Gå til innhold
Arkivverket

[#43767] IGI Slurv?


Gjest Rolf Theodorsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Rolf Theodorsen

Min bestefar Anton Theodor Olavesen f. 5. mai 1864 og hans bror Anton Julius Olavesen f.4. juli 1867, er begge oppført med etternavnet OLSEN. Likeledes en svoger av disse to:Lars Johannesen f. 10. juni 1858, er oppført med etternavnet JOHANSEN. Har flere samme erfaring med IGI ? Hilsen Rolf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJa dette er ikke noe nytt. Jeg har vært borti mange lignende eksempler, og jeg kan verken stole på navn eller datoer/år. Jeg tror ikke dette kan kalles slurv, men rett og slett at de har hatt store problemer med å lese hva som sto, og da har de skrevet det de trodde sto der, i stedet for å utelukke hele personen.Mvh Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Kjetil Andersen

Man må bruke hodet på IGI som på andre sekundærkilder og faktisk også primærkilder.På IGI er det mange forskjellige innsendere fra hele verden, ikke minst USA og Norge når det gjelder norske forfedre.At Olavesen kan skrives Olsen og Johannessen som Johansen forekommer også i kirkebøker og skulle ikke være noen nøtt selv for en amatør som meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Søker man på farsnavn Olavesen / Olausen (tilsvarende -datter)på FS, får man jo opp Olsen i tillegg til Olaussen etc.Olsen er naturligvis ikke korrekt for Olausen/Olavesen sett fra vårt standpunkt, men sålenge FARENS fornavn er korrekt, er det vel ikke så farlig? Min bestefar står som Theodor Olsen, men faren fornavn står som Olaus,som er korrekt.Fordelen med FS er jo også at man ikke behøver ha 'korrekt' stavemåte ved søk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Som patronymikon er 'Olsen' hyppig benyttet som 'fellesbetegnelse' (ikke bare på ISI, men også i 'røynda') for å angi farsnavnene Ola, Ole, Olav, Oluf, Olaf, osv., på samme måten som 'Johansen' angir faren som Johan, Johannes, John, Joen, Jonas, Jon, osv.For 150 år siden var bruken av _etternavn_ (familienavn) for bønder og fiskere slett ikke vanlig (til forskjell fra embedsmanns-slekter og annet 'fint folk' og og enkelte borgere i byene). Vi kan derfor ikke være pirkete på patronymikonet, da det altså stort sett bare indikerer farens navn, og ikke er å betrakte som et 'etternavn'. (Like lite som f.eks. 'Joensdatter').

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Etter min erfaring svarer patronymet 'Johansen' bare til fornavnet Johan/Johannes, som er navneformer som går om hverandre, mens navnene Jon (med ulike stavemåter)og Jonas holdes adskilt. Det kan sikkert forekomme unntak, men jeg tror ikke de er mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Da jeg skulle finne hvor det ble av min ovenfor nevnte bestefars bror Ole Kristian Olaussen, søkte jeg for å finne ham gift. Da dumper man opp i et utall Ole Olsen som det er håptløst å bla seg gjennom. Jeg krysset da av for 'exact spelling' og fant til slutt en som ble gift i Stange, som jeg også har funnet i skannet kirkebok og det er broren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rolf Theodorsen

Takk for alle svar, nå har jeg blitt litt lurere, klokere,hvis jeg leter etter f.eks Olaus Olausen kan jeg regne med å treffe han som Ole Olsen!O.K? Rolf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rolf Theodorsen

Opplysning: Har kontaktet IGI via mail om å få det rettet, og fikk beskjed om at jeg måtte sende kopier av fødselsattester m.v. Det har jeg sendt i posten, men fått svar om ytterligere dokumentasjon, så jeg har gitt opp og gitt beskjed om det. Det kan jo være uøvede slike som meg som ikke har den nødvendige erfaring i ettersøkning, og da skaffer vi oss mye unødig arbeid. Det er godt at det er frivillig! Rolf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Merkelig at du skal avkreves for mer enn den viktigste primærkilden. Særlig tatt i betraktning av at mye av denne informasjonen er kompilert i dette system uten tilhørende originalkildeopplysninger, dvs ofte kun fra inntastete rådata med opphav i egne amatørarbeider fra denne kirkens medlemmer(LDS) gjennom årene.Kanskje du vil skrive en liten sak om dette til Genealogen?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torill Tegeman

Ettersom jeg begynte min slektforskning i Sverige og gikk et kurs der, vil jeg sitere læreboka vi brukte; Släktforska. Steg för steg. Av Per Clemensson og Kjell Andersson.På s 22 står en faktarute om namnskicket i äldre tider; ' Patronymikon var allmänt i städerna fram till 1870- eller 1880-talen och på landsbygden fram till 1880- ellert 1890-talen. Efter denna tid kom patronymikon att bli fasta efternamn: familjenamn. Genom namnlagen 1901 blev antagandet av släktnamn lagligt reglerat. Varning! Man gjordeofta ingen skillnad mellan besläktade namn, t ex Johan,Johannes, Jan, Jean och Jon eller Anders och Andreas.......alla härledda ur samma grundform.' Hva som gjør det ekstra vanskelig er at man ved århundreskiftet (Østfold) kan finne en og samme person med forskjellige efternavn, dels personens eget patronymikon, dels faderns patronymikon og det moderne, ektemannens efternavn. Min ana Johanna Andreasdotter f 1818 i Hede socken gift m Johannes Jacobsson fins registrert som johanna Johannesen og t.o.m som Johanna Jakobsen.Således kunne også søsken stå registrert m forskellig efternavn. Dette må man være klar over når man er på leting. mvh Torill

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette samsvarer helt med det jeg skrev i (5) og jeg mener man ikke bør kaste bort energi på å gjøre nummer av ulike skrivemåter for patronymikon i denne perioden, som altså ikke hadde samme formelle betydning som vi idag tillegger ''etternavn'', da de slett ikke var som etternavn å betrakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åse Kristiansen

I dåpsinnførslene i kirkebøkene står bare barnets fornavn, så når medlemmer av LDS skriver av mikrofilmede kirkebøker, ser de på farens navn og lager etternavnet ut fra det. Husk også at avskrift er avskrift, med feiltolkninger og feiltrykk og antagelser. De kjenner ikke alltid til norske navn og navnetradisjoner. Det verste er de som tror og antar og konstruerer etternavn, fødselssteder og annet etter antagelser. Jeg har sett mange slike tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Øystein Brennseter

LDS er og blir sistevalget for mitt vedkommende. Men nå har LDS fått et nytt anvendelsesområde med alle de skannede kirkebøkene på nett. Jeg bruker LDS til å finne aktuelle personer. Her går det raskt siden dataene er digitalisert (men ofte svært mangelfulle). Dato og årstall er som regel rett og da går det veldig mye raskere å finne personen igjen i kirkeboka for å bekrefte eller avkrefte. Dette er helt suverent spesielt for å finne etterslekt, ved å bruke foreldresøk. Hvis foreldrene heter noe annet enn Ole Olsen og Anne Andersdatter blir treffene som regel svært gode og barna kan plukkes som moden frukt.mvh Øystein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Mye rart er sagt om FS/IGI, og mye mer vil bli sagt, jeg har selv sagt en god del. De forbedrer seg dog hele tida. Ja, det er litt merkelig å finne saker som (nå husker jeg ikke presis hva jeg fant, men dette likner!) Halfdan Svarte gift med Fru Svarte (Raghild Svarte). MEN MEN: dette forumet er samtidig fullt av eksempler på at IGI har vært uvurdelig når det gjelder å oppspore slektninger som befinner seg /er født/gift et helt annet sted enn hjembygda, som vi ikke finner i folketellingene, osv. At IGI ikke er en primærkilde, at den er upålitelig og har et merkelig forhold til patronymika, ja det er en skål for seg. Men det er skam å melde tøv å si at IGI ikke har noen nytteverdi, noen ganger er IGI siste utvei videre. En barneflokk dukker kanskje opp født på forskjellige steder, som vi så kan etterkontrollere med de relevante kirkebøkene. Så får vi heller ta alt med en stor saltklype, det må vi allikevel i de fleste sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Kanskje noen føler seg kallet til å skrive en (kort) artikkel ved navn ' Hvordan bruke IGI i vår moderne kirkebokstid'? Theodorsen? Brennseter? Christiansen?mvh Gustavsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Til Are (18):Tør jeg spørre, hva Genealogen egentlig skal med en slik artikkel. Enhver med sunn fornuft, og som har drevet slektsgransking i noen år, skjønner at FS har sine begrensninger og enkelte ganger den nytteverdi som Per Håkon Christiansen beskriver i innlegg 17.Det er som kjent ikke så enkelt å lete etter opprinnelse til husmenn i områder uten bygdebøker eller med bygdebøker som ikke nevner husmenn i det hele tatt eller som omtaler dem i et par linjer. Det finnes i sannhet også nylig utkomne bygdebøker på Østlandet som ikke har noen data om mine husmenn, ikke engang et omtrentlig fødselsår, selv om de finnes i FT 1801. I FS IGI har jeg funnet spor etter dem, både dåp og vielse. Så er det opp til meg å gå i kirkebøkene ut fra det jeg finner. Jeg forbereder meg på FS før jeg går til kirkebøkene. Det sparer meg for mye leting!Mvh Astrid R

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Som Astrid (199 sier bør nok det bli en annen dag; og hun og Øystein Brennseter (18) har helt rett i at IGI kan være et suverent grovsorterings- og leteverktøy, med alle sine begrensninger og fortredeligheter, ikke minst for oss med mye husmenn i slekta. IGI har KODEDE resultater, med alt som det innebærer: NOrway kan ha blitt kodet som NEw Zealand, Nykirken i Gausdal kan ha havnet i (Nykirken) Bergen, osv (det er eksempler fra min egen slekt). Og hold minst en armlengdes avstand til innsendte slektstavler, for der er det minsanten mye rart, bare prøv med Caligula som etternavn, og du får opp Kain og Abel! Really! Men det finnes mange søkeveier i IGI, prøv f.eks. frisøk på gårdsnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Astrid R.:Sunn fornuft og erfaring er gode ting å ha med seg. Min interesse for Genealogen er fokus på (sekundær)kildeverdi og anvendelsesmuligheter. Dette er like viktig for nybegynnere som for viderekomne. Og alt som har et metodisk tilsnitt ved seg, er jeg interessert i at kommer på trykk.Kanskje burde en slik artikkel komme med i et større fokus på LDS' betydning for fremme av slektsforskning, men den kan også stå på egne ben.Før var det jo slik (altså i de riktige gamle dager som f.eks. 1988) at vi måtte vente 4 år på hver gang det kom nye micro-fiche kort. Nå er det, etter det jeg forstår, en kontinuerlig oppdatering av en database.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rolf Theodorsen

Dear Mr. Theodorsen, The records for Anton Theodor and Anton Julius now show correct surname on the IGI. This was corrected because it was extracted incorrectly. Thank you for bringing this to our attension.Sincerly Family History Support Denne mailen fikk jeg idag, så det nytter faktisk, rett skal være rett for meg! Ellers kunne jeg godt tenke meg å få en trinn for trinn leksjon på hvordan lage en lenke! Rolf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rolf Theodorsen

Dear Mr. Theodorsen, The records for Anton Theodor and Anton Julius now show correct surname on the IGI. This was corrected because it was extracted incorrectly. Thank you for bringing this to our attension.Sincerly Family History Support Denne mailen fikk jeg idag, så det nytter faktisk, rett skal være rett for meg! Ellers kunne jeg godt tenke meg å få en trinn for trinn leksjon på hvordan lage en lenke! Rolf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.