Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

[#43879] Bygdevekter- Hva gjorde han

Recommended Posts

Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Jeg treffer på et par bygdevektere på Nøtterøy i 1730-åra og i 1790-åra.Hva var egentlig en bygdevekters jobb der ute på landet. Mvh. Torbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

I ordlista her på DA finner jeg: 'Vekter: Fra 1600-tallet utgjorde vektere korps for å påse at det hersket ro og orden i byen om natten. De skulle også tenne gatelykter og være brannvakter'.Det er vel rimelig å gjette på at det ikke var mange gatelykter å passe på Nøtterøy på 1700-tallet. Men ro og orden kunne det vel være behov for å bidra til å holde, og brannvakt var trolig noe man gjerne ville ha?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Kjempeflott. Nei, det var ingen lykter der. Ro og orden. Kanskje frakt av fanger. Hva vet jeg. Og brannvakt høres fornuftig ut. Takk.Mvh. Torbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Eide

Hei. Har sakset litt fra søk på bygdevekter. Historia i Gulen: Bygdevektarar i Gulen I 1755 vart det tilsett eigen bygdevektar i Brekke. Bygdevektaren var eit slags ordenspoliti som skulle jage rekande folk, tiggarar og tjuvpakk, bort frå bygdene.Publisert 05.11.2002 08:27. Særleg i høyvinna når folk drog langt av garde til fjerne slåtteteigar, kunne det vere gode tider for tjuvar som forsynte seg av folketome hus. Dei som ikkje ville bli mistenkte av bygdevektaren, hadde den gongen med seg eit slags 'innanriks' pass å vise fram. Passet prova at dei var ute i ærleg ærend.Jobba på akkord For å halde bygdevektaren i aktivitet og nidkjær i tenesta, fekk han betalt ein stykkpris for kvar sjel han jaga ut av bygda. Det same honoraret kunne han heve for fattigfolk som han sette i gapestokken når han kneip dei i tigging.Rett til pistol Ein av dei som var bygdevektar, var Jon Torsteinsson Sætre, som vart tilsett som bygdevektar av fattigkommisjonen i Brekke i 1773. I den sørlege og vestlege delen av noverande Gulen kommune vart det i 1841 tilsett i alt seks bygdevektarar. Mange av desse var også postførarar. Desse karane hadde m.a. rett til å bære pistol. mvh Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Takk for innlegg. Da får man et lite innblikk i hva bygdevekteren gjorde. Trolig ikke alltid en like populær mann i bygda.Ro og orden og opprydding i bygda av uønskede folk. Men det var en måte å tjene penger på for de som kom fra fattige kår.Mvh. Torbjørn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Søk på nettet etter stotarkonge, ståtarkonge, stodderfogd, stodderfoged, bygdevekter, m.m. for å få fleire innblikk. Det varierte sikkert noko, både etter personlege eigenskapar og bygdemiljøet, men det verkar som om vektaren kunne ha ein viss status i bygda. Han 'tok seg av' tjuvar og 'rekande fant'. Dei fleste hadde, trass alt, både fast bustad og noko som kunne stelast.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Takk for det.Mvh. Torbjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Se ordlista: 'Stod(d)e®foged'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.