Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ken V. Nordberg

[#43979] Hva er Lysninger?

Recommended Posts

Gjest Ken V. Nordberg

God morgen, Jeg har rotet litt rundt i kirkebøkene på nett og kommet over bøker som kalles lysninger. Det som forvirrer meg litt med dem, er at jeg trodde de inneholdt forlovelsesdato og informasjon i forbindelse med ett kommende bryllup. Så ser jeg imidlertid at de aller fleste har 3, 4 lysningsdatoer, til tider enda flere. Da kan det vel ikke dreie seg om forlovelsesdatoer?Kan noen forklare dette med lysninger for meg?Med vennlig hilsen, Ken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Det mener det skulle lyses til ekteskap 3 ganger forut for vielse. Lysing foregikk såvidt jeg vet i kirken, gjerne på 3 etterfølgende søndager. Lysing til ekteskap er ikke det samme som forlovelse, men noe som kommer i tillegg. Antar tanken var at den som måtte ha informasjon som tilsa at det tillyste ekteskap ikke burde finne sted, skulle få anledning til å si fra om det. Men det finns sikkert mer proff ekspertise på dette enn hva jeg kan bidra med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Forlovelsen kan nok ha skjedd til dels lang tid i forveien. (I dag kan jo folk være forlovet i årevis før de velger å gifte seg.) Men slik jeg oppfatter det, skjer/skjedde vielsen relativt raskt etter at ekteskapet var lyst de nødvendige tre gangene.Utover på 1800-tallet mener jeg å ha erfart at trolovelsesdato/forlovelsesdato i det hele tatt er sjelden å finne i kirkebøkene. Det kan muligens ha noe med å gjøre at kirken spilte en viktigere rolle i forbindelse med trolovelser før i tida. Noen som vet mer presist?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Håkon Christiansen

Det var jo også viktig å kunngjøre intensjonen om å inngå ekteskap for å unngå ekteskap mellom nær beslektede. Det hendte jo at folk ikke visste de var nær beslektet (resultat av utenomekteskapelige forbindelser), og blodskam ble på 1700 og tidligere straffet med halhugging. Evt. var de 'heldige', fikk benådning av Kongen og satt resten av sine dager (som oftest ganske få) på Tukthuset. Så de som visste noe måtte reagere i tide. Det var vel også en av hensiktene med innføring av kirkebøker at slektsforbindelsene kunne dokumenteres. Ellers var det vel forlovelsen som var det viktigste, det var da løftene ble gitt; vielsen var vel mere en formell stadfestelse med kirke og myndigheter til stede, og en anledning til fest og bekjentskap mellom to familier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Det er vel ikkje så svært lenge sidan det vart slutt på lysingar. Då eg i ungdomen (rundt 1960) var belgetreder i kyrkja i Samnanger vart det jamt og trutt lyst til ekteskap. Men synest å minnast at det då berre vart lyst ein gong. Men det siste er eg slett ikkje sikker på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

Sitat fra : Lenke--- Festinga (eller forlovelsen som vi sier i dag) var nesten like rettslig bindende for begge parter som et ekteskap. Frem til 1799 var det påbudt med offentlig forlovelse, men etter den tid kunne de unge la seg vie i kirken uten å forlove seg på forhånd. Lysning fra prekestolen tre søndager før vielsen var et krav helt til 1974. ---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Bredal

Det kan fortsatt lyses til ekteskap i kirken dersom paret selv ønsker det. Som organist har jeg selv opplevd det et par ganger i løpet av de siste 10 årene. I dag er det folkeregisteret som gir lisens til å inngå ekteskap, og der har de også ansvar for den såkalte prøvingen av ektefolkene. Det vil si at man kontrollerer at partene ikke er for nært beslektet eller allerede er i et uavsluttet ekteskap. Denne kontrollen var, som nevnt over, foranledningen til at det planlagte ekteskapet ble kunngjort i kirken. Det skulle skje flere ganger for at flest mulig skulle orienteres og slik få mulighet til å komme med eventuelle innvendinger. Ordet lysning betyr vel kunngjøring, jfr. tinglysning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ken V. Nordberg

Tusen takk alle sammen. Det var virkelig informativt! Jeg har alltid trodd at Lysninger var analogt med forlovelse... så feil kan man altså ta. Min tante giftet seg i 1969 og jeg fant hennes lysning i kirkeboken. Der var det lyst tre ganger og det var derfor jeg begynte å lure på om kanskje lysning var noe helt annet.Takk nok en gang for alle informative svar.Med vennlig hilsen, Ken V. Nordberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Tar opp et gammelt tema her. Ja det var vanlig med 3 lysninger, men i Rødøy på Helgeland kan det se ut som om det var 4 lysninger iallefall for perioden 1849-1863.Kan ta et eksempel: Mine aner Olava Andreasdatter og Hans Peder Eriksen er ført i Lysningsprotokollen 1824-1863, der lysningen er underskrevet 31.08.1850. Der står det blant annet at de kunne inngå ekteskap, og at begge var døpt i Rødøy. Dette er undertegnet den 31.august 1850 av Hans Syversen Bolgen og Andreas Svendsen Bolgen med påholden penn. Likevel forlangte brudgommen lysning 14.p.trinit(21.09),15.p.trinit(28.09) og 16.p.trinit(05.10)1850. Dette står det i forbindelse med giftermålet 13.07.1851.Dette blir jo 4 lysninger. Er det noe jeg har misforstått her?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.