet heller ikke alltid særlig godt egnet for å vise at vi siterer frå andre. I en annen debatt som pågår her nå har jeg selv sitert fra et tidligere innlegg markert med hermetegn og med henvisning til innleggets nr. og forfatter etter sitatet. Av senere kommentar kan det virke som om sitatet blir oppfattet som mitt eget standpunkt.Ellers skal jeg ikke uttale meg om hvorvidt debatten er et samtale om fiktive personer som tjener best til å stette visse krav til deltakernes sosiale liv, eller om debatten skal hjelpe til å oppklare reelle slektsproblemer. Jeg har ikke fulgt med, dessverre eller heldigvis, alt etter konklusjonen på forrige setning.Debatten som nå har oppstått skulle vel helst ha vært ført andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Carl Müller

La oss nå forsøke å holde et noenlunde akademisk nivå på denne debatten. Thomas skal ha ros for at han dro det hele i gang med sine spørsmål som har ført til et mylder av kryssende opplysninger og noen avklaringer og enda flere nye spørsmål. Slik skal det være. Da blir det galt å si at 'Nesten alle de første 120 innlegg har vært forsøk på å føre denne eventyrpersonen inn i (den grymme?) virkeligheten.' Som om det skulle ha gått personlig prestisje i å få rett, uansett hvor spinkelt grunnlaget måtte være. Jeg har oppfattet det slik at debattantenes primære interesse er å AVKLARE hvorvidt denne Michel Christensen Hegelund har de foreldre, søsken og den etterslekten det er postulert eller antatt at han har. Det blir vel skolelæreraktig belærende å beskylde folk for å fare med løgn eller drive sitatfusk. Et uttrykk som f.eks.«den genealogiske gjøkungen» kunne man med fordel avstått fra, på samme måte som allerede nevnte utsagn om løgn, sleiphet, straffbar sitatfusk o.l. Emosjoner er greitt nok, men la oss 'ta' hverandre med glimt i øyet og ikke fråde om munnen. Når motpartene furter som barn og vil løpe til redaktøren for å sladre på andres utsagn tror jeg redaktør Nedrebø vil få seg en god latter, hvis han da i det hele tatt orker å begynne på og forstå denne gordiske knute av en debatt. For alle vil vi vel det samme - lete etter dokumenterbare forhold, SANNHETEN for å si det med en viss patos. Fortsatt god debatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.