Gå til innhold
Arkivverket

[#43495] Vielse ' i huset'. Hva kan årsaken ha vært?


Gjest Kjell Hamberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Kjell Hamberg

Min oldefars søster, Gunhild Johansdatter, giftet seg i Christiania 5.6.1881 med snekkersvend Christian Andersen. Iflg kirkeboka (MINI #2 for Petrus Menighet(1881-1896)-vielse #21-1881) skjedde vielsen med kgl.bevilling hjemme hos brudeparet.Hva kunne avstedkomme en slik spesialløsning på den tida?Hvis noen også kunne ta bryderiet med å gå inn på innføringen: Hva står som brudgommens fødested og sted for konfirmasjon? Jeg klarer bare ikke å tyde det.Hilsen Kjell Hamberg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Jeg synes det står at han bodde i Tromsøgt. 18, f. 1853 Homedal, konf. Homedal 25(8)/4 1867, far Iver Andreas Andersen snekkersvend. Lenke til vielsen Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Hamberg

Det er riktig at de bodde i Tromsøgt. 18. Der bodde de også i 1884 da datteren Elise Marie ble født.Christian Andersen (eller Iversen om man vil-faren het nemlig Iver Andreas Andersen) ble definitivt født (26.3.1853) i Borre i Vestfold. Så hvorfor han skulle oppgi Homedal er meg noe uklart i øyeblikket.Mvh Kjell H

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Hamberg

Takk skal du ha, Berit! Homedal var riktig!Christian Andersen/Iversen ble konfirmert 28.4.1867 i Landvik kirke (det blir vel Homedal prestegjeld) i nærheten av Grimstad.I konfirmasjonsinnføringen står det ganske riktig at han var født i Borre.Mvh Kjell H

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Hamberg

Bare for å ha nevnt det.....Christian Andersen og hans lille familie er forøvrig å finne to steder i FT1900; nemlig i Korsgt.27 i Christiania hvor det drives butikk og på gården Rønnild i Vestby, Akershus.Men det var det med vielsen i 1881, da! Har noen ideer til hvorfor de faktisk gikk til det skritt å ha vielsen hjemme? Ettersom det trengtes kgl. bevilling var det definitivt ikke bare å invitere presten til 'å stikke innom' med påfølgende ettermiddagskaffe......Mvh Kjell H

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Kvinnfolk har så mange nykker,nabojenta her giftet seg i toppen på et bjørketre. Var vel ikke helt uvanlig blant 'fiiiiiner' folk å bli vidd hjemme,men så var det den kongelige bevilgning da om de ikke var beslektet i ulovlige ledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kåre Larsen

Jeg har vært borti noe liknende med mine oldeforeldre her på Eiker, det første barnet kom 14 dager etter vielsen. Kongelig bevilling er vel en betegnelse for stillingsfullmakten til Amtmannen, han ga tillatelse til inngåelse av ekteskap, i kongens sted. Dette var også nødvendig dersom en av de kommende ektefeller var umyndige. Fettere og kusiner måtte også ha dette.Det var også noen spesielle regler for besvogring, hvor ekteskap ikke var tillatt uten bevilling. Hjemmevielser hjalp iallefall til med å holde fasaden, men det kunne vært interessant å vite hva det kostet, det var sikkert ikke billig. Mvh. Kåre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Hamberg

Takk for svar! En ting er sikkert - de var ikke i slekt. Ikke var de umyndige heller (født hhv. 1853 og 1851). En idé jeg har er at det kan ha vært at det var en eller annen medisinsk årsak til at de fikk innvilget denne løsningen.Mvh Kjell H

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kåre Larsen

Epilepsi var en sykdom som krevde bevilling, siden man trodde dette var en arvelig sykdom. Dersom en av partene hadde barn fra tidligere ekteskap. Ett artig eksempel fra jussen; kvinnen var skilt, hennes fraskilte mann døde , ekteskapet var barnløst. Etter skilsmissen flyttet hun sammen med sin tidligere stesønn og fikk 6 barn med denne, de måtte søke bevilling for inngåelse av ekteskap, selv om de teknisk sett ikke var i slekt. Fellesbarn i tidligere ekteskap krevde også disp, i tillegg til bortkommet ektefelle , spedalskhet , sinnsykdom,åndssvakhet og enkelte veneriske sykdommer. Mvh Kåre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Kongelig bevilling til ekteskap og Kongelig bevilling til å vies i hjemmet er to forskjellige bevillinger.Å bli viet hjemme var nok mest vanlig blant velstandsfolk, men andre ønsket nok samme løsning. Alle kunne søke, men søknadene var kanskje ikke så mange, slik at det var muligens ikke så vanskelig å få bevilling. Regner med det også kostet noe ekstra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kåre Larsen

Mine oldeforeldre var ikke velstående, men det ville vel være å banne i kjerka hvis enfødeklar brud gikk til alters. Det ville vel være litt av en Canossagang ,hvilket nok gjorde at de tok det meste av det de hadde på 'kistebunnen' for å få presten hjem.Dette er nok hva vi idag ville kalle korrupsjon. En kongelig bevilling krever en masse erklæringer fra leger , foreldre og eventuelle barn, i tillegg til en svært god begrunnelse til hvorfor bevilling burde gis. Alt dette finnes på statsarkivet under amtmannsarkivet.Eventuellt Oslo byarkiv. Det er vel dokumentert, slik at staten skal ha ryggen klar. Mvh. Kåre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Hamberg

Hjertelig takk for alle svar! Tipset om Oslo Byarkiv skal jeg notere meg, Kåre! Skal heller ikke se bort ifra at du er inne på noe når du nevner epilepsi. Ikke at jeg vet noe, men det har slått meg at de bare fikk den ene datteren som i tillegg kom til på Rikshospitalets fødselsklinikk (MINI #6 for RIKS 1871-1887 dp#107) tre år etter at de giftet seg.Mvh Kjell Hamberg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.