[#43822] Hjelp til tydning Forloverprotokoll Oslo Domkirke.

[Gjest Bente Aaris]

Hva var gommens fader Ole Jonassens/Johansens yrke?På forhånd takk for hjelp.Mvh Bente Aaris

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Brugsfognd... bruksfogd?

[Gjest Berit Knudsen]

En liten bemerkning ang. bruden. Det står Bondie etter navnet hennes, og at hun er f. i Lier, BU. Om du av en eller annen grunn ikke skulle finne henne født i Lier så ligger Bondi i Asker, AK.

[Gjest Mette Værnes]

Hei JanJeg tolker det som 'Brugtsfoged', men må innrømme at jeg er ikke 100% sikker på hva slags fogd det er snakk om. Det finnes jo mange slags fogder, som blant annet skattefogd, havnefogd, skogfogd og byfogd i tillegg til bruksfogden... Det er et par stykker av det sisnevnte slaget nevnt i 1801 og 1865 tellinga...Hei fra Mette

[Gjest Bente Aaris]

Takker for svar, men hva er en Brugsfogd, er det ikke litt flere bokstaver i protokollen, ser ut for mig at det ender på nd?Vdr. tilnavnet Bondie vet jeg ennå ikke hvor det kommer fra, så langt har jeg bare set det skrevet her ved vielsen, det er ikke nevnt ved hennes død og 5 av barnas dåper, er klar over Bondi i Asker og det er jo ikke langt til Lier.Formoder hun er her, faderen var Jordbruger Erich Andersen ved vielsen:GUNILD ERIKSEN Female ------------------------------------------------- Event(s): Birth: Christening: 24 JAN 1813 Lier, Buskerud, Norway ------------------------------------- Parents: Father: ERICH ANDERSSEN Family Mother: MARI HALVORSDR

[Gjest Berit Knudsen]

Her er lenke til dåpen i DA Lenke

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Hei, det er nok Brugsfoged ja. Foged er dansk skrivemåte.En foged (en person, der skal sikre at tingene bliver gjort lovligt og i henhold til dommerkendelsen).Litt usikker på hva en brugsfogd førte tilsyn over, men han var nok en slags Tilsynsmann...

[Gjest Aud Sandbu]

Vi ser at brugommen var født i 'Thunøe' prestegjeld, dvs Tune i Østfold. Da tenker jeg med en gang på at faren som bruksfogd var tilknyttet trelast og sagbruk, altså en person som førte tilsyn med at virksomheten ved sagbruket foregikk etter gjeldende regler med hensyn til materialenes klassifisering og mål, samt priser osv.

[Gjest Bente Aaris]

Takker dere alle så meget for svar, kommer det nok ikke noe nermere foreløpig enn at han var en Tilsynsmann.Det kan være fam. vi finner her på Frederikstads Festning i 1801, da var han Foureer (iflg. Historisk Leksikon: proviant og innkvarterings ansvarlig).[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=93&filnamn=f10103&gardpostnr=260&personpostnr=1861&merk=1861#ovre>LenkeDet stemmer meget godt med at (Smed) Andreas Martin f. ca. 1807 hadde en bror Johan/John Olsen f. ca. 1798, han optreder i flere sammenheng og var Gartner, bl.a. var han en av forloverne her ved vielsen, han ble viet i Tune 30.des. 1831 til Anne Helene (hun var også bl. fadderne til smedens barn).Man må da anta at fam. har flyttet til Tune 1801-1807.Det har vært en utrolig lang og seig vei for å finne ut om denne familie, men nå er det hull :o)), ikke minst p.gr. av det fandtes personalrulle i Kristiania Brannvesen på Christian Olsen, takker så meget til brannmennene på Grønland gml. Brannstasjon, som var behjelpelig med å finne den og holder liv i museumet dernede.Har funnet flg. barn til Andreas Martin og Gunild:Ole Christian 31.jan. 1834 på Fødselsstiftelsen.Amalie Gustava 31.jan. 1844 døpt i Aker 27.Mai i Aker.Christian Olsen (min manns oldefar)f.22.mars døpt 3.april 1848 på Fødselsstiftelsen (døde 5.mai 1895 på Gml. Grønland Brannstasjon hvor han var 2.maskinist og bodde på Quisten).De bodde i Norbygt. i 1844 og Lakkegt. 1848 Smeden bet. nærings- og fattigskatt i Kristiania 1845 og bodde i Norbygaden.Men så finner jeg dem igjen i Langestrand kirkesokn i Larvik, hvor 2 barn ble f. og døpt.Anton Marius f. 5.des.1850 døpt 29.juni i Larvik.Johanne Marie (ant. oppkalt etter farmoren) f.6.mai døpt 4.sept. 1853 (da var moderen Gunild Eriksdtr. død). i Larvik.(Ant. er det flere barn).Gunild Eriksdatter døde 25.aug. 1853 av Kolera begr. 26. aug.Langestrand i Larvik.Smeden hadde vel fått jobb på Fritzøe Jernverk da Langestrand typisk var en bydel i Larvik med bosted for arbeiderne derfra, Jernverket ble nedlagt 1868.I 1865 finner vi igjen de 2 yngste barn i Kristiania i pleje hos fadderen til Anton Marius - Ole Christensen (konen Andrine bar Christian Olsens datter (mormor) Borghild til dåp i 1877):LenkeDatteren Amalie Gustava var tj.pike hos Johan Olsens enke i Storgt.35 i Kristiania Anne Helene som bar henne til dåp.Lenke(Så kan man jo spek. i om det var beg. på gartneriet J. Olsens enke, enkens sønn (Ole) Christian Olsen var Handelsgartner på samme adr. i 1875, men i 1900 finner jeg ikke gatenr. 35 i Storgt. men flere ansatte i Gartner Olsens Enkes forr.)Hva mer er Smeden (tippoldefar) dro til Amerika New York med sine 2 døttre og svigersønn (Amalie ble g. 11.apr.1869 i Domkirken med Gulbrand Christoffersen).LenkeDeres skjebne 'over there' vites ikke.Tilbake er da oldefar Christian Olsen som ble g. året etter 1870 med Jeanette Marie Rustad og hans bror Anton Marius Olsen som bl.a. var hans forlover og fadder til mormor Borghild i 1877.Anton Marius i 1900:LenkeGunild Eriksdatters fam. har jeg funnet i en Telling 1815 i Lier:

[Gjest Bente Aaris]

Juhu,nå er jeg 100% sikker på at Foureeren på Frederikstad Festning må være far til Andreas Martin, han og hustruen Johanne Marie får flg. barn døpt i Frederikstad:1. ANTHONETA ULDRICHA OLSEN - International Genealogical Index Gender: Female Christening: 15 MAR 1805 Ostre Fredrikstad, Ostfold, Norway 2. ADOLFF OLSEN - International Genealogical Index Gender: Male Christening: 04 FEB 1803 Ostre Fredrikstad, Ostfold, Norway 3. CHRISTEN OLSEN - International Genealogical Index Gender: Male Christening: 18 AUG 1797 Ostre Fredrikstad, Ostfold, Norway 4. JOHAN OLSEN - International Genealogical Index Gender: Male Christening: 15 MAR 1799 Ostre Fredrikstad, Ostfold, Norway 5. OLE OLSEN - International Genealogical Index Gender: Male Christening: 13 MAY 1801 Ostre Fredrikstad, Ostfold, NorwayDe opptreder alle i dåper til broren Andreas Martins barn, Adolph finner vi som blikkenslager i Kristiania i 1865, han er med i dåp 1844.Lenke

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Jeg er enig med Jan Peter (7) i at Ole Jonassens yrke bør transkriberes ”Brugsfoged”. Derimot er jeg mer i tvil når han fortsetter: ”En foged (en person, der skal sikre at tingene bliver gjort lovligt og i henhold til dommerkendelsen). - Litt usikker på hva en brugsfogd førte tilsyn over, men han var nok en slags Tilsynsmann... ”I ”Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged”: Universitetsforlaget 1963, drøfter Rolf Fladby utviklingen av betegnelsen ”Foged”. Opprinnelig var det en generell betegnelse på en fullmektig, eller på en betrodd person i en stormanns tjeneste. Rollen som den kgl. fogden, utviklet på 1600-tallet, ble rett nok også tillagt juridiske oppgaver, men det sentrale ved denne stillingen var og ble at han var kongens betrodde mann. Ved siden av de kgl. fogdene, ser det ut til at foged hele tiden også ble brukt i den opprinnelige generelle betydning om mektige privatpersoners fullmektiger.Selv om det å føre tilsyn med at en prinsipals interesser blir ivaretatt, helst i lovlige former, vil jeg tro at jussen neppe var det sentrale for de private fogder. Ordet ”tilsynsmann” gir dessuten, i hvert fall meg, assosiasjoner til passivt tilsyn.I FT 01 var det ni saugfogder i Buskerud. Ut fra befolkningssammensetningen på gårdene/sagene hvor de bodde, tyder alt på at de var bestyrere/forvaltere, eller disponenter som man senere ville ha kalt dem. Alle hadde for øvrig mange tjenestefolk. Under dem sto sagmestrene som det var flere av på hver sag. Noe annerledes er det med den eneste bruksfogden i tellingen. Han var nr. 3 i hierarkiet på Hafslund bruk. Mens eieren hadde 18 tjenestefolk og forvalteren hadde fire, hadde brugsfogeden bare en tjenestepike.Når det gjelder spørsmålet om hvilken reell posisjon Ole Jonassen kan ha hatt, tror jeg det er avhengig av ved hvilket bruk han var ansatt. Hvis dette bruket var stort, med en annen person ansatt som forvalter, vil jeg tro at brugsfogeden var nestsjefen. Om bruket ikke hadde ansatt en annen person med tittel som forvalter eller bestyrer, ville jeg ha oppfattet det som om Ole Jonassen selv hadde forvalterfunksjonen.

[Gjest Bente Aaris]

Takker Leif Kåre for utredningen, det kan jo stemme godt med Ole Jonassens fortid som Foureer på Festningen i Frederikstad.Hvilket evt. bruk og dermed størrelsen han har vært på i Tune Prestegjeld vet jeg ikke ennå før jeg evt. kommer i nærheten av Tune kirkebok fra den tidsperiode om det kan stå noe der.Har også funnet at det finnes Tuneboka.Hva jeg vet er at hans nesteldste sønn ble Gartner i Kristiania (sannsynligvis var han starten på gartneriet (J. Olsens Enke)i 1833, en annen var blikkenslager i Hovedstaden og en 3.(vores) var først smed i Kristiania siden formodes smed på Fritzøe Jernverk i Larvik før han damper av i 1869 62 år gml. med 2 av sine døtre og svigersønn til Amerika, men han kan jo godt ha fam. over there, ant. har jeg ikke funnet alle barna hans.

[Gjest Leif Kåre Solberg]

Den almene bruk av betegnelsen fogd understrekes i Oluf Nielsen: ”Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse VI - Kjøbenhavn under Kong Frederik den Fjerde (1699-1730)” - bog III, Kbh., G. E. C. Gad, 1892, kap. III. Her betegnes nattmannens hjelper, rakkerknekten, som ”Gadefogd”.”Natmanden viste ej altid Hensyn; saaledes klagede Fattigvæsenet 1718 over, at Natmandens Folk i Grøfterne omkring de Fattiges Kirkegaard ved Pesthuset saavel som paa Kirkegaarden henlægge Aadsler, som foraarsage en slem Stank, og 15. Juli s. Aar bad Magistraten Politimesteren om at befale Gadefogderne hver Morgen at underrette Natmanden, om der fandtes Aadsler paa Gaderne, 'eftersom der paa adskillige Steder i Gaderne findes døde Hunde og Katte, hvorved Godtfolk inkommoderes'.Denne fogden sosiale posisjon går også frem av at gadefogdens overordnede, nattmannen, var underlagt skarpretteren. Det heter samme sted: ”1717 mulkteredes Garnisonens Skarpretter Mühlhausen, der store Bededags Aften havde ladet sine Folk udføre Urenlighed fra det kgl. Akademi og spildt langs Gaden til Kristianhavns Bro, 'hvilket har foraarsaget stor Stank og Væmmelse for Indvaanerne i samme Gader, da de om Morgenen vilde søge Gudstjenesten'.

[Gjest Bente Aaris]

Har funnet hans død februar 1819 i Tune kirkebok hvor det fremkommer han var Brugsfoged på Borregaard i Sarpsborg.