Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Torkild Knudsen

[#43967] Det Islandske Kompagni

Recommended Posts

Gjest Torkild Knudsen

Hva var egentlig 'Det Islandske Compagni'. Hvor drev de handel og hvem var involverte. Hadde de folk stasjonert i Norge? Hadde compagniet noe å gjøre med Archangelsk siste del av 1600tallet og begynnelsen av 1700tallet? Det virker på meg som om det er København som er utgangspunktet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Det Islandske kompani er synonymt med 'Det almindelige Handelskompani' med hovedsete i København hos byens Handelsmagnater:I Salmonsens 1.udgave bind VIII (1898) står:'Det almindelige Handelskompagni , der oprettedes 1747 hovedsagelig med den Hensigt at gøre Kjøbenhavn til Stapelplads for østersøiske Produkter, fik aldrig nogen Betydning. Oprindelig havde det ikke nogen Eneret, men fik senere Monopol paa den grønlandske, islandske og finmarkske Handel. Det opløstes 1774, og dets Aktier indløstes af Staten.'Jeg har lest et sted (husker ikke hvor) at Det Islandkse kompani / Det almindelige handelskompani ble oppretet for å oppløse handelsmonopolet byen Hamburg på handelen i nord og overføre disse rettighetene til København - men dette siste kan jeg altså ikke kilodebelegge. mvh Knut Inge Apesland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Kåre Solberg

Det kgl. islandske kompagni er det eldste av de mange privilegerte og kongelige handelskompanier som ble etablert under merkantilismen. Det ble opprettet i 1602 av Christian IV. [url="http://maritime-museum.dk/videnscenter/documents/BA.pdf>Lenke http://home4.inet.tele.dk/terpet/chr4.htm Andre kilder setter året til 1620, http://www.alsnissen.dk/default.asp?side=279 1662 http://www.eremit.dk/ebog/khb/5/khb5_2-2.html og 1680 http://www.eremit.dk/ebog/khb/5/khb5_2-2.html. Årsaken til denne forvirringen er at privilegiet i perioder dels ble undergravet av andres handel, dels at virksomheten syknet hen. Etter slike perioder ble det derfor reorganisert (stiftet på nytt).Salmonsens mangler en egen artikkel om Det islandske kompagni, men omtalen under Det almindelige handelskompagni af 1747 kan være egnet til å misforstå. I forbindelse med avviklingen av Det islandske kompagni ble virksomheten overdratt til Det almindelige handelskompagni i 1763. Kilden til Salomonsen: ”Det private interessentskab, Det kgl. islandske kompagni, fik ved kgl. oktroj [handelsprivilegium] 13.7.1742 koncession på besejling og handel på Island i 10 år. 1.12.1745 fik kompagniet en tilsvarende oktroj på besejling og handel på Finmarken i 25 år, samtidig med at den islandske koncession blev givet samme varighed. Ved kgl. resolution 16.5.1757 fik kompagniet ordre til med udgangen af året 1758 at indstille sin handelsvirksomhed på de to områder, som derpå i årene 1759-63 førtes for kgl. regning. I henhold til kgl. oktroj 15.8.1763 blev denne handelsvirksomhed overdraget til Det almindelige handelskompagni af 1747. Det islandske kompagnis afvikling varede til 1766.” Lenke På denne tiden gikk vant liberalismen frem og merkantilismens privilegieøkonomi ble opphevet. Du kan lese en noe gammelmodig analyse av dette i omtalen av Frederik V, hvor også avviklingen Det islandske kompagni omtales. LenkeVed siden av handelen på Island fikk kompaniet i perioder også handelsprivilegium på Færøyene (1620-34 Lenke 1682-1679 http://www.eremit.dk/ebog/khb/5/khb5_2-2.html), og på Finmark (1745 – gitt 25 års konsesjon, men 1759-63 ble denne ført for kgl. regning, inntil Det almindelige handelskompagni overtok). Lenke I tillegg mener jeg å huske at kompaniet i en periode hadde privilegert handel på Russland, øst av Vardø. Kanskje dette var i tilnytning til finmarkskonsesjonen, men jeg finner ikke referansen nå.Ved siden av å skulle sikre og forsvare dansk-norske handelsrettigher mot hollandsk og særlig engelsk handel, hadde kompaniet også, i samarbeid med orlogsflåten, som oppgave å forsvare fiskerettighetene ved Island. Likeledes ble stadig Island (og Færøyene) stadig hjemsøkt av særlig engelske kaprere som raidet land og befolkning. Det algeriske raidet som tidligere er omtalt på forumet, var ikke enestående.Du spør også hvem de involverte var. Jeg er redd svaret vil bli alt for omfattende, ta et Google-søk. I dansk biografisk leksikon på nettet vil du finne en rekke av bestyrerne og andre ledende menn i kompaniet, bl.a. en av Fridjof Nansens forfedre, Hans Nansen. ”I Aaret 1614 rejste han med sin Farbroder Hans til Rusland, langs Norges Kyst til Ishavet, vendte det følgende Aar tilbage til Kbhvn., tog 1618 Tjeneste hos Borgmester Peter Svendsen i Helsingør og sejlede en Tid lang for denne Skipper paa Rusland. I kongelig Tjeneste overtog han 1620 en Udrustning for at knytte Handelsforbindelser med Egnene omkring Petschora og berejste det hvide Hav til Arkangel.” Først året etter, 1621, tok han tjeneste i Det islandske kompagni. Nansen ble senere forvalter i kompaniet, og med dette utgangspunkt ble han borgermester og talsmann for borgerne under de konfliktene med adelen søm førte frem til eneveldet.DIS-Danmark har gående en diskusjon om en av de andre forvalterne med bakgrunn fra Finnmark, Jens Lassen, død før 1794.Kjøpmann Hans Imanuel Wadel (1723-1772) kom til Vardø i 1746 for å forestå handelen der for Det Islandske Kompagni.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torkild Knudsen

Her var det mye interessant lesestoff. Jeg har ikke noe særlig kunnskap på dette området fra før så dette ble både lærerikt og interessant.Jeg er først og fremst interessert i kompaniet i den hensikt å prøve å finne ut i hvilken forbindelse min forfar Henrik Kyhnemanns foreldre kan ha oppholdt seg oppe i Archangelsk rundt 1711. Det ser ut som om han er født i tidsperioden mellom det 'første' og 'annet' Islandske Kompagni (det er oppgitt at han er født (jeg tror det var 1711) i Archangelsk når han tar borgerskap i Trondheim).Henriks svigerfar Amund Michelsen Støtt mener jeg ble borte på havet (ca 1715)på vei hjem fra Island. Dette kan kanskje bety at det er forbindelser til virksomheten til det 'første' Islandske kompagni eller dets etterlevninger på den tiden.Selv om Henrik Kyhnemann ble snekkermester av profesjon så er det tydelig en viss forbindelse til handelsfolket oppetter kysten og over til Archangelsk.Det var vel neppe stor busetning der oppe på denne tiden. slektsnavnet Kyhnemann vil jeg gjette på ikke er ett slektsnavn med lokal oppinnelse der, men ett slektsnavn som dukker opp i forbindelse med handelsvirksomhet.Se også tema 43930 og tema 39515

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.