Gå til innhold
Arkivverket

[#43530] Stavanger - Willum Andersson Gordon gift med NN Jonsdtr. - 1600-tall


Gjest Anders J. Moen
 Del

Recommended Posts

Gjest Anders J. Moen

Willum Andersson Gordon var visstnok gift med nn Jonsdtr. i Stavanger på 1600-tallet.De hadde i hvertfal 2 døtre:1. Maren Wilhelmsdtr. Gordon gift med Peder Søfrenson Godtzen som ble Sogneprest og prost til Kvinesdal.2. Kirsten Wilhelmsdtr. Gordon gift med Povel Henrikson Schurmann som ble lensmann i Lyngdal.Er det noen som kjenner til denne Gordonfamilien og evt. opphav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

I Axel Kiellands samlinger i Stavanger byarkiv(pakke 2-1) har han et sammendrag av et dokument. Øverst på siden står det ''Indlånte Diplomer'' - trolig innlånt til Riksarkivet.12.2.1626 brev fra Aberdour, Five, Skotland. William Anderson nu Indbygger i Stavanger, er født i lovlig Ægteskab mellom Alexander Anderson og hans Hustru Catherne Gamdy i Byen Pettindum, i Præstegjeldet Abirdour i Bachan, hvori Moderen endnu opholdt sig.Se også tema 14181: (Alek)Sander Davidson Fife - Skotte på Vestlandet (Lenke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Det jeg har på min fil ellers om Willum Andersen er (uten å ha gjort noen sjekker på at alt er rett):Seland (Seland Per: Mer om Willum Andersen i Stavanger og Hr. Jon Toresen i Kvinesdal, Ætt og heim, 1967, side 141) argumenterer for at Willum Andersen har tilhørt klanen Gordon, men det er svært usikkert.William Anderssen hadde broren Sander Anderssen (Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I, Stavanger, 1903, side 146-147) i Stavanger.8.1.1620 (Erichsen, 1903, side 51) ble Willum Anderssen borger i Stavanger. Han er lagrettemann 21.1.1623 og i 1651 (Erichsen, 1903, side 102 og 299). Han var kemner i Stavanger i 1631 (Erichsen, 1903, side 227).I 1620-21 (Axel Kiellands samlinger) hadde Willum Andersen en krambod der han solgte fløyel, silke, såper, urtefrø og persienner. I 1635 eksporterte han bord og bjelker (Erichsen, 1903, side 183). I 1638 (Erichsen, 1903, side 221) omtaler hans seg selv som kjøpmann.I 1624 og 1628 (Valand P: Handelsborger Willum Andersens første kone og barn. Lensmenns og prestefamiliers svogerskap mellom Rogaland og Vest-Agder for 350 år siden, Ætt og heim, 1962, side 123 og Seland, 1967, side 133) eide Willum Andersen i gården Ytre Ågedal i Bjelland i Vest-Agder og Manflå i Mandal. Dette har vært tolket som arv etter svigerforeldrene.21.8.1621 (Erichsen, 1903, side 70) solgte Thomas Lett sitt hus og eiendom til Willum Anderssen. Det kan ha vært Skagen 1 i Stavanger.I 1624 betalte Willum Anderssen grunnleie til kongen på 32 skilling. I 1619-20 til 1625, med unntak av det året Willum Anderssen betalte finner vi at Willum Key betalte 32 skilling til kongen. Willum Anderssen kan da i ett år ha hatt en av Willum Keys eiendommer. Willum Key og Willum Anderssen er ikke samme mann, siden de opptrer i rettstrider mot hverandre.Fra 1628-29 til 1634-35 betalte Willum Anderssen grunnleie til kongen av eiendommer i Stavanger. I 1628-29 var det 45 skilling og 61 skilling av Peder Holms eiendom (ved Breiavatnet eller Østervåg?). Årene etter betaler han litt ujevnt, men oftest to slettedaler i året i grunnleie.I 1634-35, (Axel Kiellands samlinger pakke 3) er ikke Willum Anderssen i listene over leding i Stavanger, men han betalte i 1637-38 og 1639-40.28.10.1637 (Gundersen Erik : Stavanger rettsprotokoller 1617-1722 i utdrag etter A E Erichsens og Axel Kiellands manuskripter, Samlinger til Stavangers historie, tredje bind, Dreyer forlag, Stavanger, 1953, side 51) hadde Willum Andersen kjøpt en grunn i Østervåg for 18 riksdaler. Tidligere hadde Sissel enke etter Torn Søfrensen hatt denne. 27.11.1637 (Gundersen, 1953, side 52) kjøpte han også Gjertrud jordmors grunn (i Østervåg) for 22 riksdaler.Seglmerket til Willum Andersen er kjent i 1645 (SAS, lensarkivet, boks 60) og 9.9.1647 (Bærheim, SAS, privatarkiv 1, side 65).Han betalte grunnleie til kongen 1643-44 og 1644-45 av eiendeommer i Stavanger: 2 slette daler av den grunn han påbor, 24 skilling av Cort Ankers grund, 12 skilling av grunnen hos Hans Cortsen og 14/12 skilling av et stykke grunn nedenfor Petter Carstensen.5-6.8.1645 (Næss Hans E: Samlinger til Stavangers historie, bind IV, Stavanger, 1971, side 243f) var Willum Anderssen gård og hus verdsatt til 340 slettedaler. I tillegg kom en gård på 200 slette daler og to små hus ved Bekken (= Henrik Hanssens eiendom i 1657?). I 1650 (Næss, 1971, side 247) var Willum Anderssen bosatt i rode 2.4.8.1650 (Erichsen, 1903, side 275) solgte Eva og Jonas Willumsdatter en eiendom (=farens? – var Willum Andersen da død?) til Tore Pedersen. Dokumentet ble framlagt i retten 28.8.1662.19.4.1653 (SAS, pantebok 2A) solgte Willum Andersens enke en eiendom.I 1657 (Næss, 1971, side 252f) hadde borgermester Henrik Hanssen en rekke eiendommer, blant annet tre våninger som Willum Anderssen bodde i, Klosterhagen, de små hus ved Bekken, avdøde Christen Gundersens gård og huset til Eva Willumsdatter.I 1661 (Næss, 1971, side 274) hadde Maren Hansdatter eiendommer for 460 riksdaler.I 1662-63 og 1663-64 (K3) ble det betalt grunnleie til kongen av avdøde Willem Anderssens grund med 8 mark.25.8.1662 (Erichsen, 1903, side 275) hadde Jonas og Anders Willumsen solgt deres avdøde fars eiendom i Østervåg, til Hans Pedersen.14.6.1664 (Erichsen, 1903, side 317 og Axel Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) skjøtet presten Peder Søfrensen i Kvinesdal til unge Søfren Pedersen hans avdøde svigerfar Willum Anderssens iboende eiendom, samt hus og grunn mellom Thomas Søfrensen og førnevnte eiendom. Videre et stykke grunn hvor avdøde Petter Karstensens hus sto før.I 1665 (Riksarkivet, Rentekammeret, Kammerkanselliet, Kongeskjøter, Skjøtebok Oo 1661-1669) betalte Willum Anderssen grunnleie av Sankt Olavs grunder til Utstein kloster på 22 skilling av en grund Truls Svendsen hadde eide + en til. Disse lå et sted mellom Vågen og Olavskleivå.28.6.1668 (Erichsen, 1903, side 403-404 og Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) hadde byfogd Jakop Søfrensen eid Erik Hanssens grunn. Enka solgte den til Willum Anderssen. Etter ham eides den av presten Peder Søfrensen Godtzen til Kvinnesdal. Grunnen (Kiellands samlinger pakke 2, legg 3) hadde et sjøhus med bolverk. Peder Søfrensen Godtzen solgte den til Morten Seehusen: Erik Hanssens grunn – et sjøhus med grunn og bulverk. Den (trolig Nedre Strandgate ca 9) lå mellom den allmenningen ved avdøde Iver Nilssens våning på den ene side og Herman Bakers på den andre.Kielland (Kielland Axel: Stavanger borgerbok, Stavanger 1935, side 23) skriver at Willum Anderssen døde i 1652 – men med et spørsmålstegn bak. Det spørs om han ikke er død allerede i 1650, da barna selger en eiendom. Valand (1962, side 124-125) og Seland (1964, side 129f og 1967, side 132) skriver at Willum Andersen var gift med en datter av sokneprest Jon Toresen i Kvinesdal og Kirsten Lauritzdatter Lind. Han første kone døde før 1636. Han var 14.2.1639 (Gundersen, 1953, side 56) gift andre gang med Maren Hansdatter. De hadde ikke barn sammen. Hun giftet seg igjen med borgermester Henrik Hanssen. Willum Anderssen hadde 22.8.1638 (Erichsen, 1903, side 220) trolig også fått barn med Ingeri Leifsdatter.Rostrup med flere (Rostrup Randi, Per Inge Rotvoll Tautra og Eldar Myhre: Susanna Rasmusdotter – ektemennene og slekta hennar, Ætt og heim, 2001, side 45) mente at far til Maren Hansdatter gjerne kunne være Hans Jenssen Fåberg i København.Willum Anderssen kan ha hatt barna: a) Anders Willumsen død før 25.8.1662 (Erichsen, 1903, side 275) b) Jonas Willumsen nevnt 1650-1662 (Erichsen, 1903, side 275 – note) c) Eva Willumsdatter født før 1633 begravet 9.4.1717 – gift fem ganger. d) Maren Willumsdatter (Erichsen, 1903, side 28, note 1) gift med Peder Søfrensen Godtzen (Erichsen, 1903, side 357 og 403-404) - født i Stavanger 4.9.1621 død 4.4.1707. e) Jon Willumsen (Valand, 1962, side 125) nevnt 1648.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anders J. Moen

Imponerende hva du har funnet Arne.Jeg har nok Gordon-navnet fra Selands artikkel. Det hadde vært spennende å sett seglmerket til Willum og evt broren Sander.Ellers ser jeg at jeg har mye å lese før jeg kan følge opp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arne kvitrud

Til (1). For ordens skyld! Jeg har ikke sett at Willum Andersen eller hans barn brukte navnet Gordon. Etter mitt skjønn bør da heller ikke vi bruke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Torgersen

Til (1). I Lyngdalsbøkene står litt om Schurmann, født ca. 1636. Han var sønn av rådmann i Stavanger Henrik Hanssen Schurmann og hadde en bror som het Jørgen. Skiftet etter Schurmann er på Faret i 1708. Det er ikke _konkludert_ med at hans første kone var Kirsten Wilhelmsdatter. Det er også en annen teori... se under Bringsjord.Til (4). Du skriver at 'Willum Anderssen kan ha hatt barna...' og ramser opp 5 barn, hvorav Kirsten ikke er nevnt. Betyr det at han _ikke_ har hatt en datter Kirsten?Til (6): I følge Lyngdalsbøkene er iallefall slektsnavnet Gordon (det er også nevnt 'Gorden' og 'Gording' om samme person) brukt av Juliane Alexandersdatter Gordon, død 15.3.1710 da hun hadde tilhold hos kaptein Samuel Schlinge på Østre Rom. Hun hadde vært gift med løyntnant William Ross/Rose (de la Roche) og bodd på Berge, senere trolig trolovet eller gift med Ole Pedersen Høllen og senere bosatt hos sin niese på Kvelland. Det er i bygdebøkene spekulert i om hun var i slekt med Willum Anderssen Gordon og også prestedatteren Maren Pedersen Anchers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

I artikkelen i Ætt og Heim 2001, nevnt i innlegg 4 (der navnet på en av forfatterne er skrevet feil - det skal være «Per Ivar Rotvoll Tautra»), står det en hel del mer om denne saken. I forbindelse med borgermester Nils Jakobson Høg, står det bl.a. dette på side 47-48:«Han var først gift med ei Kirsten og deretter med den tidlegare nemnde Anne Hansdotter, enkja etter Kristen Gunderson (.....). Ein son i første ekteskapet var Jakob Høg. Ei dotter i andre ekteskapet var Kirsten Høg, kalla opp etter første kona. Ho vart truleg gift med Paul Henrikson, son til borgarmeister Henrik Hansson og første kona hans Lisbet Jensdotter (Trane). Den første dottera i Paul sitt andre ekteskap fekk nemleg namnet Kirsten Høg og var då truleg kalla opp etter første kona. Etter at Nils Høg døydde i 1637 gifta Anne Hansdotter seg for tredje gong med tollaren Tomas Kristenson (som ikkje må forvekslast med sorenskrivaren med same namn). Dei budde først i Stavanger, men flytta i midten av 1640-åra til Nedstrand. Derifrå rømde Anne attende til Stavanger med borna i 1652, etter at mannen i lang tid hadde mishandla henne stygt. Hausten 1652 var saka oppe på skipreidetinget i Leiranger, mange vitne hadde sett Tomas slå kona si. Det er i samband med denne saka at Kirsten Høg er nemnd medan ho budde saman med mora og stefaren på Nedstrand. – – Paul Henrikson kalla seg Schurmann og vart lensmann i Lyngdal. (....) Det har vore spekulert mykje på kven første kona til Paul Henrikson var. Ein hypotese har vore at ho var dotter til Villum Andersson (...), men dette kan ikkje vera rett. Stemor til Paul, Maren Hansdotter (enkje etter Villum Andersson), var syster til svigermor hans, Anne Hansdotter.»Og på side 49: «Den yngste dottera til Villum, Maren, var truleg av det andre ekteskapet. Ho vart gift med Peder Sørenson Godtzen, prest i Kvinesdal, ein av dei mange sønene til fut og borgarmeister Søren Godtzen. Maren Villumsdotter ville då vera syskenbarn til Kirsten Høg nemnd ovanfor, første kona til lensmann Paul Henrikson i Lyngdal, for Maren og Kirsten sine mødrer var systrer. Dette forklarar kvifor Paul si dotter av første ekteskapet, Maren Paulsdotter, vart kalla pårørande til Maren Villumsdotter i Kvinesdal.» (For referanser, se Ætt og Heim).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Torgersen

Her ser det ut som den eneste begrunnelsen for at første konen til Povel Henriksen Schurmann var Kirsten Nilsdatter Høy, er at datteren i andre eksteskap fikk navnet 'Kirsten Høy'. Selv om det gjerne er riktig er vel den konklusjonen litt 'for kjapp'?(Det bodde forøvrig en Nils Høy i Lyngdal, født ca. 1648. Han bodde på Rosfjord, der Povel Henriksen tidligere hadde bodd.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Det er ingen konklusjon, det står «vart truleg gift med». Hadde du imidlertid giddet å lese litt nøyere, hadde du oppdaget at denne antakelsen bygger på en lang rekke indisier:1. Navnet Kirsten Høg er svært sjelden og det er av den grunn neppe tilfeldig at det dukker opp i Farsund. 2. Paul Schurmann var fra Stavanger, og det er dermed ikke usannsynlig at han også fant sin kone der. 3. Hans første datter av annet ekteskap fikk navnet Kirsten Høg. 4. Hovedsaken er allikevel at Nils Høgs datter Kirsten er det ingen som har vært klar over før. 5. Ingen har heller tidligere sett nærmere på Nils Høgs kone Anne Hansdatter i denne sammenhengen og har oppdaget at hennes tredje ektemann tolleren Thomas Christensen og sorenskriveren med samme mann er to forskjellige menn. 6. Dermed blir det også klart at Kirsten Høg og Maren Willumsdatter i Kvinesdal var søskenbarn, noe som gir en rimelig forklaring på hvorfor Pauls datter av første ekteskap, Maren Paulsdatter, ble kalt Maren Villumsdatters pårørende. Dette er det til nå ingen som har kunnet gi en tilfredsstillende forklaring på.På hvilken måte er dette, som alt sammen er opplyst i innlegg 9, «for kjapt»? Det må du enten begrunne bedre eller så får du hoste opp en bedre forklaring enn den jeg har presentert her. Jeg mener nå at ovenstående indisierekke i det minste kvalifiserer for «trolig gift med».

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Rostrup

Et lite supplement til forrige: I tillegg til de 6 punkt nevnt ovenfor, finnes det enda et indisium på at Povel Henriksen Schurmanns første kone må ha vært Kirsten Nilsdatter Høg. I følge Lyngdalsboka hette deres eldste sønn Nils, som da må være oppkalt etter Kirstens far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Anders J. Moen

Jeg følger Randi Rostrups argumentasjon. Når datteren får navnet Kirsten Nilsdtr. Høg kan det vel ikke være særlig tvil om saken.Vet vi noe om Nils Jacobson Høgh's opphav - og evt. koblinger mot den danske Banner-Høegh slekten der Jacob og Nils går igjen bakover i tid?Har vi seglet til borgermester Nils Høegh?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.