Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#43846] 60-års regelen for innsynsrett i kirkebøker. Ekstra varsomhet fra oss?

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

HeiJeg er nettopp kommet hjem fra et interessant foredrag om innsynsretten på SAH. Statsarkivaren spurte hva vi mente om denne regelen.Jeg var denne uken borti et tilfelle hvor en venn av meg gjerne ville vite dåpsdatoen til sin far. Han sendte meg opplysninger om fødseldato og besteforeldrenes navn. Faren var født i 1927, døde i 1997.Stor var da min forbauselse da jeg oppdaget at de han mente var besteforeldre, IKKE var det.Dette er en kinkig situasjon, og jeg er veldig i tvil om jeg skal fortelle sannheten. Jeg tror jeg lar det være.Dette tror jeg ikke er et unikt eksempel, og jeg ønsker gjerne synspunkter på hvordan vi skal/bør opptre i en slik situasjon. Sannheten kan bli fryktelig vond og belastende for noen. Ved flere og flere digitaliserte kirkebøker opp mot 'vår tid', så kan dette bli en aktuell problemstilling i årene som kommer.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Jeg skjønner godt din tvil, likevel synes jeg du bør si sannheten. Hva skal du ellers si?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Astrid:I dette tilfelle spurte han om dåpsdatoen. Den er lett å oppgi. Må selvfølgelig ikke fortelle det andre jeg oppdaget. Men jeg er i tvil. Jeg tror at noen ganger så er ikke sannheten 'gull'.Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Hei,jeg har et litt annet tilfelle fra den siste tiden, dels også her på forumet.En mann født på begynnelsen av 1900-tallet i min familie døde for noen år siden. Han kom i fosterhjem, trolig svak adopsjon. Fødselsdatoen var kjent, og jeg fant dåpen i de digitaliserte kirkebøkene. Nå viser det seg at verken hans biologiske mor eller den som står oppført som far, men som senere ble frikjent fra farsskapet (iflg merknad i dåpsprotokollen), lar seg identifisere. Det kan se ut for at både navn, fødselsted og fødselsår på moren er feil. Heller ikke den oppgitte faren lar seg uten videre identifisere.Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest anne sagflaat

Tror vi skal være veldig varsomme. Jeg har også fått tak i informasjon om nålevende personer og deres bakgrunn som jeg ikke kommer til å opplyse vedkommende om, eller ellers offentliggjøre. I utgangspunktet er dette informasjon som har vært holdt skjult uten at vi kanskje kjenner årsaken til det. Vi bør vel respektere de involverte parter såpass at vi tier til tiden er 'moden' for det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Hansen

Hei.Det er mange som har opplevd å komme forseint frem til riktig spørsmål. Opplevelsen av at man skulle så gjerne ha spurt noen mens det enda var noen som kunne svare, er ikke god.Du bør 'hinte' kompisen din om at det 'KAN' være uoverenstemmelse med opplysninger han oppga, og de som faktisk er oppgitt i kirkeboka. Dette for å gi HAM muligheten til å finne biologiske slekninger i live, som kan svare på spørsmål som ellers ikke lar seg besvare i noteringer i ulike kilder.MvhKnut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kåre Larsen

Ettersom vedkommende tydeligvis har interesse for sitt opphav, mener jeg at du skal fortelle hva du fant. Jeg 'synes' ikke noe, men taler av erfaring.Jeg begynte med sleksgranskning ca 1970, og på grunn av enkelte slektningers hensynsfullhet var jeg på viddene i 25 år.Da min 'oldefar' døde i 1986 nærmere 100 år gl kom hans søster og fortalte meg at han ikke var far til min bestemor. Min bestemor var åndsfrisk og vel 70 år, på forespørsel svarte hun at dette var helt ukjent for henne. Jeg selv derimot, fikk svar på veldig mange merkelige episoder fra barndommen, knyttet opp mot det eldste trollet i slekta.Som 8 åring syntes jeg det var merkelig når han sa til bestemor at hun kunne plante pølser på oldemors grav.Etterhvert som tanken modnet kom det stadig noen drypp fra min bestemor, det kom blant annet et navn og noen blindspor. Det kom også frem via den tanten som fortalte meg familiehemmeligheten at min egentlige oldefar hadde oppsøkt henne i Oslo sammen med sin sønn for å finne dattera si ca 1970. Hun visste selvsagt ikke hvor hun bodde, man måtte jo ta hensyn, må vite. Jeg ble kvalm.Faren og broren gikk i grava uten å finne datter /søster, hvor lenge hadde de lett? For min bestemor var det mye verre ved selvsyn å se at det sto uægte i kirkeboka , enn at trollet ikke var hennes far. Nå sto han også oppført som far, så det var ett krevende og vanskelig detektivarbeid å få svar på alle spørsmål, de som kunne lettet arbeidet, holdt kjeft og døde. Men bestemor ble, og hele vår familie er, veldig tilfreds med å vite. Vi lever i år 2006 og kirkens og samfunnets hyklerske dobbeltmoral burde forlengst havnet på historiens skraphaug som 'veiet og funnet for lett!' Det ligger store og interessante utfordringer foran den som tar tak i det du har oppdaget, med en far født i 1927 må vel sønnen være tørr bak øra og voksen nok til å tåle sannheten. Har du tenkt deg at årsaken tilinteressen for dåpen, kan være mistanker eller halvkvedete viser rundt skiftet i 1997.Nei fortell alt, før noen andre gjør det.Han har muligens vist deg en mye større tillit enn du aner, vis deg denne tilliten verdig. Lykke til Kåre

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund.

Hei. Jeg syntes at jeg måtte svare på noe av dette. Det er jo greit nok at er begrensning på opplysninger om opphavet. Ellers så synes jeg nå at dette personvernet har gått helt til hodet på myndighetene. Hva er det vi har Folkeregistret for ? sitter de der for sin egen del ? For å sette det på spissen, så tror jeg snart at jeg ikke får vite når jeg selv er født, hvis jeg spør dem. Men nok med det. Det som irriterer meg mest av alt, det er sperregrensen når det gjelder de som er døde. I hvertfall det meste av de siste 100. år, så er dette noe som har vært publisert i aviser over hele landet. Hvorfor skal det da være sperregrenser på dødsfallsprotokollene. På skannede kirkebøker står det at de for eksempel går frem til 1937, - men neida, når man når 1925, da er det basta. Med beste hilsen : Thorbjørn Granlund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rigmor Waler Iversen

Hei Lars Ove :)`Ærlighet varer lengst´ heter det. Jeg ville fortalt min venn sannheten om hva jeg hadde funnet ut, vedrørende andre navn på hans besteforeldre. Jeg er av de som mener at enhver har rett på å kjenne sitt opphav. Den mannen jeg kalte min `bestefar´, var likevel ikke min bestefar. Det gjorde godt når min `riktige´ bestefar kom på plass, men det var desverre over 30 år for sent.Det var et sterkt og godt innlegg fra Kåre Larsen,(7) som jeg støtter fullt ut. Jeg er dessuten veldig enig med Thorbjørn når det gjelder sperregrensene på dødsfallprotokollene. Det skjønner jeg ikke hensikten med.Lykke til videre Lars Ove. Dette tror jeg nok din venn kommer til å takle.Mvh. og *Smil* fra Rigmor

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg vil gjerne si tusen takk for mange gode og sterke innlegg. Jeg innser nå at jeg ville få problemer med å gå med denne hemmeligheten alene så jeg har bestemt meg for å fortelle han hva jeg fant ut.Noe av grunnen det til min usikkerhet henger nok sammen med en skrekkhistorie jeg ble fortalt om en farskapssak for ikke mange år siden:En mann henvendte seg til Statsarkivet for å finne sin far. Statsarkivet fant ut at det det kunne være 13 mulige fedre. Hans mor hadde ved en anledning under krigen blitt stilt til rådighet for 13 tyske soldater. Statsarkivet ville forsøke å skjerme mannen for disse opplysningene, men lovverket var på mannens side så opplysningene ble gjort tilgjengelig for han.Det resulterte i at mannen satt 6 timer og gråt på arkivet før han ble innlagt på Ullevål sykehus akutt.Når det gjelder sperregrensen på dødsfallprotokollene er årsaken til 100 års grensen at dødsårsak ofte står beskrevet, så vidt jeg har forstått.Men når det gjelder hovedbudskapet i mitt innlegg så mener jeg at vi som amatører eller proffe må vise varsomhet før vi videreformidler sensitive opplysninger.Og igjen; tusen takk for mange gode råd :-)Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thorbjørn Granlund.

Hei igjen. Jeg kommer enda igjen inn på disse sperregrensene. Bl.a. på Statsarkivet på Hamar, ligger det i resepsjonen, en plakat hvor det bl.a. står, at Riksarkivaren har satt en sperregrense på 1930, for innsyn i kirkebøkene. Er det da verre å få se frem til 1930, på skannede kirkebøker ? Og når det gjelder dødsårsaken, så er den for mitt vedkommende uinteressant, jeg vil bare vite dødsdatoen. Med beste hilsen Thorbjørn Granlund.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

ThorbjørnSperregrensen for kirkebøker er 60 år. Grunnen til at du i noen tilfeller ikke finner bøker som feks er 61 år gamle er at de ikke er i Stasarkivets eie, dvs at de fortsatt ligger på prestekontorene rundt omkring.En av årsakene kan være at presten har begynt på en ny bok feks i 1930 og den varer til 1950. Da kan ikke denne boken være tilgjengelig da det finnes materiale i den den som er unntatt offentigheten (nyere enn 60 år)Mvh Lars Ove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Fødsels- og dåpsprotokoller nyere enn 1929-1930 blir ikke lagt ut før i 2029-2030, dette grunnet sterke adopsjoner som ble innført i 1935, men fordi noen kunne være opp til 6 år ved adopsjonen, er det slik pr i dag. Det er en del opplysninger om disse tingene på Forum for skannede kirkebøker.Mvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Britt Opheim

Trodde også at det var sperrefrist for dødsfallsprotokoller, men i et annet innlegg, (som jeg for øyeblikket ikke finner igjen) ble det henvist til en side med dødsfall i Norge 1995-april 2001 (1947 - 2001). Der står navn, fødselsdato, dødsdato og kommune. Hvordan er dette mulig da? Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Dette er materiale frå skifteretten, og der vil ikkje dødsårsak vere nemnt. Dødsårsaka i kyrkjebøkene er ei sensitiv opplysning, og ikkje alltid like 'spiseleg' for den som leitar. T.d. kan framgangsmåten for eit drap eller sjølvdrap vere nokså konkret skildra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

Sperrefristen på dødsfallsprotokollene skyldes at dødsårsak er oppført i disse. I databasen som er nevnt i (15) er ikke dødsårsak med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Arkivverket har også planer om å dekke til kolonnen for dødsårsak, og vil dermed kunne gjøre begravelseslistene tilgjengelige lenger fram i tid.Problemet her er da at scanningen må skje fra original, og ikke fra mikrofilm, slik som nå. Derfor er nok dette noe vi må vente litt på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Jeg tror det var riktig av deg å fortelle det du fant. Opplysningene fikk du jo som følge av et oppdrag fra ham. Og faren ville jo være stor for at han opplevde det som en voldsom umyndiggjøring av ham selv at du skulle bestemme hvorvidt han skulle få vite sannheten om opphavet sitt, eller ikke. Jeg tror uansett det er langt mindre sjokkerende å få vite noe slikt om sine besteforeldre enn sine foreldre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Til Kristian (17): Dødsårsak i de nyere kirkebøkene ligger vel i kolonne 9-12, altså ytterst til høyre. Ved å blende av omlag 20% av bildet, mot høyre, kan man vel lett avfotografere fra film? Skanning blir jo stadig mere automatisert, så det ville vel neppe være noen stor oppgave å gjøre jobben omigjen når den tid kommer da sperrefristen er over... eller veldig kostbart.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Grønna Brataker

Hei!Jeg har funnet enkelte av sperrefristene på de scannede kirkebøkene merkelige: - Fødte og døpte 1930 - Konfirmerte 1935 - Døde, begravede og dødfødte 1925Her er det altså fødte og døpte 1930, konfirmerte 1935 og døde med dødsårsak 1925. Kunne ikke disse hatt 60 års grense slik det er vanlig med mikrofilm. Om du finner fødsel og foreldre til en person som er 60 år, 70 eller 80 år er vel det samme. Jeg skjønner ikke hva som er satt som kriterie til de forskjellige årstallene.Jeg har sett to dødsfallprotokoller (1957 og 1983). Dødsårsaken sto ikke i noen av disse, men arvingene sto. Jeg tror det er det som gjør at disse er sperret. Jeg skjønner hvorfor disse arvingene er så hemmelige.Jeg kan også nevne at i mange land (England, USA) kan man se fødsels- vigsels- og dødsattester til hvem det skal være, i hvilket tidsrom som helst.Mhv. Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

(20) Fødte, Døpte og Konfirmerte med sperrefrister som anfitt i ditt innlegg har med STERKE ADOPSJONER å gjøre. De ble innført ved lov av 1935, men fordi noen av dem kan ha vært opptil 5-6- år er sperregrensen satt til 1929-1930 for fødte og døpte. Hvorfor sperregrensen for konfrimerte er satt til 1935 vet jeg ikke, for utfra begrunnelsen for fødte og døpte om sterke adopsjoner skulle vel den vært ca 1945.Sterke adopsjoner medfører altså at Fødte, døpte og dødfødte etter 1929-1930 ikke vil bli FRIGITT, dersom regelverket ikke blir endret, før fra 2029-2030, mens konfirmerte ikke vil bli frigitt før ca 2045, hvis noen av oss lever da... (13)se også Forum for skannede kirkebøker bl a LenkeMvh Arnfrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mariann Stokken

Hei, eg må berre sei at eg er svært einig i at det å vera ærleg er det ein kjem lengst med!!Eg har i min ganske nære familie fleire 'hysj,hysj' episodar, dette avdi mi oldemor fekk bestemor før ho vart gift. Så gifta ho seg, fekk fire 'lovlege' barn. Vart tidleg enke, og fekk endå eit barn utan å vera gift, med ein frå Haugesund, nr. to vart fødd fire år seinar, då var faren endå ein annan.Det var 'ingen' i familien min som visste kven fedrene til dei to yngste var, før eg byrja å rota 'i den gamle skiten', som mor mi sa(før) om det eg balar med, men no tykkjer ho det er ganske interessant, eg finn jo stadig 'nye' slektningar(dei siste for berre nokre veker sidan) til ho :-)))Mamma gjekk forresten på skulen med ein som ho ikkje visste var nevøen hennar(det er stor aldersskilnad mellom mamma og dei eldste syskena hennar), dette vart ho ikkje kjent med før ho var vaksen.Venleg helsing Mariann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Espen Grønna Brataker

Innlegg 20: 'Jeg skjønner hvorfor disse arvingene er så hemmelige.'Jeg skrev feil der. Jeg mente: 'Jeg skjønner ikke hvorfor disse arvingene er så hemmelige.'Mhv. Espen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.