Gå til innhold
Arkivverket

[#43754] Navneforandring


Gjest Cathrin Jegersberg
 Del

Recommended Posts

Gjest Cathrin Jegersberg

Er det noen som kan forklare for meg hvorfor det brukes ett etternavn under folketellingen i 1865, mens det i kirkebøkene under dåp og dødsfall brukes det et annet etternavn?Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Det ville være greitt om du kunne komme med det eksemplet du har funnet. Hvilket etternavn ble brukt i FT? Hvilket ved dåp etc?En ting man med sikkerhet kan si, er at det finnes feil i folketellingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Nesvold

Jeg har også vært borti at enkelte personer skifter etternavn (eller bostedsnavn) nesten for hvert barn som døpes. Det er ofte tilfelle for husmenn (og andre for den saks skyld) som ofte byttet bosted, så at etternavnet er forskjellig kommer nok som regel av at de har flyttet på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Det er ikke etternavnet som endres når de flytter, men adressen(bosted). F.eks.Ole Hansen Berger betyr jo Ole sønn av Hans bor på Berger. I eldre kirkebøker brukes ofte bare fornavn og plass/gårdsnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Takker for svarene,men her gjelder det ikke ofte skifte av bosted. Navnet jeg finner i folketellingen i Drøbak er,August Andreasen, men finner han som død i Drøbak kirkebok under navnet Skjellerud med Carl August foran.Døtrene hans er døpt Skjellerud i 1858 og 61.Hans kone er oppført i folketellingen 1875 med navnet Skjellerud,hun er født Samuelsen. Alt foregår i Drøbak.Mvh Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frank Johansen

Før 1897 var ikke dette med etternavn regulert på noe vis. Folk kunne selv velge hva de ville kalle seg.Fra Dag T. Hoelseths webside - http://www.geocities.com/dagtho/cirk18970901.html:-----18971 Septbr.Cirk. ang. Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers EfternavneCirkulære fra Kirkedepartementet til Biskoperne:Foranlediget ved Henvendelser til Departementet angaaende Spørgsmaalet om, hvorledes der bør forholdes med Hensyn til Kirkebøgernes Førelse, forsaavidt angaar Indførelse i samme af Personers Efternavne, hvor saadant er paabudt, skal man meddele Følgende:Med Hensyn til Personer, der er i Besiddelse af eget Slægtsnavn, bliver selvfølgelig altid dette at indføre som Efternavn, der ikke uden speciel Bemyndigelse (Bevilling) bør tilstedes forandret eller ombyttet med et andet. Dog kan det tilstedes saadanne Personer uden Bevilling foran det egentlige Slægtsnavn at tilføie sin Faders Daabsnavn med Endelse, der betegner Afstamningen, samt Navnet paa en Gaard (Plads e.l.), hvoraf Vedkommende selv eller nogen af hans Forældre er Eier (Bruger). Et saadant Navn har dog alene Karakteren af et personligt Tilnavn og gaar ikke i Arv til Børnene som Slægtsnavn. Ligeledes kan gift Kvinde bibeholde eller gjenoptage sit eget tidligere Slægtsnavn som Tillæg foran Mandens.Personer, der mangler Slægtsnavn, ansees, forsaavidt de ikke indføres med Faderens Efternavn, berettigede til som Efternavn at optage sin Faders Daabsnavn med Endelse, der betegner Afstamningen, samt Navnet paa en Gaard (Plads e.l.), hvoraf Vedkommende selv eller nogen af ens Forældre er Eier (Bruger).Naar en Person, der saaledes har Valget mellom flere Tilnavne, har antaget et af disse og ved Konfirmationen faaet dette indført som Efternavn i Kirkebogen, bør han vedblivende anføres alene med dette Efternavn, medmindre han erhverver naadigt Bevilling til dets Forandring eller Ombytning med et andet.Et saaledes antaget Tilnavn kan dog ikke ansees som et egentlig Slægtsnavn, som det maa ansees som Pligt ogsaa for Vedkommendes Børn at bære. Denne Egenskab kan Navnet først antages at have faaet, naar det optages af Efterslægten, i hvilken Henseende det dog maa ansees tilstrækkeligt, at Børnene (ved Konfirmationen) optager Navnet, hvorved det antages at være gaaet over til et virkeligt Slægtsnavn, der senere ikke kan forandres uden ved Bevilling.Med Hensyn til den i enkelte Distrikter almindelig herskende Uskik, at Forældre i Daaben giver sine Børn fremmede Slægtsnavne, bemærkes, at der ikke findes noget Forbud mod at give et Barn et Familienavn som Daabsnavn, men at dette efter sin Natur altid maa blive at betragte som et Fornavn og ikke under nogen Omstændighed bør anerkjendes som Efternavn, medmindre Bevilling hertil er meddelt.Med foranstaaende Rundskrivelse skal man anmode Hr. Biskopen om at gjøre samtlige Sogneprester inden Stiftet bekjendt, idet man vedlægger det fornødne Antal Exemplarer til Fordeling. KildeNorsk Lovtidende. 1ste Afdeling. 1897, s. 453-454.-----

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Nesvold

Jeg ordla meg kanskje litt dårlig i mitt forrige innlegg, da jeg vet at det som regel er bostedsnavnet som brukes i kirkebøkene. Bostedsnavn og etternavn er ikke nødvendigvis det samme nei.For øvrig et interessant innlegg av Frank Johansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Glemte å si at det var ikke navnet på bostedet til de nevnte personer. Det er mulig at han kommer fra et sted som het Skjellerud,men kirkebøkene for ekteskap er ikke lagt ut.Der står det jo som regel stedsnavn/gårdsnavn.Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Navneforandring fra gårds/bruksnavn til -sen-navn var jo det vanligste, men det omvendte forekom også, og det å føye til et gårdsnavn til -sen-navnet var ikke så uvanlig. Hvis du tar en titt på Matrikkelutkastet av 1950 http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 og setter inn 'Skjellerud' så vil du få opp en liste over Skjellerudgårder. Litt morsomt er at Rygh gir Skjellerudnavnet i allefall tre betydninger, en av dem (Skjellerud i Frogn) refererer til det gamle navnet på Bunnefjorden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin jegersberg

Interessant,har gått ut i fra at han kommer i fra Frogn i og med at han bodde i Drøbak. Håper at jeg får svar på dette en eller annen gang,da dette er min 2x tippoldefar.Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Når han står som August ett sted og Carl August et annet sted, kan det f.eks. tenkes at han strengt tatt het Carl August, men at han stort sett bare brukte August til daglig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Erik  Grannes

Hei Kathrin...Har du sjekket ut Andreas Andersen i gnr 56 som mulig far til din August?Som du ser i Ft 1865 fortsetter Andreas med kone og hjemmeboende sønner personnr.-serien etter familien til August. Begge familiene bor i Bjergene i øst i gårdnr 43 og 56 .Andreas og kona er så gamle at de godt kan være foreldre til flere av Andreas-sønnene du ellers finner i Drøbak på denne tiden.mvhteg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Hei Tom Erik! Hadde ikke tenkt på det å søke under fornavnet. Ble forvirret når etternavnet forandret seg.Kan godt være mulig at denne personen er far til Carl August,men må først få bekreftet det via kirkebøker.Har prøvd å kontakte historielaget i Drøbak,men fånyttes.Er der såpass ofte da vi alle kommer derfra at jeg skal undersøke litt nærmere.Har tråkket kirkegården igjennom også,da det ligger mange graver som det etterlyses eiere til.Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Erik  Grannes

Kathrin...Jeg tror du bare såvidt har fått en forsmak på navnevirvaret.Når Maren Samuels. i 1875 som enke har flyttet (til Råkeløkka?)har hun tatt etternavnet Skjellerud. I huset ved siden av henne finner vi (ved hjelp av linken 'forrige side') en Kistine Andreassen f. i 1798. Kan dette være svigermoren som var nabo i Bj. i øst i 1865 og den gang het Kristine?Også i 1875 danner personnr en ubrutt kjede.teg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Tom ErikMaren Samuelsen i 1865 og Maren Kristine Skjellerud i 1875 er den samme personen og hun har ikke flyttet,de har bodd på samme sted hele tiden,men Bjærgene i øst heter nå Råkeløkka.Mulig du er på rette spor skal prøve og finne det ut. Har prøvd å gå igjennom faddere på den andre familien du nevnte,men ingen kjente navn for meg dukket opp. Setter pris på forslagene dine,for jeg står bom fast.Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Erik Grannes

Hei CathrinBeklager om jeg som drøbaksgutt har for faste oppfatninger om forskjellen mellom Råkeløkka og Bjergene i øst. For meg er i alle fall Lindtrupbakken en klar grense mellom de to.Froholdene kan selvsagt ha vært annerledes tidligere. Jeg tror jeg vil prøve å finne kart som avklarer hvor de forskjellige gårdnr. og matrikkelnr. faktisk befant seg i terrenget i de aktuelle folketellingene.MvhTeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Hei igjen Tom ErikJa,dette med grensene er ikke lett,det var derfor jeg prøvde historelaget i Drøbak.Er enig med deg om Lindtruppen.Har diskutert det med moren min,som kanskje har litt mer greie på dette enn meg. Det som ble kalt Nordstranden før i gamle folketellinger strekker seg vel forbi Niels Carlsensgt? Tror du Bjærgene i øst kan gå ned til den gamle brannstasjonen? Har tenkt å prøve å komme meg til biblioteket der.Forøvrig har jeg gått ut i fra at det er det samme stedet,da gatenr.56 går igjen fra det het Bjærgene i øst og til det het Råkeløkka i 1900 tellingen.Cathrin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Erik Grannes

Hei CathrinFor meg er Råkeløkka avgrenset av Lindtruppen, Osloveien og gårdene langs Torggata. Bjærgene i øst ligger mellom Seimbakken, Niels Carlsens gate, Lindtruppen og Buggebakken med adkomst fra Buggebakken, Fjellveien og Baybakken.Nordstranden er bydelen fra Skrivegården forbi Ringgården til Sundbrygga med stikkveier opp i åsen mot Villa Grande og Sagajordet (gamle Husvik gård).Du synes å ha rett i at Maren Samuelsen bodde på samme sted i 1865 og 1875, men det kan synes som om hun er flyttet til Råkeløkka i 1900.Det du kaller gatenr. er vel gårdnr. eller matrikkelnr. Jeg vet ikke om det er én nummerserie for hele Drøbak eller for hver gate/bydel.MvhTEG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathrin Jegersberg

Hei TegMå nok se å få tak i et gammelt kart,hvor jeg kan se hvor grensene gikk. Jeg vet bare at familien har sittet på det huset på Råkeløkka i generasjoner.C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Erik Grannes

Hei CathrinDet ser ut til at Drøbak har hatt en gårdnummerserie som er benyttet både i 1865 og 1875. Denne synes å ha begynt i syd (på Røisbråten) og gått nordover med stigende nummer. Etterhvert som nye tomter/gårder er blitt skilt ut har man fortsatt nummerserien uavhengig av geografisk beliggenhet noe som har gjort det hele litt uoversiktlig.Før tellingen i 1900 ser det ut som det er innført en ny matrikkel. Også denne ser ut til å starte i syd.Hvis du finner kart som viser gårdnr.s og matrnr.s beliggenhet i forhold til dagens adresser er jeg takknemlig om du gir et hint om hvor dette er å finne.Mvh.TEG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.