Gå til innhold
Arkivverket

[#43603] Valloner i Norge


Gjest Lillemor Hansson
 Del

Recommended Posts

Gjest Lillemor Hansson

Jeg vet at det kom en rekke valloner til Sverige på tidlig 1600, men har noen kjennskap til omfanget av denne folkegruppens innvandring til Norge? Antall og hva som i såfall var årsaken til denne innvandringen? Hvor slo de seg ned og hva levde de av? Det hadde vært fint om noen kan henvise til noen artikler/kilder e.l. På forhånd takk!Hilsen Lillemor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Eit lite tips: Per B. Lilje (aktiv her i debattforumet) skreiv ein artikkel for Årsskrift for Lesja historielag 2000 s. 55-60: 'Fallei: Fra Belgia til Lesja via Sverige for 275 år siden'.Her viser han til 'Odalsboka' av Birger Kirkeby, utg. av Sør- og Nord-Odal kommunar 1966. I denne skal det stå ein del om innvandring av fagarbeidarar frå Sverige til Odalen jernverk, oppretta 1708.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Så vidt jeg vet, er det ingen som har forsket systematisk på vallonerne i Norge. Det står litt i Norsk innvandringshistorie (bind I). Bl.a. nevnes den svenske hammermesteren Amund Hybonnet, som i 1780 kom til Bærums verk. Han var antakelig av vallonsk herkomst. Dessuten nevnes slekten Fallei, som på 1700-tallet var representert ved Odals verk og Lesja verk. Utover det ramses det opp en del navn med utenlandsk klang som kan ha vallonsk opprinnelse: Hybert, Warme, Cudrio m.fl.Det står også noe om vallonere i Norge i Karl Kilbom: Vallonerna (Stockholm 1958). Der får vi opplyst at det ble ført en aktiv politikk på 1600-tallet i Sverige av en viss Arnold von Wachtendungk for å stimulere vallonere til å dra til Norge - en politikk som visstnok skal ha vært mislykket. Av vallonere som faktisk reiste til Norge, nevner Kilbom Peter de Besche (f. 1618 i Jönköping og angivelig død i Norge i 1674).Ellers vet vi at en Jan Bouveng var hammermester ved Hagenes-verket i Hedrum på 1600-tallet, og det finnes også flere slike enkelteksempler på personer som kan ha hatt vallonsk opphav. Felles for de fleste av dem er at de øyensynlig ikke har kommet hit direkte fra Vallonia, men via Sverige.Kilbom har ellers følgende betraktning: 'Emellertid har speciella förhållanden försvårat forskningen efter norska vallonättlingar. I Norge och i 1600-talets danska korrespondens angåande hithörande förhållanden har ordet valloner icke använts. Det talas om 'reformerta' och 'hollendere'. Og la meg tilføye: franskmenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lillemor Hansson

Tusen takk for alle innleggene her! Dette var bedre respons enn jeg hadde håpet på. Jeg har ikke lest hva Norsk innvandringshistorie skriver om temaet, men det skal jeg forsøke å få gjort. Takk for tipset!Hilsen Lillemor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er et skifte fra Brunlanes som dokumenterer at Peter de Besche fikk etterkommere i Norge (Egil Theies avskrifter på www.theie.net):Eidsten – Brunlanes 17.12.1714, 16.3.1715 Sk,pr. 6, Fol. 278 Anna Magdalena død, g. Petter de Besche. Barn: Gilles De Besche – Fritzø. Jan De Besche, død, barn i Bergen. Catharin De Besche, g.m. Christen Nilsen, Brevik. Sara(?, utydelig), død, g.m. Jens Simensen, død: a) Petter. Dorothea de Besche, g.m. Hans Hansen gartner. Br: 670-0-8. Nt: 514-1-9.De Besche-slekten var blant de mest innflytelsesrike vallonerslektene i svensk bergverksvirksomhet på 1600- og 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Peter de Besche var muligens sønn til Gillis de Besche (Lenke), som jf. Karl Kilbom var f. i Liège 1579, død 1648 i Nyköping. 'Anställd vid slottsbyggnaden i Nyköping och participerade i Nyköpingsverken'.Gillis var igjen sønn til Gillis de Besche d.e. (død etter 1610). Gillis d.y. hadde brødrene Welam, Hubert og Gerard de Besche. Alle fikk de sentrale posisjoner både som forretningsmenn og brukseiere. Særlig fikk Welam de Besche stor innflytelse. Bl.a. som byggmester ved Nyköpings slott fikk han 'inseende över alla järnbruk i Södermanland'. Han samarbeidet også med en annen innflytelsesrik vallon, Louis de Geer, og han 'arrenderade med denne som förlagsgivare bl.a. Finspångs, Österby, Lövsta och Gimo bruk och erhöll jämte de Geer monopol på kronans vapenfaktorier i hela riket' (Kilbom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er en framstilling av vallonerslekten De Besche, som jeg ikke har oversikt nok til å gå nærmere etter i sømmene: Lenke.Jeg har altså en mistanke om at den Peter de Besche som er nevnt der (f. 1618, død før 1692) KAN være identisk med den Peter de Besche som kom til Fritzøe verk. Karl Kilbom er imidlertid usikker på det, selv om han mener det må være en nær genealogisk sammenheng her. Jeg siterer litt fra boken hans (VALLONERNA, Stockholm 1958):'En vallonsläkt har vi dock lyckats finna i Norge, tack vare värdefull hjälp av ingenjör Rolf Falck-Muus, Bygdöy. Enligt de uppgifter denne samlat (se också boken om 'Slekten de Besche i Norge' och 'Norske Slægter 1912') invadrade år 1650 en Peter de Besche, som alltjämt har ättlingar i landet och i Danmark; släktens huvudman i Norge är advokaten i högsta domstolen Oscar de Besche. Peter de Besche anges ha varit född i Jönköping 1618 och skulle ha dött i Norge 1674. Fadern påstås ha varit Giles Gillesson de Besche och farfadern Gilles Welamsson de Besche, 'ägare av Näverkvarn intill Jönköping'. Med Gilles Welamsson de Besche åsyftas 'arkitekten och byggmästaren', vilken dock aldrig ägde 'Näverkvarn'. Det bruket ligger intill Nyköping och kom sedan stadens borgmästare, Dankwardt, körts ut som delägare i Gilles ocg Welam de Besches samt Louis de Geers ägo - med åren helt i händerna på den förstes släkt. Då Gilles de Besche var gift med en dotter til byggmästaren Peter Dionysos kan man tro att norske Peter de Besche kom från senare släkt. Förnamnet Peter är der rikligt förekommande, aldrig däremot i den de Bescheska släkten. Det nämnes inte ens i dess antavlor' (s. 476).Når jeg har sitert såpass utførlig, er det for å vise at det ikke er helt klokkeklart hva Kilbom her mener om den genealogiske sammenhengen. Han har imidlertid en del konkrete opplysninger om Peter de Besches gjøren og laden i Norge:'Konsulent i den norska järnindustrien', 'skulle resa till Norge för at 'indrette stykgyderier, et eller flere'', 'skulle kunne beordras till vilket järnverk som helst'.Vi får dessuten vite at 'lönen skulle vara 800 rdl pr år och rätt att nyttja en gård. Änkan skulle efter hans död få behålla gården och dessutom få 400 rdl årligen. Till en början fick han anvisad gården Auli i Sem, men gården Eidsten, Eisti, i Brunlanes anvisades honom, sedan han blivit fast anställd vid järnverket i Laurvik = Fritzö järnverk'.Siden Peter de Besche ble boende i Brunlanes, var det nok ved Barkevik masovn (anlagt 1746) han arbeidet. Kilbom nevner også at virksomheten ved Fritzøe ble drevet med 'vallonugnar', og at det finnes spor etter Peter de Besche i Artillerimuseet i Oslo (kanoner merket 'DB').N

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er et innlegg fra diskusjonssiden til Sällskapet Vallonättlingar (http://www.vallon.se/discus/messages/11/29.html) vedr. Amund Hybonnet som kom til Bærums Verk:Eddie Bjärrenholt Postat den Fredagen den 11 Augusti, 2000 - 22:49:-------------------------------------------------------------------------------- Hej Här kommer en del av de uppgifter jag fått av Siren Føllesdal om hennes anor till släkten Hybinette.Hybinette, Amund. Född 1737-05-21 i Skebo bruk, Ununge. Mästersmältare 1778-81 vid Rånäs bruk i Fasterna. Familjen flyttade 1781 till Ununge. Hammarsmed 1782-83 vid Alby ägor i Ununge. Hammarsmedsmästare på 1780-talet vid Baerums verk i Norge.I boken 'Bærums Verk' av Y.Hauge nämns 'Arbeidet med sprengning for hammerhytta begynte i mars 1780. Ved muring av herdene og hammerstillingens innretning kom en svensk hammermester, Amund Hybonnet til Fossum. Han var vallonsmed og tilhørte en slekt av vallonere som i mange generasjoner hadde drevet det samme yrket. Det vanskelige navnet ble forvandlet til Hubond, og han skal ha vært en ilter liten tass med et temperament som en kruttkjerring, og muskler av jern. Varmen bet ikke på han. Hytta ble innrettet for vallonsmie med 2 herder, 1 smelteherd og 1 rekkherd og hammeren fikk alle de forbedringer som Clausen hadde innført.' Barn: Hybinette, Carl Petter. Född 1773-05-14 i Vattholma bruk, Lena. Hans namn ändrades i Norge till Hybonneth. Anmälde sig 25 januari 1797 som sjöman i Bergen och uppgav då att han gjort fem resor på Medelhavet och Östersjön. Styrman i Bergen. Död 1833-07-11 i Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg klipper ut et par innlegg fra den sistnevnte debatten (der vallon-opphavet til Jan Bouvengs første hustru også nevnes):Av Anne Minken – tisdag den 19 okt 1999 kl. 13.17: [Ändra]Ved det norske jernbruket Fritzøe (ved Larvik)fantes det en smed som het Jan Michelsen Boveng (Jean Bouvin). Det er oppgitt i kildene (Bygdebok for Hedrum) at han var født i Frankrike i 1632 og døde i 1692. Han var gift i Norge. Kona i første ekteskap het Maren Stensdtr., den siste kona het Karen Kjellsdtr. En av sønnene,Jan, ble forvist fra landet i 1792.Kan det være noen forbindelse mellom denne smeden og Anthonius Classon Bowin som også arbeidet i Norge? Er det noen som kjenner til Jan Jansen Bouvin som ble forvist. Kan han ha reist til Sverige?-------------------------------------------------------------------------------- Av Kjell Lindblom – torsdag den 21 okt 1999 kl. 08.11: [Ändra]Hej Anne!Det är stor sannolikhet för släktskap mellan dessa medlemmar av släkten Bovin. Men vi har inte kunnat hitta varken Jan Michelsson Bovin eller hans far Michel Bovin i Sverige, varför det skulle kunna tänkas att Jan Michelsson ganska omgående efter ankomsten till Sverige sökt sig över till Norge. Att valloner rest direkt från hemlandet till Norge är mindre troligt. Själv har jag inte hört talas om någon sådan migration. Du kanske känner till den saken bättre. Jan Michelsson Bovins första hustru Maren Stensdotter tillhör släkten Henning och hennes far Etienne (Sten) Henning blev masmästare vid Fritzö järnverk. Hans bouppteckning från 1677 finns bevarad. Men det känner du säkert till.Hälsningar Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Et debattinnlegg om slekten Warme fra svenske Anbytarforum:Av Nina Warme – fredag den 01 mars 2002 kl. 14.20: [Ändra]Jeg sitter her og leser i et lite hefte om Warme – slekten som er skrevet av Reidar Warme og Erling Willoch.De har vært i Värmskog og snakket med 3 familier som bruker navnet Wärme. Disse 3 familiene hevder også at forfedrene var vallonere som var kommet fra Liège i Belgia på slutten av 1600 – tallet. Disse 3 familiene knyttes alle til jernstøperiene.Reidar Warme reiste til Liège i 1996 og når han der slo opp i tlf. katalogen fant han navnet Waerme. Det skal visstnok være den opprinnelige skrivemåten før navnet ble forsvensket.I en bok som ved navn ”Vallonerna” skrevet av Karl Kilbom, utgitt på Tidens Förlag i Stockholm er det en oversikt over vallonske navn som fortsatt er i bruk i Sverige ( og noe i Norge). Det er navn som Wärme, Werme, Wermè og Waerme i forbindelse med bruket (jernbruket) i Ankarsrum. I en mer generell liste over svenske former av vallonernavn finner vi Warme forsvensket til Wärme, Wärmè og Werme.Det kan derfor være sannsynlig at det har vært en innvandring til Norge.Erling Willoch nevner i sin oversikt over Warme – slekten at 2 brødre har kommet fra Sverige til Norge da de tidlige norske i Warme – slekten har tilknytning til jernverksmiljøet.Den første Willoch nevner er Hammersmed Jahn Jahnsen Warme fra Eidsfos (begravet i Hof kirke 11.05.1765).Han giftet seg med Berthe Olsdatter (begravet 03.03. 1793) og de hadde 5 barn.Ole Jansen Warme Jan Jahnsen Warme Marie Jahnsdatter Marthe Jaensdatter Anne Lisbeth Jahnsdatter Hvorfor etternavnet er skrevet forskjellig for hvert barn har kanskje noe å gjøre med vedkommende som har skrevet de inn i kirkebøkene å gjøre. Er det noen som kjenner til noe av det jeg har skrevet ned her nå, så blir jeg veldig glad for et svar tilbake. MVHNina Warme i Norge -----------------I bygdeboka for Siljan (Asbjørn Bakken) er det nevnt at Ole Jansen Warme, g.m. Else Wright, kom til Moholt stangjernshammer som mester i 1770 - og at han tidligere hadde vært 'assistent' ved Nes hammer (Brunlanes). Dessuten at det i 1809 ble bygget masovn ved Moholt 'under Jan Warmes ledelse og overoppsyn'.Fra www.gamlegjerpen.no (Gard Strøms avskrifter):'Ole Jansen Warme, Fosum, 3/6-1821, 80 aar. Opholdt sig hos sønnen Masmester Warme ved Fossum' (Døde i Gjerpen 1815-1905).'Jahn Warme, 36, og hustrue Anne Cathrine Rosenberg, 46. Masovnmester antaget ved Fossum Værk. Udflyttet fra Slemdal. Att. fra Pastor Steenbuch af 28/1-1816' (Innflyttede til Gjerpen 1815-1856).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Cudrio/Cudrioux: Lenke (se særlig innlegg av Gine Olsen 5/12 2005).M.h.t. Frans Cudrio/Francois Cudrioux er opphavet diskutabelt: Valloner eller 'fransk hugenott'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

La meg fortsette litt til - nå med Niels Hybert, som jf. FOSSUM VERK GJENNEM 400 ÅR (Oslo 1939), var overstiger der i 'mere enn en menneskealder'. Perioden det er snakk om er de siste tiårene av 1700-tallet fram til begynnelsen av 1800-tallet.Her er Niels Hybert i ft. 1801 (med et noe misforstått etternavn!): [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f10812&gardpostnr=83&personpostnr=2721&merk=2721#ovre>LenkeOg her er begravelsen: 'Niels Bonsak Hybert, Stiger ved jernværke, Fossum, 27/1-1822, 71 aar'. (Gard Strøms avskrifter/www.gamlegjerpen.no)Sannsynlig genealogisk tilknytning: Vallonerslekten Hübbert/Hybert (

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Jeg ser at temaet 'Vallonslekter i Norge' stadig vokser takket være Oddbjørn Johannessen mange og fine bidrag - det takker jeg for. Siden du i farten nevner fransk hugenott er jeg så freidig å spørre om du også vet noe om hugenotter i Norge. En bok jeg lånte på UB/Oslo på 1980-tallet omhandlet byen Fredricia i Danmark som ble et frsted for hugenotter. Kunne det tenkes at også vallonere slo seg ned her? .IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Jeg har hittil ikke lest mye av dette temaet, men har likevel lyst til å stille et spørsmål: Ved kopperverkene i Kvikne og Meldal forekommer en kullbrennerslekt med det litt merkelige navnet Rãvfel, også nevnt som Rafael, etter sigende innvandret fra Falun. (Et lignende navn, Dãgel, finnes også der, det høres litt tysk ut.) Kan Rãvfel tenkes å være et vallonsk navn? Jeg mener for øvrig å ha sett i en eller annen liste at en Rafflier i tidlig tid kommer fra Vallonerområdet til Falun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Inger.Nei, jeg vet ikke noe om hugenotter i Norge. Jeg vet heller ikke om vallonere slo seg ned i Fredericia. Når det gjelder forholdet mellom begrepene 'hugenotter' og 'vallonere', så er det litt problematisk fordi både nasjonal og religiøs tilhørighet her er involvert. Det er uansett i begge tilfeller snakk om mennesker som i det kirkehistoriske landskapet klassifiseres som reformerte. Det finnes en interessant artikkel om dette i boken VALLONER - JÄRNETS MÄNNISKOR (red. Anders Florén & Gunnar Ternhag, Hedemora/Uppsala 2002). Forfatteren heter Hugh R. Boudin. Artikkelens tittel: 'Vallonutvandringen som religiös migration'.Her er en lenke til en kort artikkel som tematisk omhandler noe av det samme: Lenke.-----------------------------------------Så: Litt tilbake til Hybert. Uten at jeg skal prøve å presentere noen 'uttømmende' presentasjon av Hybert'ene ved Fossum verk, kan jeg jo ta med litt av det som er å finne i Jon Hvitsands avskrifter av kirkebøkene for Gjerpen (finnes på CD 10 fra Grenland Ættehistorielag).Vielse 7/10 1783: uk. Niels Hybert og p. Christence Gundersdtr. fra Fossum.Og her er sannsynligvis en bror av Niels:Trolovelse 7/10 1777: uk. Christopher Hybert og p. Karen Jacobsen f. Osebachen.Vi så av ft. 1801 at Niels Hybert hadde døtrene Anne Gurine og Caroline. Han hadde flere barn som døde som små/unge, bl.a. sønnen Gunder Gotfred (døpt 18/9 1785). Caroline (fullt navn: Caroline Friderica/Fredrikke) ble 8/6 1823, 33 år gammel, trolovet med 'Dyrlæge Abraham Nielsen Quisling, 36 aar'.Et par innføringer som styrker den antakelse at Niels og Christopher Hybert var brødre, er 1) at de begge fikk sønner de ga navnet Gotfred/Gotfried (Christophers sønn, Hans Gotfried, ble døpt 29/3 1777) - og 2) at Niels Hybert var fadder for sistnevnte.Til slutt: Jeg har funnet nok et tilfelle der Niels Hybert er presentert med mellomnavnet Bonsach, nemlig når han er fadder ved en annen dåp i 1777.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Odd Roar.Jeg skal ikke gi meg ut for å være noen vallon-ekspert. Det jeg har gjort her, er å presentere noen funn jeg har snublet over mens jeg har arbeidet med diverse norske og svenske jernverksslekter.Når det gjelder navnet Rävfel, finner jeg ikke det i de vallonoversiktene jeg har støtt på. Språklig sett kunne man likevel tenke seg at det dreier seg om et vallonernavn (jf. f.eks. Gävfert). Jeg legger en lenke til en debatt om dette navnet i Anbytarforum: Lenke. Der har Knut Bryn det foreløpig siste innlegget. Kanskje han vet mer. Du får opp en mailadresse ved å klikke på navnet hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for svaret. Jeg spør fordi jeg synes navnet kan ha et litt franskaktig preg, og da kommer det gjerne fra noe annet enn tysk miljø, som vel er mest vanlig i Kvikne og Meldal. (Navnet Francke der er tysk.) En 'Rafael smelter' nevnes i Kvikne, så slektens medlemmer opererer muligens både som smeltere og kullbrennere, to yrker som tidvis ser ut til å overlappe litt. For øvrig kommer vel faktisk en del av de utenlandske folkene i Kvikne fra Liege-strøket i dagens Belgia, men de innvandrer altså også fra Falun og fra tyske verk, til dels via andre norske bergverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Til (22): Ja, da skrev jeg det feil igjen, det er ikke første gang. Ser at Støren i sin verkshistorie bruker formen Rãfvel, så da er det sikkert den riktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Vedr. slekten Hybert:Jeg har nå funnet Niels Hyberts dåp - i Kristiansand! Her i Digitalarkivet er det lagt ut avskrifter både av dåpshandlinger og vielser fra 1734 og et stykke framover for Kristiansand. Foreldrene: Gullsmed Gottfried Engelhart Hybert og Anna Jacobsdtr. Lund (viet i Kristiansand 18/8 1738). Jeg fant også Christopher Hybert blant barna.Så vidt jeg kan se, er dette hele barneflokken (alle døpt i Kristiansand):1. Christopher Hybert, døpt 28/1 1743 (blant fadderne en gullsmed Bøer Nielssen Bonsach.)2. Jacob Hybert, døpt 13/7 17453. Anna Hybert, døpt 28/9 1748 (blant fadderne en Niels Bonsach.)4. Niels Bonsach Hybert, f. 1/11 17505. Hans Pilhof Hybert, f. 31/7 17536. Andreas Hybert, f. 22/4 17567. Elen Mallene Hybert, f. 22/4 1756 (tvilling)----------------Både bakgrunnen - sønner av en gullsmed i Kristiansand - og navnene tyder vel nå snarere på et tysk enn et vallonsk opphav. Dermed kan vi antakelig likevel ikke knytte Niels Bonsach Hybert & Co til den vallonsk-svenske slekten Hübbert/Hybert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.