[#43884] Vægter i Lillhammer i 1870 årene

[Gjest Hans Petter Engh]

Min tipp oldefar John Olsen, Reestad, f. 2.10.1828 ble født i Reestadstuen på Gården Midre Restad i Østre Gausdal. Han ble gift med Marit Olsdtr. f.1.12.1833 på Bøshaugen under gården Bø i Follebu/Østre Gausdal. Som gifte bodde de i Lillehammer og John var vægter. I 1863 bodde de i gatenr. 114(Nå Storgt. 100) og i 1865 i Gate nr. 5.Er det noen som har kjennskap til hva vægterens arbeid gikk ut på i Lillehammer og det hadde vært hyggelig også om noen hadde info om ham.Min oldefar flyttet tidlig til Kristiania og han var en kraftig kar. Han var ikke stor til vekst, men grov i kroppen.mvh Hans Petter Engh

[Gjest Iver Mosvold]

En vekters oppgave i byene, var vel i utgangspunktet å våke, - slik at man hadde sikkerhet for at ordensregler ble overholdt og at ildebrann raskt kunne varsles. Vekteren var også den som ropte ut tidspunkt og vindretning. Vekterens rolle er nå overtatt av politi og brannvesen. Det var vel også overveiende sannsynlig at vekteren på Lillehammer også hadde oppgaver på dagtid, og man må vel tenke seg at han mer eller mindre kunne betraktes som en patruljerende politikonstabel.Her er John og familie i 1865: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f60501&gardpostnr=31&personpostnr=399&merk=399#ovre>Lenke ,og her i 1875:

[Gjest Hans Petter Engh]

Takk for svar!Ole, født 15.2.1864 var min oldefar. Han ble gift i Kristiania og døde 5.6.1957, 93 år. Han var kobberslagersvend hos Køpke & Gjerdrum i Lille Grensen 5.Johanne, f. 1861 bodde ved Ft i 1900 hos søsteren Sina i Sverdrupsgt. 19 i Kristiania, som ugift kirkegårdsarbeider.Sina, f.1867 bodde som gift i Kristiania i Sverdrupsgt. 19 i 1900.Mathia f.1869 har jeg ikke opplysninger om.Johannes, f.1872 var jobberlsagersvend og bodde som gift i Jens Bjelkesgt 1 i Kristiania ved Ft for 1900.Kristian og Sigurd, født i 1876 var tvillinger. De bodde ved Ft. for 1900 i Kristiania hos søsteren Sina. Kristian arbeidet ved vor Frelsers Gravlund og Sigurd var fabrikkarbeider.Nær sagt alle barna flyttet til Oslo.Jeg håper å få rede på når Ole og kona Marith døde. Jeg har ikke funnet de i Ft. for 1900.

[Gjest Iver Mosvold]

Du sier at John og Marith ikke er å finne i FT 1900. Det er vel ingen umulighet at de er døde, men har du utelukket dette paret på Lillehammer: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=47&filnamn=f00501&gardpostnr=46&personpostnr=573&merk=573#ovre>LenkeJeg synes de matcher bra med det vi vet fra FT 1865 og FT 1875, - da det ikke er noe tilsvarende par i Lillehammer/Gausdal med disse navnene som kan passe.Det ser ut til å være en familiegrav på Vestre gravelund i Oslo der 4 Therese, Sina, Thora og Sigurd J – alle med etternavn Johnsen er begravet. Klikk deg inn på denne:

[Gjest Iver Mosvold]

Iflg. ministralboken for Lillehammer døde ei Marit Olsdatter 25.09.1902 og ble begravet 02.10 samme år. Hennes ektefelle var vegarbeider Jon Olsen. Hun skal være født i Østre Gausdal i 1832. Denne Marit stemmer m.a.o. godt overens med hun vi gjenfinner på FT 1900, og siden hun får tillagt et etternavn som Olsdatter,- tyder vel også på at dette dette bør være din tip-oldemor. LenkeIM

[Gjest Hans Petter Engh]

Hei og mange takk Iver!Jeg er litt usikker på om det er rett Sina som ligger på Vestre Gravlund. Fødselsdato må nok sjekkes først på Lillehammer. Hun var gift Jensen. Det tyder på at Jon og Marit du har funnet er rette personer. Marith ble født den 1. desember i 1833 i Follebu/Gausdal. Det beror nok kun på en skrivefeil i Ft.. Står det når mARIT BLE FØDT I DØDSFALLET? Vigsel har jeg heller ikke funnet. Jon ble muligens en gammel mann for i Gausdal ble mange i slekten gamle.eN DATTERSØNN BODDE HOS DEM I 1900.Mvh Hans Petter Engh

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Iver Mosvold har nok rett, og det av to grunner: den ene er dattersønnen Bjarne som er f 1891 i Kristiania. Men den mere tungtveiende finner du på bostedet. Vekterne tenderte til å bo i samme hus (antakelig av praktiske grunner?). I 1900 finner du Jon og Marit som 5te familie i Gamleveien (som forøvrig har skiftet veinummere), og som familie nummer 1 finner du: murerarbeider Ole Nilsen Stræte, kona Berte og sønnen Olaus.Det er all grun til at 'din' John Olsen derfor er den rette, for i Trond Feiring: Lillehammer og Fåberg Historie bd 2 (Thorsrud as Lokalhistorisk Forlag, Lillehammer 2004) s 118f kan du lese: '(Niels) Ovren (underoffiser og Lillehammers første politimann, som eide Storgata 48, med egen rådstue og hjelpefengsel, bygningen inneholder vel i dag et bunadsutsalg, min komm. phc) var forøvrig ikke alene om ordensmakta. Lillehammer måtte også ha en vektertjeneste. Vekteren var nattevakt som skulle vandre gjennom byens gater om natta, for det første for å sørge for ro og orden, for det andre å varsle brann. Ikke minst den siste oppgaven var særdeles viktig der det var mye trehusbebyggelse, som i Lillehammer. Dessuten skulle de for hvert timeslag rope ut hva klokka var, og da synge et av vekterversene, for eksempel: 'Ho, Vægter, Ho! Klokken er slagen ti, vinden er stille.'I 1844 ansatte Lillehammer bystyre byens to første vektere, Stræte og Sletten. Vekterne skulle også ha spesielle uniformer og en 'morgenstjerne', en mannshøy stokk som i den ene enden var frsynt med en kule med pigger på. Dette utstyret måtte bystyret bekoste, og det ble bevilget følgende: 1 SpD 24 Skilling til Nils Rønningen for 'Forferdigelse af 2 vægterkjoler', 2 SpD 8 Skilling til 'hattemager E. Hage for 2 vægterhatte'.Vekterne fikk nok å gjøre i en by som Lillehammer, en by som høst og vinter både ved markedstider og ellers opplevde en stor tilstrømning av bygdefolk og bønder. De kom nok til byen for å handle, men ofte like mye for å ture, med hyppige besøk i byens mange skjenkestuer.' (sitat slutt)Jeg mener å huske at dette vekterutstyret med uniform, moorgenstjerne og hatt er utstilt på byavdelingen på Maihaugen, Sandvigske Samlinger på Lillehammer.Jeg vet at det i 1850 var en vekter i Lillehammer som het Johannes (identisk med John?) Larsen, en samtidig kollega? - og at natterangling (sang og skrål i byens gater) på den tiden ble bøtelagt med 3 Speciedaler. Vekterne hadde fast lønn og godtgjørelse til sko- og klokkehold. På slutten av 1850-taller fungerte Christopher Olsen Schoug (skredder) og John Larsen (slagter) som vektere; det var vanlig å rekruttere vektere fra håndverkerstanden. Vekterne grep inn på vegne av politiet. Da de i tillegg til de andre oppgavene fikk pålegg om å fylle byens nyinnkjøpte gatelys med tran, samt tenne og drive med vedlikehold av lyktene, og fikk avslag på et beskjedent krav om lønnsøkning, så sa Schoug opp stillingen.I Storgata 48 innredet politibetjent Niels Ovren fyllearrest i 1. etasje og kuranstalt for drukkenbolter i 2. etasje. Men han var selv ingen avholdsmann - Politi Ovren måtte fratre pga fyll. 'Månen er full bare tolv ganger i året, men Ovren er full hver dag', het det (se Per R. Bærøe: 'Herlig er Staden, prægtig er Gaden..' Fra Lillehammer 1827 til 1900, Thorsrud Lokalhistorisk Forlag as , Lillehammer 2000 s 45 ff). Men etter et branntilløp i 1858 hvor 'vekterens og politibetjentens opptreden hadde vært under enhver kritikk, det var tydelig at det ble drukket i tjenesten' (ibid s 59), ble Schoug gjeninnsatt. Desverre står det ikke navn på hvem som da var vekter. Politibetjent Johannes Nielsen overtok leiligheten og Rådstuen i Storgt 48, og etter han den legendariske Sigvard Larsen fra Solør, aktiv i stiftelsen av Politi-forbundet, som har byste utenfor bygget, politibetjent i 45 år, inntil 1924. Hans datter Signe gift Wass ble grevinne i Transyllvania! Det voldsomme brennevinsforbruket - som hadde vært voldsomt bl.a. pga løsslipp av brennerier og sjenkesteder, martensvirksomhet, bondehandel og rallarvirksomhet (jernbaneutbygging etc), tok også slutt under hans periode.Mere kan jeg på stående fot ikke fortelle om vektervirksomheten på Lillehammer.