Gå til innhold
Arkivverket

[#43774] Borgund; Jon Nilson Budde, kapellan i Haram 1609-1611.


Gjest Tom Erik  Grannes
 Del

Recommended Posts

Gjest Tom Erik  Grannes

Jon Nilson Budde skal ha vært kapellan i Borgund/Haram i tiden 1609 - 1611/13 da han visstnok døde.Er han omtalt i bygdebøker eller lignende for det aktuelle området?mvhtegø

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...
Gjest Anne Lise Hovdal

Flytter opp denne igjen, siden Jon Nilsson Budde også sannsynligvis er min ane. Står det noe om han i bygdebøker for Borgund?Det jeg har på han er at han var kapellan i Brønnflo i Jamtland i 1601 før han flyttet til Borgund, og han eide jordegods i Bude. Ved korntiendemanntallet for Jamtland i 1609 betalte han 1 og 1/2 spann. Det er mulig han var i prestetjeneste i Brønnflo. Han var prest ved hospitalet i Trondheim før han kom til Borgund. Han døde visstnok i sitt prestekall i Borgund, og han var residerende kapellan der fra 1609 til 1611. Han bodde da på Kjærstad i Haram sogn, og er nevnt der i forbindelse med et manntall 1612-1613. Han var gift med Karen Olsdatter, som var født ca 1580 og død ca 1631. Barn:1)Nils Jonsen Budde født ca 1600, og han var residerende kapellan i Vesterålen. Han døde på Langenes i Vesterålen i ca 1652. Han har jeg mye på, og noe fra 'Lofotens og Vesterålens Historie 1500-1700' og bygdebok for Øksnes. Han var gift med Christence Christophersdatter.2)Erik Jonsen Budde3)Elisabeth Jonsdatter Budde4)Sissel Jonsdatter Budde5)Oluf Jonsen Bodde som døde ca 1660, og var gift med Elisabeth Christophersdatter Darre. Han var kapellan i Støren ca 1622-25, og han var kapellan i Melhus ca 1625-52. Han kunne jeg også skrevet mye mer om.I 1613 var jordegodset som Karen Olsdatter og hennes og Jons barn eide pantsatt til en Jens Monsson, og på vegne av sønnen Nils meldte Karen Olsdatter den 21.11.1613 til den kongelige granskningskommisjonen i Trondheim at hun eller hennes barn var de nærmeste til å innløse gården Budde. I 1624 hadde Jens Mortensen ende gården i pant, eierne var da både barna til Jon og Karen og barna til Jons bror Erik. Den 16.04.1631 ble det bevist på tinget i Brønnflo at Jens Monson i Bude hadde lovlig tilpantet seg den avdøde Hr. Jons gård i Bude for 48 riksdaler,og blant annet hadde han betalt 20 daler til Karen Olsdatter. Dette var Karen veldig fornøyd med, og ville ha pengene til å 'opføde' sine barn med. Denne Peder hadde gitt Karens barn noen penger: Nils, Erik og Oluf Jonsen fikk 4 og 1/2 daler hver, og det samme fikk Karen døtre Sissel og Elisabeth. Jeg lurer også på hvem foreldrene til Karen Olsdatter var?Står det noe omdisse under Haram i bygdebok for området? Kildene jeg har brukt er artikkelen 'Budeætta fra Jamtland ' av Oddvar Grønli i NST hefte 4 av 1962, Lofotens og Vesterålens Historie 1500-1700', og opplysninger fra privatperson. Det burde da stå noe i bygdebok for Haram også, hvis det eksisterer en slik bygdebok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hanne Heen

HeiJeg vet ikke noe om denne slekten, og det er vel akkurat litt for tidlig til at de er med i kirkebøkene for Borgund som jeg mener startet i 1698. Borgund bøkene er desverre veldig dårlig, og finner du personer der er stort sett bare den sønnen som overtok gården nevnt videre.Haram er vel omtrent den eneste kommunen i Møre og Romsdal som ikke har utgitt noen bygdebok enda, men jeg tror de jobber med det. Vet ikke noen fremdriftsplan eller når de er tenkt utgitt.En del av Haram er utgitt over området Vatne, de har laget sine egne bøker.Mvh Hanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Håkon Otterlei

Haram ga ut Kyrkjesoga skreven av Peter Hove i 1975. Der skriv han:'Den fyrste lutherske presten i Haram var hr. Jon. Deretter kom hr. Laurits som var i embetet til 1617. Om desse to fyrste lutherske prestane i Haram veit vi ingen ting anna enn namnet'Altså ikkje serleg mykje. Hr. Jon er kanskje din mann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for svarene her. Det er kanskje håp om at den denel av Haram hvor Jon Nilsen Budde var prest kommer senere i en bygdebok? Ja det er sannsynlig at Jon er min ane, og jeg har fra ne kilde som jeg ikke har notert at han døde i 1612.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den Hr. Jon (Jonsson !) (ikke Bud(d)e) som var kapellan ved Trondhjems Hospital fra 1601 og senere sogneprest der (1607-1614) skal visstnok ha vært en annen en den Hr. Jon (Nilsson) [bud(d)e] fra Jämtland som kom til Haram. Førstnevnte skal ha blitt Sogneprest Orkdal (1614-44). (Leiv Skjerve har skrevet endel om dette på sin nettside, tror jeg). Den Nils Jonsson Budde (f. ca.1600) som ble Kapellan i Vesterålen fra 1631 har jeg 'sett' ført som sønn av begge de nevnte Hr. Jon. Det samme gjelder 'broren' hr. Oluf Jonsson (død 1660) til Støren, Melhus og Snåsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Takk til deg Per, og jeg skal se om jeg finner den siden på nettet. I boka ' Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge 1536-1700' av Svein Tore Dahl er det iallefall ført på Olaus Jonssen Budde at han var søn nav Her. Jon Nilsen som var kapellan til Brønnflo, og kapellan ved Hospitalet i Trondheim. Olaus og Oluf er vel den samme her, og denne Olaus døde også i 1660 ifølge Svein Tore Dahl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Hvis det Leif Skjerve har er riktig så må det være han som var på Sunnmøre som er mine, for Leif Skjerve har ikke de samme barna på Jon som jeg har: Nils, Erik, Sissel, Elisabeth og Oluf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karl Göran Eriksson

'Her Joen Nielßòn' i 'Budde' finns upptagen i korntiondelängden 1600-1601, men inte 1608-1609.I räfsteprotokollen från 1613 kan man läsa: 'Jenns Mogenssen i Buden haffuer sorredt. Bekinnder iche att haffue nogedt oddelsguods. Haffuer pandteguods i Budde aff Niels Jenssen och hans södschinde 3 t:r seed, som schall werre igiennlaugtt, och er ödde. Penge som hand der paa haffde udgiffuett 34½ dlr; der som oddelsmanden will lösse dett, schall hand lösse dett fraa pandterenn. Thend 21 nowembris 1613 haffuer Karren Olluffsdatter paa hindes sön Niels Joenssens weigenne berett om den gaard som forschreffuit staar, och bougen ombformelder, att hun eller hindes börnn, er nest den att indlösse. (Räfsten med jämtarna 1613 sid. 12 - Lund 1959).Uppgifter från 1624 i odelsjordeboken under 'Bude': 'Jens Mogennsen, en pantte gaard, som kommer Salig her Jon Niellssen hans bòrn thill, saauell som Salig errich Niellsens bòrn __ (2½) t:r seed'.I räfsteprotokollen 1613 omnämns att en Peder Nielssens i Torvalla broder, salig herr Joenns barn äger jord om 1½ tunnas säd i Torvalla. Kyrkoherde Bertil Hasselberg (1697-1965) utgår, i sitt supplement till Bygdéns herdaminne, från denne herr Jon var identisk med Jon Nilssen ovan. Det kan knappast vara riktigt. I odelsjordeboken står att 'Saligh Her Jon ollsen fordum sogne prest paa Sundmòr hans bòrn' är ägare till jord av samma omfattning i Torvalla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem kan denne ''Saligh Her Jon ollsen fordum sogne prest paa Sundmòr'' være ? Når er dette skrevet i odelsjordeboken, dvs. når var denne sogneprest på Sunnmøre, Hr. Jon Olsson, død ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for at dere tar dere bryet med å svare. Jeg får ikke det til å stemme helt at presten på Sunnmøre skal hete Jon Olsen. Jon Nilsen var jo bror til Peder Nilsen her, og da kan jo ikke Jon hete Olsen til etternavn hvis de var helbrødre iallefall. Jon og Peder kan jo være halvbrødre da, og da kan vel Jon Olsen være riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Ja det har du jo rett i, men Karl nevner jo også Jon Olsen(Budde eller Bude som de skrev da). Jeg ser jeg også har notert om Nils Jonsen Bude at Nils og hans søsken eide en halvpart av gården Torrvold, og den andre halvparten eide den mulige farbroren Peder Nilsen Bude. De berget sin halvpart av denne gården, og eide den enda i 1624, og da kalles de 'salige Jon Ollsens fordums Sogne prest på Sundmør hands børn'. Så hvis det er Jon Olsen som er riktig her, så kan jo heller ikke Jons far være Nils Eriksen Budde som var lensmann i Brønnflo i 1565, og som da var bonde i Bude og lensmann i 1571. Han var jo da også bare antatt far ser jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg har tenkt på det samme, men jeg har nå forandret navnet på far til min ane Nils Jonsen til å være Jon Nilsen el. Olsen Budde, og jeg hadde jo fra før skrevet at anene hans var usikre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karl Göran Eriksson

Räfsteprotokollen från 1613 är mycket informationsrika, men tyvärr är det uppenbart att den som har skrivit rent dem inte haft egen kunskap om vare sig person- eller ortnamnen i Jämtland. Vid jämförelse med samtida brev och skattelängder visar det sig att namn påfallande ofta är felaktiga och/eller korrupta.Om vi tar 'Peder Nielssen i Thorwolld' (a.a. sid. 7) kan jag inte påträffa personen ifråga i skattelängder före eller efter 1613. Bland korntiondelängdernas skattedragare finns: 1600-1601 'Olluff Nielßònn', 'Peder Oelßònn' och 'Pouell Oellßònn', 1607-1608 'Peder Karlßenn', 'Oluff nielsßen' och 'Pouell Olssenn', 1608-1609 'Oluff Joennsßenn', 'Niels', 'Oluff' och 'Poell Ollsenn'. Under den svenska ockupationen av Jämtland betalar bl.a. 'Peer Helgiesonn', 'Pål Olsonn', 'Olof Joenson' och 'Olof Nilßon' i Torvalla ränta 1611. Av dem som betalar sölvskatt 1614-1615 finns en 'Peder Thorrevoelldt', d.v.s. utan patronym. Korntiondelängden för 1616-1617 är utförligare. Namnen på samtliga skattebetalande bönder i 'TaarWold' är då: 'Peder Helleßen, Siffuer Erichs:, Oluff Erichßen, Anders Bendßen, Joen Bendtzen, Agnis Biòrns, Oluff Niels:. Anders Anderßen, Poffuell Ollßenn och Erich Joenßen'.Namnet 'Peder Nielssen' bedömer jag alltså som en felskrivning. Därmed kommer odelsjordebokens 'Her Jon ollsen fordum sogne prest paa Sundmòr' i en helt annan belysning. Oddvar Grønli (1906-1989) gjorde omfattande forskningar om bl.a. präster och äldre tider i Jämtland. Möjligen kan det finnas klargörande uppgifter i hans efterlämnade material.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg har en artikkel av Oddvar Grønli fra Norsk Slektshistorisk Tidsskrift hefte 4 av 1962, og han skriver blant annet: I 1613 var Peder Nilsson i Torrvoll leilending under kruna fordi han 'svor svensken i ufredsåret 1611'. Han hadde eid halvparten av gården. De som eide den andre halvdelen med et utsæde på 1 og 1/2 tønne var 'hans broder', S: Hr.Joens børn'. Her er det nevnt en prest med samme navn-farsnavn også, ser det ut til-som Hr.Jon i Bude, og det ville være merkelig om det ikke var samme mann. Men hverken hr. Jon eller broren Per er nevnt blandt Torrvollbøndene i tiendemanntallene for 1600-1601, 1607-1608, og 1608-1609, og det er da mindre sannsynlig at det var sønner av Nils Person eller Nils Jonson, som begge var bønder i Torrvoll i ca 1570. Barna til hr. Jon berget jordegodset sitt i Torrvoll og eide det enda i 1624, og i odelsjordeboka det året er de kalt 'Saligh her Jon ollsen fordum sogne prest paa Sundmør hans børn'. Det er vanskelig å tro at 'ollsen' her er annet enn 'misskriving'. Dette er ordrett det som Oddvar Grønli skriver på nynorsk, men som jeg jo har oversatt til bokmål.Han skriver videre: Fra tiden 1601-1613 kjenner vi ingen Jon som var sogneprest i noe kall på Sunnmøre, men det var en residerende kapellan Jon i Borgund i årene 1609-1611. Han bodde på Kjærstad i Haram sogn, slik som det var foreskrevet i Reformantsen av 1589. Han er nevnt uten farsnavn i leidangs- og tiendemanntall for 1609-1610, og 1610-1611, enda han ikke svarte leidang og tiende av gården. I manntallene 1603-1607 er kapellanen på Kjærstad ikke nevnt, og det er i det heletatt ukjent hvem som var prester i i Haram før 1609. Manntallet for 1612-1613 har navnet på ettermannen til Jon som var hr. Laurits Steffenson, og hvis Jon var den samme som Jon Nilsson så har han vel dødd i 1611 eller 1612.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.