[#43726] Skifte i Sunnfjord, Bruland i Førde 1727-1730

[Gjest Rune Thorstensen]

Det er skifte etter Berent Pedersen Bruland.LenkeHvem er nevnt i dette skiftet, og vilke jordeiendommer/gårder er eventuelt nevnt i teksten? Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg henter opplysninger fra artikkelen om Hafstadslekten (Nedrebø/Stenseth):V.c. Brite Madsdatter (ca. 1640-1692) ble seinest i 1670 gift med Berent Pedersen Naustdal (ca. 1642-1727). De bygslet ytre halvdel av Hafstad ca. 1670, da de overtok bruket etter hennes bror Nils. Berent Pedersen var sønn av Peder Andersen i Naustdal, som i 1636 hadde tatt borgerskap i Bergen, hadde jakt og drev handel i Sunnfjord. Ved svigermorens død i 1680 bygslet Berent også indre Hafstad.I skiftet etter Brite i 1692 er tre barn nevnt: sønnene Mads og Nils, og datteren Synneve. Boet viser stor velstand. Odelsgodset var på 1 1/2 laup smør i Ytre Bruland og 2 pund 6 mrk smør i Underli, og i tillegg hadde boet mye sølv. Til utlodning på arvingene ble det nesten 600 dalere. (Note 27)Berent giftet seg kort tid etter med Anne Piil, datter av Jochum Piil fra Mechlenburg, som i 1660 hadde tatt borgerskap i Bergen. I ekteskapet med Anne fikk Berent mange barn. Skiftet etter Berent i 1727 nevner to sønner (Peder og Jochum), og fem døtre (Berthe, Helle, Lisbeth, Pernille og Synneve) fra hans andre ekteskap. Men alle de tre barna fra første ekteskap var døde før faren. Borte var også formuen, i 1727 var boet fallitt.Berent Pedersen må ha drevet en viss handel, han eide farens hus på garden Naustdal og hadde en jakt. Vi møter ham i tingboken for Sunnfjord 1692 da han var kommet i krangel med jordeieren Volqvart Risbricht (gift med Else, datter til Hans Hansen Lillienskiold). Jordeieren mente seg lurt og ville ha Berent bort fra Hafstad. Den påfølgende tingboken, som må ha fortalt om utgangen på tvisten, er borte, men Berent ble sittende på Hafstad som bruker og har altså kommet bra fra det oppgjøret. I 1718 måtte han imidlertid forlate Hafstad, og slo seg da ned på Ytre Bruland, en gardpart som gjennom generasjoner hadde vært eid av Hafstad-slekten.Barn av Berent Pedersen og Brite Madsdatter (VI.a-c):VI.a. Mads Berentsen (ca. 1670-1707) fikk bygsle indre Hafstad i 1690, og giftet seg om lag på samme tid med Anne Susanne Didriksdatter Wittrup (ca. 1674-1749). Som enke ble hun gift med Ole Andersen Tefre (1692-1734). Han overtok bygselen av indre Hafstad. I 1719 er han nevnt som lensmann i Førde. Bruket ble seinere overtatt av Mads Olsen (ca. 1710-), sønn av Ole Andersen og Anne Susanne. Mads Berentsen ble gravlagt inne i Førde kirke, der gravplassen hans er inntektsført i kirkeregnskapet under året 1707. (Note 28)Mads Berentsen etterlot seg tre barn: Sønnen Henrik Madsen (ca. 1701-1726) tok i 1724 borgerskap som kjøpmann i Bergen, men døde allerede to år seinere. Han var gift med Throne Marie, og de hadde sønnen Matz til dåpen i Domkirken tre måneder før faren døde. Dødsfallet ble registrert under navnet 'Henric Madsøn Weyner', uten at vi kan forklare hva som fikk presten til å bruke dette slektsnavnet. (Note 29)Datteren Brithe Madsdatter giftet seg i 1721 med Ole Monsen Naustdal (ca. 1693-1741). De bodde seinere på garden Rotenes i Førde.Datteren Sophie Madsdatter var død uten arvinger før farfaren i 1727.VI.b. Nils Berentsen (-1713) døde ugift, og uten etterslekt.VI.c. Synneve Berentsdatter er nevnt i skiftet etter moren i 1692, men døde trolig i ung alder og barnløs. Hun er ikke nevnt i skiftet etter faren i 1727.

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk for svar.Betyr dette at barna etter Henrik Madsen, Maren og Mads f.1724 og 1726 var nevnt i skiftet, eller er dette opplysninger som fremkom i forbindelse med artikkelen om Hafstad gård. Dette er nemlig et vesentlig punkt. Dersom barna etter sønnen Henrik var nevnt, men ikke datteren Synnøve, er det trolig bevis på at Synnøve var død barnløs. Men om heller ikke Henrik eller hans barn var nevnt i skiftet, betyr vel det at skiftet, til tross for at boet var falitt, bare gjaldt enken Anne Piil og deres felles barn. Mvh. Rune Thorstensen