Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Mari Schumann Nicolaisen

[#43788] Dom over 'trollpakk'; brent i Gausdal ca. 1600 - mulig å finne igjen?

Recommended Posts

Gjest Mari Schumann Nicolaisen

I boka 'Østre Gausdal kirke', skrevet av Arne Sand; står det på side 92 om soknepresten Christen Eschildsen. Han var sokneprest i Gausdal fra 1590 til sin død i 1610.På grunn av noen rettsaker han måtte føre ble han sterkt mislikt, da særlig av de som var innblanda i rettsakene. Disse skal ha fått noen trolldomskyndige i bygda til å plage Christen med svartekunster; noe som visst førte til at han 'ikke hadde fred hverken natt eller dag'.Kallsboka (hva er det?) forteller at 'dette trollpakket siden ble brendte'. Er det mulig å finne igjen dommen over dette 'trollpakket', eller på annen måte få bekreftet at dette virkelig hendte?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Moldal

Du finner de fleste i Fogderegnskapen for Gudbrandsdal, men hva de har utøvd av trolldom nevnes skjelden, kun en dom har jeg sett som ett vedlegg, og den er ikke fra Gausdal. se og Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Gausdal kallsbok ligger på Statsarkivet i Hamar, under Gausdal prestearkiv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Hei, og takk for svar!Er det mulig å få lånt kopier av Fogderegnskapen og Gausdal kallsbok gjennom biblioteket mon tro? Eller er dette bøker jeg må reise for å få tatt en titt i?Og hva slags opplysninger kan jeg forvente å finne? Mvh. Mari Schumann Nicolaisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei MariJeg mener nesten bestemt at kallsboken for Gausdal ikke begynner før 1732, men ta en telefon til arkivet så får du svar.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Selv om kallsboka ikke begynner før i 1732, kan prestene ha notert saker og ting fra før 1732 i den.Kallsboka må du nok dra på Statsarkivet Hamar (SAH) for å se. Arkivmateriale lånes ikke ut.Fogderegnskapene (før 1660: lensregnskapene) er arkivert i Riksarkivet i Oslo. Materialet er mikrofilmet fram til 1690. SAH har sikkert kopier av mikrofilmene, og det er mulig at de kan lånes til et lokalt bibliotek.Både kallsboka og fogderegnskapene er naturligvis skrevet med gotisk håndskrift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Takk for svar!Da får jeg se om jeg ikke tar en tur til Hamar. Gotisk er jeg ikke særlig god i, men jeg får forhøre meg og se om det er noen på biblioteket som kan hjelpe. Ellers så er det jo alltids folkemuseet.Forfatteren av boka Østre Gausdal kirke bruker i alle fall kallsboka som kilde, så noe må det nok stå der. Kan noen forresten fortelle litt nærmere om hva kallsboka ble brukt til og hva som står der?Mvh. Mari Schumann Nicolaisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei MariJeg skal en tur på arkivet neste tirsdag, så jeg kan forsøke å finne ut noe merLars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Hjertelig tusen tusen takk!Gleder meg til å se om du finner noe.Flott!Mvh. Mari

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Moldal

Gerhard Schøning, Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775, nevner denne Presten; 'Hr. Cristen Æskildsøn er en mærkværdig, deels fordi han skal have ladet bygge til Guusddals Kirkes nordvestre Hiørne, den store Steen- eller Muur-Pille, som der sees tilbygget, fordi Muuren her revnede, og truede med Fald, deels fordi man beretter om han, at han blev forhexet'Dølaringen boklag ga i 1992 ut boken Biskop Peder Herslebs Vitiasbok, Gudbrandsdals Prosti 1733-1736; 'Hr Christen Æschildsen ob: 1610. Hand skal have ført adskillige Processer om Præste=Gaardens Ejendeler og siiges derfor ved nogle Trold=folk i Gusdal se: Madz Giefsen. Ingri Kuncherud og en paa Klaape. hwilche og siden bleve brendte. at være bleven fortryllet. Hans Hustru levede 127 aar og siiges om hende. at hun i sit 125 aar. dantzede i sin Søns Hr Christen Clements Bryllup paa Strøm. som en ung Kone.'Det er noen noter bak i denne trykte utgaven du burde lese

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Takk for svar!Østre Gausdal kirke brant i 1567 (mener jeg), og i den anledning ble den nordvestre muren skadet. Herr Christen sto visst for forsterkningene i følge boka Østre Gausdal kirke. Svenskene hadde brukt kirka som stall.Også det at Christens hustro danset i sønnens bryllup i Sør-Odal er nevnt, og at hun skulle ha vært 125 år gammel. Dette kan jo umulig stemme; må si jeg lurer på hvordan slike fortellinger oppstår.Svært interessant det du skriver fra boka til biskop Hersleb. Har jeg tolket det riktig dersom Madz Giefsen, Ingri Kuncherud og personen på Klaape er de som blir brent? Boka har jeg prøvd å fjernlåne; håper biblioteket klarer å skaffe den.Mvh. Mari Schumann Nicolaisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiHer er dette som stod i kallsboken fra 1732 (det kommer to innlegg)Mvh Lars Ove

bilete1579.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Boken var i elendig forfatningLars Ove

bilete1580.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Mads Gjefsen skal iflg. Hans Kraabøl være bror av Bjørn Opsal, men oppgir ikke kilde. Jeg har funnet Mads Gjefsen i 1610, og i odelsjordeboken i 1615 står Mads Giefsen 'bondens Odell Med sin med eigers 3 huder i Giefsen'. Det står ikke hvem som er medeier. Opsal og Gjefsen er forøvrig nabogårder. Mads Gjefsen, Ingrid Kankrud og Sigvart Klåpe nevnes i Gausdal bygdehistorie bind 3 s. 68f som de som i 1618 eller 19 ble brent på bål for trolldom. Det gjorde også Ole Madsen, ant. en sønn av Mads. 'Mads hadde enda en sønn som han hadde ledet på ville veier. Han het Syver og var ennå ikke myndig. Etter farens befaling hadde han avsverget dåp og kristendom og en gang vært med faren på 'en selsom reigse'. Siden gutten var umyndig, besluttet imidlertid landets høyeste domstol at han skulle slippe med livet'. (Det vises til lensregnsk. 47.7 og 51.5, og for Syvers vedkommende til Norske Herredags Dombøker, 2 række, nr. 5, Oslo 1925, s. 260) Det er interessant at også Mads hadde sønner ved navn Ole og Syver, for det hadde Bjørn Opsal også. Dette kunne kanskje være et indisium på slektskap. I lensregnskapet, boks 47.7 1618/19, finnes under inntekt av 'Gaardebøxell' at Guttorm Thostensen fikk feste på Gjefsen etter Madtz oelssen. Mads hadde eid 1 1/2 hud i Gjefsen, en part som gikk til Kronen i og med hans dom. Samme regnskapsår ble boet til Mads opptatt; det brakte 1 1/2 dlr. 16 skilling. Jordegodset ble da holdt utenfor. Den mest interessante opplysningen her, er at Mads var en OLSEN. Siden Bjørn også hadde en far som het Ole eller Olav, er det godt mulig at opplysningen til Kraabøl er riktig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mari Schumann Nicolaisen

Lars Ove; tusen tusen takk for at du har tatt på deg bryderiet med å lete opp dette. Synd at boka var i så dårlig forfatning; kan ikke påstå at jeg forstår mye av det som står der. Men jeg kjenner jo igjen navnene og historien om hustruen på bryllup i Strøm. Skulle noen med evner kunne oversette ord for ord, hadde det vært svært moro.Når det gjelder Mads Gjefsen; sønnen Ole, og de to andre som ble dømt til bålet, er det en ting jeg lurer på. Mads var tydeligvis medeier i Gjefsen, og således litt oppe på rangstigen i lokalsamfunnet. Hvor vanlig var det at folk som satt såpass godt i det, ble dømt for denne typen ting? Jeg trodde at deres posisjon; da som nå (i en viss grad) skjermet dem fra så dramatiske represalier. Her gjelder det jo en far og to sønner; familien blir jo kraftig redusert; og mister også garden. Nå veit jeg ikke noe om Ingrid Kankrud og Sigvart Klåpe; men dette er vel også gardsnavn?Takk å for kildehenvisningene!Mvh. Mari Schumann Nicolaisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJa det hadde vært morsomt om noen velvillige sjeler hadde transkribert dette.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det meste er gjengitt allerede i innlegg 10, men her kommer det hele:'Hr Christen Aeschildsøn efter ham,som var Præst her i 20 aar, og døde her 1610, Hand sigis at have ladet bygge, den muur som er satt til den v: westre ende af Hoved Kircken, som een foed at styrcke Kirckens muur, der siges af de Svendske at være bleven brændt, den sam[m]e tid Ham[m]er, som meldt, blev brændt,hand skal og have besørget den eene Klocke her i Hoved Kircken omstøbt, der atter eengang siden af min Formand Hr Ole Stochflet er bleven til omstøbning besørget. Bem[el]te hr Christen førde i sin tid adskillige processer om Præstegaardens Eyendeeler, og siges derfore ved nogle Trold=Pack her i Gusdahl, sc: Mads Giefsen, Ingri Kancherud og een paa Klaape, hvilcke og siden bleve brændte, at være bleven fortryllet: Hans Hustrue levede i 127 aar, og berettes end meere om hænde, at hun i sit alders 125de aar dansede i eet brøllup hos sin Søn hr Clement Christensøn paa Strøm i Oudalen, som en ung Kone -'Ordet 'sc' som står foran Mads Giefsen har jeg vært borti også i andre sammenhenger, og tror at det er en latinsk forkortelse for 'det vil si' eller lignende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Når man leser dette så kan man jo undres, og kanskje le litt.Hvis nå denne kvinnen fødte sin sønn 45 år gammel, så var hun altså i sin 80 år gamle sønns bryllup !!Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

Det står vel ikke at det var sønnens bryllup?Jeg tolker det som at bryllupet 'ble holdt' hos hennes sønn hr Clement Christensøn på Strøm i Oudalen... Vedr. latinfork sc, så ser den ut til å være som angitt i (17)Lenkesc. (scilicet) means 'that is to say'. It has mostly been replaced by 'i.e.' Example: 'I was three sheets to the wind last night, sc. I was extremely intoxicated.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Moldal

Nå var jo disse meneskene fortryllet ifølge skriften, så da kunne vel alt skje;-) Både Kallsboka og vitiasboka er sekundære kilder, så hva kan en legge i det som kommer frem der? Det eneste som er sikkert er at Mads Gjefsen, Ingri Kankerud, og Sigurd Kloppe ble dømt i Gaudal for trolldom. Prestens dødsfall var vel og noen år senere? Men kansje det finnes en dom i tingbøkene for Gaudal som refererer til en tidligere dom mellom Presten og de dømte? mulig selve dommen og kan finnes inntakt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jan PeterJa det kan det jo selvfølgelig ha vært, men når moren kan danse som en 'ung kone' i sitt 125.år, så er det vel ikke utenkelig at sønnen giftet seg som 80-åring. (mitt forrige innlegg var ment som en liten morsomhet, troverdigheten ved historien er vel ikke den største)Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

Hehe... jeg skjønte det var en spøk... :-)Man kan vel også stille et spm om hvor mange som ble 127 år på den tiden..., levekår tatt i betraktning. Men var hun troll-kjærring, så var vel det det minste problemet..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJeg har spurt på SAH om det finnes tingbøker for denne perioden, men det gjør det desverre ikke.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.