Gå til innhold
Arkivverket

[#43549] Lars Løberg: Eliter i debattfora. genealogen 2/2006


Gjest John O. Svenning
 Del

Recommended Posts

Gjest John O. Svenning

Løbergs artikkel har fått meg til å se litt på NST. Litt Tordenskiolds soldater, spør du meg. De siste 5 nummer viser 11 forskjellige forfattere, hvis jeg teller riktig. Manglende oversiktlighet, disposisjon og språk/manglende oversetting til dagens språkdrakt (nynorsk eller bokmål) får meg til å lure på om forfatterne skriver for hverandre, ikke for oss i den gemene hop? Jeg er klar over at jeg sikkert berører et hvepsebol. Mvh John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John O. Svenning

Hei! Grunnen til at jeg tar opp dette her er en henvisning til formannens spalte i tema 29354. Forstår heller ikke hvorfor jeg ikke kan ta dette opp. Mvh John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Til John O: Det er bare å sende inn artikler til NST og Genealogen. Har sett flere etterlysninger gjennom årene. Så kan du jo få vist oss andre i 'den gemene hop' hvordan det egentlig skal gjøres. Husk at stoffet helst bør holde et faglig minstemål rent genealogisk.Hilsen Torgeir (som så langt IKKE har sendt inn noen artikkel.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John O. Svenning

Ja, ja der fikk jeg den. Har tydeligvis blitt misforstått, ville ha frem at jeg gjerne vil forstå og ha oversikt over det jeg leser. Er tydeligvis like dårlig til å uttrykke meg som til å lese. Mvh. John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

(3) Da burde du vel heller ha postet innlegget ditt i debatt nr. 29364. Ellers har du gitt formannen feil navn i overskriften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Tilbake til temaet for debatten! Jeg synes for øvrig det er fint at Løbergs innlegg blir satt under debatt og på den måten får publisitet. Løbergs innlegg er etter mitt syn godt, og bør være obligatorisk pensum dersom vi noen gang får et studium i genealogi ved et av våre universiteter.Jeg er litt usikker på hvor Svenning vil med å trekke fram at det er elleve forskjellige forfattere representert i de fem siste heftene av NST. Jeg tolker ham, muligens feilaktig, dit hen at han mener at de utgjør en snever krets. Når det totale antallet artikler er 17, synes jeg likevel ikke at elleve forskjellige forfattere er et oppsiktsvekkende tall. Vi må regne med at enkelte kan ha mye på hjertet i perioder.Når det gjelder påstanden om manglende oversiktlighet, disposisjon og språk, synes jeg ikke at påstanden har generell gyldighet. Det er selvsagt forskjeller på artiklene, og noen av artiklene er jeg ikke like begeistret for som de øvrige (navn ikke nevnt). Når det er sagt, er det klart at det alltid er rom for forbedringer på disse feltene. Men at det ikke alltid er lett å strukturere store mengder med detaljopplysninger i ei logisk rekkefølge, har jeg selv erfart gjennom å skrive artikler for et regionalt tidsskrift. Målet er som regel å legge stein på stein slik at det som skrives skal være underbygd av det som allerede er skrevet. Det er ikke alltid forenlig med ei kronologisk framstilling av ei ætts historie!Skriver så forfatterne for hverandre eller for den gemene hop? Det ene ekskluderer vel ikke det andre. - Artiklene i NST er ofte ikke lettleste. Men når genealogiske problemer skal løses, kommer en ikke utenom at det må argumenteres og resonneres, og det til tider nokså omstendelig. Det er faktisk nødvendig for å drive genealogien framover. Hver enkelt må heller se det som ei utfordring å forstå artikkelforfatterens resonnementer. På den måten kan ny innsikt vinnes, som igjen kan anvendes på egne slektsproblemer. Og om NST blir for tungt å lese, kan en heller konsentrere seg om Genealogen, som har stoff av mer lettlest karakter.Slektsgransking er en hobby for de fleste, men også en vitenskap. Det flotte med slektsgransking er at hvem som helst kan bidra med ny viten. Med 1800-tallets kirkebøker og folketellinger trengs det i de fleste tilfeller ingen tilleggskunnskaper for å løse flokene, noe som gjør at alle kan være slektsgranskere. Lenger bakover i tid kreves derimot stadig større erfaring, kunnskap og evne til kildekritikk. Og selv om ikke alle besitter dette, kan alle komme i besittelse av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Til Svenning (innlegg 1): siden det tas utgangspunkt i et innlegg i tidsskriftet Genealogen, kunne det vær einteressant å få dine synspunkter på nettopp dette tidsskriftet. Her er det jo langt flere bidragsytere de siste 2,5 årene enn elleve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Berre ei lita undring: På http://www.genealogi.no/NST/NST.htm kan vi lese at 'Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er et vitenskapelig tidsskrift.' (rett over biletet av tidsskriftet). Så kan vi lese kva tidsskriftet tilbyr av hjelp og rettleiing potensielle forfattarar. Her står det ingenting om fagfellevurdering - som gjerne er rekna som eit minstekrav for å kalle noko for eit 'vitskapleg' tidsskrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John O. Svenning

Til innlegg 10, Vigerust: Mitt inntrykk av “Genealogen”: Lettfattelig og mer tilgjengelig for meg som en ren amatør, variert stoff med bredere interesse.. Selv om jeg har samlet opplysninger om slekt i 25 år, og vært heldig med å finne tilbake til aner forholdsvis langt tilbake, har jeg det klart for meg at jeg er og forblir amatør. Det hele er oftest basert på hell og mange timer leting, ikke min dyktighet. Ankepunktet mitt når det gjelder NST er at stoffet blir tungt og uoversiktlig, sikkert ikke for fagfolk, jeg savner et sammendrag med henvisninger som gjør det lettere å finne fram i den aktuelle artikkel. Mvh John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Tittelen på temaet fanget interessen,men Johns første innlegg gjorde at interessen dabbet av. Jeg skjønner ham ikke helt, hadde kanskje ventet meg det antydete temaet fra en annen synsvinkel (det får være mitt problem).Men jeg er ikke med på de innvendingene han kommer med fordi: jeg har aldri hatt problemer med oversiktligheten, disposisjon og språk/manglende oversetting til dagens språkdrakt (nynorsk eller bokmål) eller at forfatterne skriver for hverandre.Derimot har de aller fleste artikler vært misunnelsesverdig grundige. Det som har stått har det vært lite å utsette på fra mi side. Det som derimot tidligere er blitt reist kritikk mot, er det som ikke har stått, hvorfor man velger å skrive om det man skriver om til fortrengsel for annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Takk til Svenning for avklaring (innlegg 12).Til Ertesvåg (11): teksten på NSF's webside er ikke oppdatert. NST har i et par år hatt fagfellevurdering. Tidsskriftet ligger nå til behandling i UHR om godkjenning som vitenskapelig tidsskrift (laveste nivå). (Avgjøres snart.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg ser at forslaget til Universitets- og Høyskolerådet om godkjenning av NST som vitenskapelig tidsskrift nivå 2 fortsatt er til behandling, men tidsskriftet er innstilt for godkjenning fra år 2006.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Til (14): Det var altså slik at HST kalla seg 'vitskapeleg' før dei innførte fagfellevurdering. Då står undringa ved lag.Kriteriet er skriftfesta i ein UHR-rapport frå 2004 ('Vekt på forskning'), ja. Rapporten er knytt til 'teljekantar' for forsking - ei ordning for å registrere publikasjonar som del av eit system for å fordele pengar mellom universitet og høgskular. Men det som står i rapporten om kriterium for å kalle noko for 'vitskapeleg' er ikkje noko UHR-utvalet kom på av seg sjølv i 2004. At eit fagmiljø finn på å foreslå eit tidsskrift som nettopp har innført fagfellevurdering til nivå 2 (høgste nivå), fortel vel mest om fagmiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til innlegg 12 og 13. Her kan eg lett seia meg samd med begge debattantane. Stoffet i genealogen er oftast meir lettfatteleg, kanskje fordi artiklane oftast er kortare og meir avgrensa i innhald. Dei fleste trur eg vil finna ein artikkel i Genealogen som fattar interesse. Personleg har eg oftast stor glede av å lesa tidsskriftet. Ikkje minst gjeld det siste nr. der særleg Randi Rostrups artiklar var interessante frå min ståstad. Andre hadde sikkert glede av andre artiklar.Kva gjeld NST, så er det oftast også der minst ein artikkel som fengar interesse og som kjem inn på tema og problemstillingar du sjølv har kjempa med som amatør. Forfattarane har utan tvil lagd ned mykje arbeid på artiklane og kvaliteten på dei seinare årgangane har, etter min meining vorte svært høg.No medfører likevel den høge kvaliteten og detaljrikdomen at stoffet har vorte tyngre å tileigna seg, mao. dei eignar seg ikkje for skumlesing. I mitt noverande yrke driv eg med konsekvensutgreiingarom ymse tema. Der har vi den regelen at rapportane skal byrja med eit samandrag av hovudinnhaldet i rapporten. Sjølve rapporten kan ofte vera på 20-25 sider. i tillegg vert det laga eit samandrag på 4-6 sider, slik at rapporten samla vert på + - ca 30 sider. (I dei tilfella der rapportane er meir omfangsrike, så vert sjølvsagt også samandraga meir omfattande, som regel + -20 %). Mange av artiklane i NST har eit liknande omfang som det eg her skildrar for konsekvensutgreiingar. Kva om NST adopterte ei liknande løysing, slik at emne som kanskje ikkje fenga særleg kunne gjennomgåast berre ved å lesa samandraget? Det er vel noko slikt Svenning etterlyser i sitt innlegg nr. 12?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

NST er foreslått til laveste nivå, ikke høyeste. Jeg trodde at nivå 2 var (er) laveste nivå. Er dette ikke riktig, så beklager jeg misforståelsen. NST har aldri vært foreslått til høyeste nivå. Men det er helt rett, at NSTs redaksjon har hevdet at NST er et vitenskapelig tidsskrift, samtidig som tidsskriftet ikke har ligget inne i de godkjente listene. Dette skyldes en åpenbar feil hos redaksjonen. Om ikke lenge er det forhåpentligvis dekning for opplysningen om det vitenskapelige nivået.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John O. Svenning

Ad inlegg 13. Jeg misunner de som uten problemer kan lese kopier og avskrifter i gammel språkdrakt, ofte i tillegg presentert i gotisk skrift. Ad innlegg 17. Riktig det nettopp et slikt sammendrag jeg etterlyser. Har også i mine tidligere yrker vært vant til å yte og forvente sammendrag. Mvh John

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

John O. Svenning m. fl.:Dette med forståelse er ikke helt enkelt. Innledningsvis leste jeg denne tråden litt for raskt, så det tok meg faktisk et par minutter å innse at referansen til Lars' innlegg om 'Eliter i debattfora' fatisk bare var en introduksjon for å ta opp hvordan NST oppfattes.Kanskje er det også slik med NST? Ja, at tidsskriftet setter et større krav til egen forståelse av tekst. Jeg håper ikke at den grudighet og metodikk som artikkelforfatterene gjerne streber etter å oppnå, derigjennom skaper avstand til den interesserte leser.Tvert om. Grenseoppgangen mellom Genealogen og NST ved årtusenskiftet, var ment å gi NST mulighet til å rendyrke seg til å bli et mer vitenskaplig produkt. Utfordringen blir nå å trekke med seg leserne på veien dit. Et mer vitenskapelig NST skal da ikke være umulig å forene med god fagprosa og gjennomtenkte pedagogiske løsninger. Og det er vel dette det vesle utvalg av gotiske tekster er ment å være, et pedagogisk virkemiddel.Det har også vært tilløp til 'English summary' knyttet til et par artikler. Kanskje disse har vært mer tilgjenglig enn den siterte latin og norrønt? : )Jeg tror jeg vil anbefale å skrive en artikkel om temaet som tas opp, og sende den til NST-redaksjonen.Are S. GustavsenRedaktør Genealogen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg var i mange år ivrig lesar av tidsskriftet 'Heimen'. Dette var i utgangspunktet eit tidsskrift som tok opp lokalhistoriske tema og artiklane var ein god blanding av bidrag frå faghistorikarar og amatørar. Dei fleste av oss som las tidsskriftet kunne finna artiklar der som fenga. Så vedtok redaksjonen at Heimen skulle verta eit vitskapleg tidskrift med artiklar skrive av vitskapsmenn/kvinner og kanskje vedtok dei og at tidsskriftet berre skulle vera for vitskapsfolk. I alle fall vart artiklane etter kvart svært tunge og vanskeleg tilgjengelege for folk flest vil eg tru. Eg fekk inntrykk av at atiklane og innhaldet berre retta seg mot andre med same utdaning, samtidig som dei prøvde å imponera kvarandre. Til slutt fekk eg nok av framandord og fiktive problemstillingar som var heilt framande for meg. Eg sa opp tidsskriftet.NSF har riktignok den styrken at dei også gjev ut Genealogen, men eg vil likevel åtvara dei mot å leggja så mykje prestisje i å gjera NST så vitskapleg at dei berre skriv for kvarandre. Ein må hugsa på at dei berre er 5-6 stykke som kan titulera seg som vitskapsfolk. Det vil då verta ein svært liten klikk av lesarar av NST.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Men tanke på det siste innlegget (21) så kunne det med tiden være nyttig med en leserundersøkelse for å finne ut hvem og hvor mnage som leser NST. Utgangspunktet ved det tidspunkt det kan bli et vitenskapelig tidsskrift er bra, med tre-fire ganger så mange abonnenter som Heimen og tre ganger så mange som Historisk tidsskrift. Forøvrig: utgiveren av Heimen utgit også det bladet Lokalhistorisk Magasin, som absolutt er lesverdig. Formålet med å være et vitenskapelig tidsskrift (for heimen og NST) er ikke å miste lesere, men å presentere stoff som leserne skal ha tiltro til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg er av den typen som skumleser meg igjennom Norsk Slektshistorisk Tidsskrift for å se om jeg finner noe om mine aner, men når jeg finner noe så blir det selvfølgelig lest detaljert. Har jo blant annet lest med interesse artikler om slektene Kane, Galtung og Galde.Det har også vist seg flere ganger at det som i utgangspunktet ikke har vært så interessant for meg har vist seg å bli det senere etterhvert som jeg har forsket på aner for meg selv og andre, og jeg har jo Norsk Slektshistorisk Tidsskrift tilbake til 1996 da jeg ble medlem. Eksempler her er artikler om slekten Falch skrevet i 2000,2002 og 2003. Jeg fant jo aner i denne slekten på 2 venner før jeg omsider også fikk aner selv i denne slekten. Da var det svært så nyttig å finne igjen de nevnte artiklene som da ble lest detaljert med fornyet interesse i 2005.Konklusjonen må bli at selv om en ikke i første omgang finner noe av interesse i et nummer av NST, så kan det vise seg å bli svært så interessant lesestoff senere. Det samme gjelder for Genealogen. Det er verdt å ta tilbakeblikk på gamle nummer av begge disse tidsskriftene etterhvert som man forsker bakover i egen og andres slekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Bare et par viktige presiseringer før debatten evt. sporer helt av.Det er ikke vedtektsfestet at NST skal være et vitenskaplig tidsskrift. Det som er nedfelt i vedtektenes §6 er 'Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skal holde en høy faglig standard.' Hvordan dette skal defineres, er uklart. Foreningen og redaksjonen har imidlertid fått klare advarsler om at enkelte forfattere vil slutte å publisere i NST dersom tidsskriftet ikke kommer med på UHRs lister. Det er derfor tatt initiativ til at så skal skje.Som Vigerust påpeker, har NST allerede i flere år gjennomført fagfellevurdering, først uformelt ved at artikler hvor redaksjonen ikke selv følte seg faglig kompetent til å vurdere artikkelen ble forelagt fagfolk til uttalelse, senere ved at et utvalg personer med fagkompetanse ble samlet i et redaksjonsråd. Jeg synes likevel ikke organisasjonsformen bør være avgjørende for hvorvidt et tidsskrift er vitenskaplig eller ikke, det er innholdet som avgjør om så er tilfelle. Og i så måte mener jeg at NST lenge har fyllt kravene og at det på flere områder er blant landets beste fagtidsskrift innen historie. (Historisk Tidsskrift slipper til sammenligning av og til gjennom artikler som etter min mening faglig sett er 'bånn i bøtta')En annen sak er at artiklene åpenbart kan gjøres lettere tilgjengelige, for eksempel ved å presentere sammendrag. Erfaringen er jo ofte at det er tavlene som brukes videre mer enn presentasjonene, og jeg prøver i hvert fall i mine artikler både å gi en problemutfordring i innledningen og en konklusjon som er oppsummerende i avslutningen. Så kan jo disse leses i sammenheng uten at det som kommer i mellom behøver å forstyrre.Jeg må likevel gå litt i rette med Svenning når det gjelder språkdrakten. Er det noe redaksjonen jobber bevisst og mye med, så er det språkføringen i artikkelutkastene. Om språket likevel synes tungt, er det presisjonsnivået, ikke språkdrakten i seg, som ligger bak. Jeg kan i så måte vise til en hyggelig tilbakemelding fra en av våre internasjonalt sett mest profilerte professorer som påsto at han aldri før hadde fått så mye både faglig og språklig veiledning av noen tidsskriftredaksjon som av redaksjonen for NST.Jeg har også visse problem med å forstå at påpekningen av 11 forskjellige forfattere over fem hefter berettiger omtalen av forfatterne som Tordenskiolds soldater. Noen stikkprøver i eldre årganger viser at 10-12 forfattere per bind (4 hefter) er det normale, da gitt bidrag på mer enn 10 sider. Legger vi på lengre artikler i Genealogen, er forfatterspennvidden nå trolig større enn noengang før. Og kanskje skriver vi mest for hverandre, hva vet jeg, men ingen vil vel for alvor påstå at f.eks. Finne-Grønn og Sollieds arbeider ikke er viktige for de aller fleste selv om de også åpenbart må ha framstått som Tordenskiolds soldater, om det i det hele tatt skal være en fruktbar karakteristikk.Jeg kan ellers bare tiltre Anne Lises avslutning - så lenge kvaliteten på artiklene holder faglig mål, vil det alltid være verdt å gå tilbake til de gamle numrene. Og over tid er summen av artikkelstoffet i NST uvurderlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

For å unngå misforståelser. Selv om jeg finner artiklene i NST grundige og gode, betyr ikke det at jeg har noe imot en form for sammendrag a la det Finn skisserer i 17. En del artikler vil omhandle tema som er skrevet i tidligere nummer av andre forfattere. Ja, noen tema er blitt behandlet gjennom flere tiår. Det er da ikke så lett å huske i detalj hva som ble skrevet i forrige artikkel. I slike tilfeller ville det være fint om man i et sammendrag kunne gjøre det klart hva som er nytt og hva man mener er feil i tidligere artikler. Argumentasjon og drøfting finner man i selve artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.