[#43747] Hvem var Anders Aasen, Våle i Vestfold omkring 1760-1770?

[Gjest Hans Mathisen]

En Anders Aasen døper i Våle sønnen Ole den 1. april 1767 og datteren Anne den 6. januar 1770. Dessverre oppgis intet patronym for Anders og moren er ikke nevnt overhodet. Fadderne i 1767 er imidlertid alle fra Offichstad (idag: Ofegstad), og under den gården fantes en husmannsplass som kaltes Åsen iflg. bygdebok for Våle. Bygdeboka nevner noen personer som har bodd på Åsen, men dessverre ingen Anders.Jeg har hatt anledning til å lete (ganske kortvarig, og ikke hjemme) i Våle kirkebok etter en mulig vielse for Anders Aasen i tiden før han døper sønnen Ole. Jeg fant da denne:1. Anders Evensen og Birthe Christophersdatter troloves den 7. mars 1767pril samme år.Jeg undres om denne Anders Evensen kan være identisk med Anders Aasen? At sønnen som døpes så kort etter trolovelsen, kalles Ole, tyder jo egentlig ikke på dette. Mer rimelig om han ble kalt Even eller Christopher, med mindre paret har fått andre barn før de giftet seg?Jeg fant også to andre par viet i Våle:2. Anders Andersen fra Brekke i Undrumsdal sogn og Ragnhild Olsdatter Lineflaten (?) troloves 08.09.1763 og vies 20.10. samme år. (Her passer det jo bra med Ole).3. Anders Chrisensen på Rostad (?) og Anne Jacobsdatter fra Smadal (?) troloves 20.08.1763 og vies 13.10. samme år.Dersom noen kan bidra til en nærmere avklaring omkring noen av de her nevnte personer, ville jeg være svært takknemlig. (Forøvrig har jeg bestilt kirkebok og bygdebok for Våle til hjemlån, men det blir noen dager å vente, noe jeg dessverre er dårlig til - - ).MVH Hans Mathisen

[Gjest Hans Mathisen]

Et tillegg til pkt. 3 i mitt første innlegg: Rostad ser ut til å være korrekt gårdsnavn for Anders Christensen. Anne Jacobsdatter var trolig fra Smørdahl.Det har slått meg at alle fadderne til Anders Aasens sønn Ole hadde patronymet Olsen/Olsdatter. Kanskje ønsket han å kalle opp faddernes far/fedre før han eventuelt ville kalle opp sin egen far og svigerfar?Kan noen med tilgang til bygdebok for Våle være så vennlig å se etter om det fantes en Ole som gårdbruker på Ofegstad omkring 1750-60-70?En rask leting etter Ole Aasens og søsteren Anne Aasens konfirmasjoner ga dessverre intet resultat, så kanskje var de døde, kanskje hadde familien flyttet fra Våle?Finns det opplysninger om utflyttede fra Våle i kirkeboken for de nærmeste 10-15 årene etter 1770?MVH Hans

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jfr Våle bygdebok var det en Ole Madsen på det ene bruket (Vestre) 1727-76 og en Ole Jonsen på det andre bruket (Øvre) 1734-54, men jeg kan ikke se noen forbindelse til din Anders, annet enn at fadderne du skriver om vel er barn av disse to Ole'ne: Kristoffer, Anders (Ole Madsens sønner) og Hans (Ole Jonsens sønn) ble i alle fall boende på Ofegstad/Fegstad.

[Gjest Hans Mathisen]

Til Kristian: Faddere for Ole Andersen Aasen, døpt 1. april 1767, var: 'Christoper, Hans, Mads Olssønner, Anbjør og Ingeborg Olsdatter, alle fra Offichstad'.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Kristoffer, Mads og Ingeborg var barn av Ole Madsen, Hans var sønn av Ole Jonsen. Noen Anbjørg Olsdatter nevnes ikke i bygdeboka, men Ole Madsens kone het Ambjørg Kristoffersdatter.

[Gjest Hans Mathisen]

Ja, jeg har jo sitert bokstavrett fra kirkeboka, og du ser at det sto 'Olssønner' etter de 3 mennene, men 'Olsdatter' etter Ingeborg. Det må jo tolkes slik at Anbjørs patronym ikke er angitt, så jeg var nok litt for rask da jeg sa at alle fadderne hadde Olsen eller Olsdatter som patronym.

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg ser jo nå, takket være Kristians bidrag, at 3 av Ole Madsens barn, nemlig Kristoffer, Mads og Ingeborg, pluss hans kone Ambjørg, faktisk finnes blant fadderne til Anders Aasens sønn Ole. Men Ole Madsen og Ambjørg hadde også sønnen Anders, som var blant de av barna som ble boende på Ofegstad. Hvorfor var ikke han også blant fadderne? Kan dette indikere at Ole Madsens sønn Anders Olsen Ofegstad nettopp er dåpsbarnets far, Anders Aasen?Noen Anders er ikke nevnt blant dem som bygdeboka lister opp som brukere av plassen Åsen under Ofegstad, til tross for at Anders Aasen, som tidligere nevnt, bringer barn til dåpen både i 1767 og 1770. Kan forklaringen på dette være at han nok har bodd noen år på husmannsplassen Åsen, men fortsatt blitt regnet med til gårdsfolkene, ikke til husmennene?Dette er ren spekulasjon fra min side, og jeg ser gjerne at eventuelle motforestillinger kommer frem!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Om denne Anders Olsen skriver Våle bb (s. 155) under br.nr. 6 'Søndre Fegstad':Anders Olsen, [br.] 1776-93. F. 1748, [...] g.m. Margrete Olsdatter. Barn: Ole, f. 1792. (...]Ettersom han var født såpass sent som 1748, er det vel lite sannsynlug at det var han som var husmann i 1767 - på den tida kunne han vel heller bo med foreldrene, som fremdeles var i live og drev gården.

[Gjest Hans Mathisen]

Jo, du har trolig rett i at Anders Olsen Ofegstad var for ung til å være husmann 18-19 år gammel. Bygdeboka nevner da heller ikke noen Anders blant husmennene på Åsen. Men like fullt var det altså en Anders som skrev seg til Åsen i 1767 og i 1770.Nå var det flere steder/plasser, 3 eller 4 så vidt jeg husker, som het Åsen under ulike gårder i Våle, men siden alle fadderne i 1767 og i allfall de fleste (kanskje alle) i 1770 var fra Ofegstad, er det lite trolig at det her er tale om noen annen Åsen enn nettopp den under Ofegstad.Faddere i 1770, ved datteren Annes dåp, var: 'Hans Offichstad, Matz Olsen, Hans Hermandsen, Christopher (Olsen?), Marie og Ingeborg Olsd. ibid.'

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg har nå studert kirkeboka for Våle og ikke funnet noen Anders Evensen døpt der i tiden fra midt i 1730-årene og fram til omkring 1749.Jeg har også gått gjennom konfirmantlistene i kirkebok for Våle fra 1754 til 1767 uten å finne noen Anders Evensen (han som gifter seg i Våle i 1767 med Birthe Christophersdatter, se innlegg 1).Forklaringen kan jo enten være at han ble født før ca 1735 og konfirmert før 1754, eller at han er innflytter til Våle. Om noen kjenner til en Anders Evensen av passende alder født og/eller konfirmert i noen av nabo-områdene til Våle, ville det vært svært interessant å høre om det.Ellers ser det for meg ut til at nok et moment tilsier at det må være Åsen under Ofegstad som Anders Aasen bor på i 1767 og 1770, nemlig det forhold at de andre plassene i Våle som kalles Åsen, ikke synes å være tatt i bruk før senere (kilde: bygdeboken).

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg viser til innlegg 1 og kan nå opplyse at hverken Anders Andersen Brekke eller Anders Christensen Rostad kan være Anders Aasen. Studier av kirkebok og bygdebok samt litt hjelp fra Familysearch har gjort dette klart.Så jeg står igjen med Anders Evensen og Birthe Christophersdatter som de mest sannsynlige foreldre til Ole og Anne, født henholdsvis 1767 og 1770.Mer og mindre tilfeldig fant jeg i kirkeboka blant 'publice absolverede' dette, datert 1. søndag i advent 1765: 'Gunhild Sørensdatter, tienende paa N. Revetal, som udlagde Anders Evensen, Dragon, ibid.' Anders Evensen har altså vært dragon og hatt tilhold på nordre Revetal. Kanskje dette kan være til hjelp for å finne hans bakgrunn?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg har en kar i Stokke; Anders Evensen, f. 1739 på Søndre Kverne i Arnadal, døpt 3. august, sønn av Even Andersen (ca. 1709-1765) og Anne Andersdatter (ca. 1707-1772). Anders vokste opp på Berg under Gryte i Skjee, og jeg har ham konfirmert 8. august 1756. Etter det vet jeg ikke hvor det ble av ham, men jeg har heller ikke lett etter ham. Det er jo en mulighet for at han 'rotet' seg opp til Våle.

[Gjest Hans Mathisen]

Takk, Kristian! Spennende! Men jeg finner ikke noen vielse mellom Even Andersen (ca 1709-1765) og Anne Andersdatter (ca 1707-1772) på Vestfoldslekts digitaliserte kirkeboksdata? Betyr det kanskje at de to ikke var gift?Jeg finner dog i samme kilde en dåp 03.08.1739 av et ikke navngitt barn av Even Andersen S. Qverne og Anne Andersdatter S. Qverne. Hvordan vet du at det barnet het Anders?

[Gjest Kristian Hunskaar]

At barnet heter Anders baserer seg på en helhetsvurdering av flere kirkebokinnførsler, som gjør det fornuftig å identifisere konfirmanten i 1756 med dåpsbarnet i 1739.Du har ikke funnet vielsen fordi presten har forvekslet Even Andersens navn og patronym. Se ellers Lenke.

[Gjest Hans Mathisen]

Takk igjen, Kristian. Om vi skal tro at Anders Evensen, f. 1739, kan ha beveget seg til Våle og giftet seg der i 1767 med en Birthe Christophersdatter, må vel det bl.a. forutsette at han ikke finnes gift i Stokke?På Vestfoldslekt finner jeg en ungkar Anders Evensen som vies til piken Anne Madsdatter 02.10.1773. Ingen gård angis for noen av dem, dessverre. Kanskje dette er den Anders Evensen som ble født i Stokke 1739 og konfirmert 1756?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det kan tenkes.

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg fant nå Anne Madsdatter blant døpte i Stokke (Vestfoldslekt). Og det viser seg at hun er datter av Mads Abrahamsen på plassen Kjelderen under Melsom, døpt 03.09.1752. LBs bygdebok for Stokke opplyser at denne Anne ektet Anders Evensen fra Berg i Sem! Skal vi stole på dette og derfor kunne eliminere denne AE? Eller kan det likevel være tale om Anders Evensen fra plassen Berg under Gryte i Stokke?Det slår meg ellers som rimelig å tenke seg at Anders Evensen fra Berg under Gryte kan ha dratt til Våle, siden det ser ut til å være hans farfar med samme navn som flyttet til Holt i Våle på sine gamle dager og døde der i 1749.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg vil holde det for sannsynlig at Lorens Berg har blandet Berg i Sem og Berg under Gryte - på Berg i Sem kan jeg ikke finne noen Anders Evensen eller hans eventuelle foreldre: Lenke.

[Gjest Hans Mathisen]

Takk for lenken til bygdebok for Sem. Jeg var ikke klar over at den var tilgjengelig på denne måten.Under Mellom Berg i Sem finner jeg dette: 'Even Anderssen, 1806-1829, snekker. Han skal være født på Gryte i Skjee, d. 1862 på Ås, 86 1/2 år; g. m. Lene Maria Gulliksdatter fra Ragnildrød i Skjee, f. 1780, d. 1854 på Eik i Slagen.'Dette tyder vel på at denne EA er sønn av AE som ektet Anne Madsdatter i Stokke i 1773, og at dette paret sannsynligvis har holdt til på Berg under Gryte. Der har de fått sønnen Even omkring 1774. Det er denne Even som er bruker på Mellom Berg i Sem og dør på Ås i Sem 1862. Etter dette må det vel holdes som sannsynlig at det IKKE er Anders Evensen fra Berg under Gryte som dukker opp i Våle i 1767.

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg finner på Familysearch en Anders Evensen som gifter seg 02.10.1773, men ikke hvor eller med hvem. Om ham er det dessuten oppgitt at han skal være født på Berg i Sem, og årstallet (1746) synes antydet (skrevet innenfor haker). Vielsesdagen er jo Anne Madsdatters. Kanskje opplysningen om at han skulle være fra Berg i Sem er hentet fra LB og at årstallet 1746 nærmest er en gjetning?

[Gjest Hans Mathisen]

Anders Evensen, f. på Bringager i Botne i 1744, kan nå også trolig strykes som kandidat til å være Anders Aasen (som jeg fortsatt tror het Anders Evensen). (Se også debatt nr. 43999). Det begynner å bli en påtagelig mangel på andre kandidater, ser det ut til.Jeg finner ham ikke noe sted i Vestfold i FT 1801 heller, så kanskje døde han før dette året. Men jeg finner ham ikke begravet i Våle hovedsogn. Jeg har enda ikke kunnet kontrollere om han kan være begravet i Undrumsdal sogn, som fikk egen kirkebok fra 1774. Men den er bestilt. Håpet er at presten ved begravelsen kan ha gitt noen tilleggsinformasjon om ham eller hans kone Birthe Christophersdatter.

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg leter selvsagt også etter Anders Evensens kone, Birthe Christophersdatter (BC). Om hun var fra Våle, kan hun kanskje være datter av Christopher Tormodsen, bruker på Søndre Sørum 1750-72? Bygdeboka for Våle (side 616) opplyser bare at hun ble født 1730 og døde 1785, intet om hennes eventuelle ekteskap. Det er trolig henne jeg finner konfirmert i 1747 som BC Sørum (kirkebok for Våle). Men hun er kanskje for gammel til å 'brågifte seg' i 1767?Jeg finner også noen andre BC konfirmert i Våle i årene 1748-1766: en på Kirkelie (?), konfirmert 1748, en på Lefsaker, konfirmert 1764, og en på Sørbyeie, konfirmert 1766.Kan noen av disse utelukkes som Anders Evensens brud i 1767?

[Gjest Hans Mathisen]

Tilbake et øyeblikk til innlegg 11:Jeg ser i bygdeboka for Våle at Ofegstad også var dragonkvarter (i det minste i 1723), i tillegg til enkelte andre gårder, bl.a. både Søndre og Nordre Revetal. Jeg sitter med noen spørsmål relatert til dette:1. Kan man regne med at en gård som var dragonkvarter i 1723 (Ofegstad), også var det i 1767? 2. Er det rimelig å tro at en dragon på Nordre Revetal i 1765 opprinnelig hørte hjemme i/kom fra Våle, eller ble dragoner like gjerne beordret til å ta opphold hvor som helst den rette myndighet så det som tjenlig å plasere dem? 3. Var det vanlig at en gård som var dragonkvarter, hadde sin dragon boende på en av gårdens husmannsplasser, eller innkvartertes han som innerst?Hypotese: Anders Aasen på Åsen under Ofegstad er identisk med den Anders Evensen som ektet Birthe Christophersdatter i 1767, og han er identisk med dragonen Anders Evensen som fikk et barn med tjenestejenta Gunhild Sørensdatter på Nordre Revetal i 1765.Noen som har synspunkter på rimeligheten/urimeligheten i en slik hypotese?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Hypotesa er rimelig. Til spørsmålene 1-3 kan jeg forsøke å svare, bl.a. basert på erfaring med den dragonrulla fra ca. 1717 som er transkribert på http://www.vestfold-slekt.net/.1. Ja, det tror jeg du kan regne med. Dragongårder kom til i 1692 (eller deromkring), da et antall gårder ble gjort til dragongårder. Det betød først og fremst at skatteinntektene av disse gårdene skulle øremerkes militærvesenet (ut på 1700-tallet fant man derfor ut at dragongårdene kunne utelates i skattelistene - noe som gremmer en slektsgransker).2.-3. Mange av dragonene var såkalt 'fremmed for legden', dvs at han ikke i det hele tatt bodde på noen av gårdene som var i legd og som skulle stille en dragon sammen. Det var vel slik at gårdene kunne stille hvem som helst som soldat, og kanskje betalte man da en kar for å være deres soldat. Ca. 1717 var Mathias Ellefsen dragon for legden Fekja og Rusletvet i Stokke, samtidig som samme kilde nevner ham som tjenestedreng hos broren Kristoffer på Årholt i Arnadal. Blant dragonene som bodde i legdene sine, var det gårdbrukere, gårdbrukersønner, husmenn og tjenestedrenger.Til 2. vil jeg svare ja, mest sannsynlig ville en dragon på Revetal være fra Våle, men han kunne komme utenbygds fra (særlig da Revetal vel er grensegård mot Ramnes). Dragoner ble derimot ikke beordret til å bosette seg noe sted - det var gårdene i legda som utpekte sin dragon (slik jeg oppfatter det).

[Gjest Hans Mathisen]

Tusen takk, Kristian, både for dine vurderinger og dine faktiske opplysninger! Det ligger an til en ny tur til Statsarkivet på Kongsberg, ser det ut til. Kanskje finner jeg ruller for Det Jarlsbergske Compagnie for 1760-årene?