[#43747] Hvem var Anders Aasen, Våle i Vestfold omkring 1760-1770?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Norsk Historisk Leksikon (NHL) (2. utg. 1999) under oppslagsordet 'utrederkvarter' (s. 468):U., gård eller gruppe av gårder som skulle stille en rytter (dragon) med hest og utrutsning til kvaleritjeneste. Geografisk var ordningen med u. begrenset til visse deler av Østlandet og Trøndelag. De første u. ble opprettet iflg. reskr. 28. april og 13. juni 1663, men nye ble dannet ved senere anledninger. Etter 1750 var det til sammen vel 3000 u. eller dragonkvarterer. Til u. ble det lagt både krongods, odelsgods og geistlig gods.I. Utrederpliktene. A, Rytterhold. Reskr. 1663 forutsatte at oppsitteren selv som regel kunne ri for gården, men dragonforordn. 30. april 1692 regnet det for heldigere at den aktive tjenesten ble utført av en voksen sønn, en dreng eller en annen person, som ikke behøvde å være bosatt på u. De samlede utgifter til dragonen (dragonporsjonen) ble i 1692 satt til 10 rdlr., som u. skulle utrede. Samme beløp kom til fradrag i u.s skatter og avgifter til kronen.Dragonporsjonen besto av en rekke faktorer, som i 1700-årene ble holdt fra hverandre. Størst var dragonlønnen, som opsitterne på u. betalte direkte til dragonen med 7 rdlr. pr. år. For dette beløpet skulle dragonen holde seg med undermundering (fottøy, undertøy, hansker), vedlikeholde våpen og yte et lite bidrag i bekkenpenger til regimentfeltskjæreren. I dragonlønnen var det også inkludetr en godtgjørelse på 8 sk. pr. dag ved innkalling til mønstring.Ved kgl. resol. 5. mai 1774 ble utredelsen av dragonlønnen overtatt av staten. Lønnen ble opphevet ved lov 6. aug. 1824.Forordn. 1. nov. 1799 tok bort u.s plikt til rytterhold.[...]II. Utrederprivilegiene ble spesifisert bl.a. i forordn. 1692. U. eller utrederne skulle være forskånet for skatteforhøyelser, for rosstjeneste, innkvartering, soldathold, vanlig utskrivning, skyssplikt og (til dels) også for en rekke sivile ombud.

[Gjest Hans Mathisen]

Igjen tusen takk, Kristian.Jeg har naturligvis lett på Familysearch etter mulige Anders Evensen også. Om jeg begrenser meg til Vestfold og født i årene 1727-1747, som burde kunne inkludere en som er dragon i 1765 (?), så får jeg opp 12 kandidater. Hele 11 av disse synes uaktuelle av forskjellige grunner, og dermed sitter jeg igjen med bare Anders Evensen, døpt i Sem 3. mai 1739, sønn av Even Knudsen og Elen Andersdatter. Dessverre oppgis intet gårdsnavn. Dersom noen der ute har mulighet til å slå opp dåpen i kirkebok for Sem, så får vi kanskje rede på gårdsnavnet? (Jeg legger ut dette spørsmålet som eget tema her på debattforumet).