Gå til innhold
Arkivverket

[#44087] Stadnamnet Rakefes i Luster. Kva tyder namnet?


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Finn Oldervik

I samband med eit oppdrag i Luster har eg kome over eit namn i utmarka ved Kvernelvi ved Gaupne, oppgjeve som Rakefes (pers. meld. Henrik Røneid). Lokaliteten er utan tvil gammalt slåtteland i utmarka. To gamle høyløer står på staden enda. Truleg har namnet noko med denne tradisjonelle utmarksnæringa å gjera? I dag er det attgrodd av gråor-heggeskog, med sterkt innslag av osp her, men så har det heller ikkje våre slege her etter 1950. Eg undrast om nokon som kjenner dialekta godt (event. andre) kan koma med ei plausibel tyding av namnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Rake kan vel komme av å rake höy - med en rive. 'fes' får meg til å tenke på en liten flate.Bare en idé-:mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tusen takk til Kjellaug for opplysande innspel. Sidan ingen kjenner ordet lenger, så kan det jo nemnast at substantivet rak(a) kunne bety det høyet som låg igjen etter innberginga (rubb og rakande stubb). I nokre høve kunne det ha noko med fukt (til dømes i høy)(rakr, råkå). Rak kunne også bety utmagra dyr. Alt dette kunne vel høve på ein stad dei dreiv markaslått. Verre vert det vel å forklara fes. Alf Torp (1919) nemner i den nynorske etymologiske ordboka si at i Nordfjord sa dei fesje om ei jente, slik at fes kunne vera ei avleiing av dette. Ordet kan da bety at Rakafes var ein stad der det vart samanraka høy (dårleg for?) av ei rakstertaus. Dette er vel omlag like mykje gissing som dei andre framlegga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg gløymde å spørja deg Kjellaug om du kjenner ordet fes brukt om ei lita flate, eller det rein gissing. Staden er (eller har vore) ei flate, ikkje særleg stor, så slik sett kunne jo også di forklaring høva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Ingunn Selnes

Lenger nord på vestlandet, er ei råk, ein innhegna krøtterveg der dei førde krøttera frå fjøsen til beitemarka. Eit ord, som for folk flest, har gått i gløymeboka sidan det ikkje vert brukt lenger.Råk minner mykje om rake. Kanskje fes har noko med fe/krøtter/husdyr å gjere. Då kan A. Kvitrud si tolking av krøtterveg ha noko for seg.Språket har endra seg, ord fell vekk sidan dei ikkje lenger vert nytta, og dei treng ikkje ha noko å gjere med det som det høyrest ut som i dag. Trur neppe det har noko med å rake med rive å gjere.Med helsing Randi Ingunn Selnes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk til Randi for innspelet. Når eg meinar at det kan ha noko med å raka å gjera så er det mest ut frå den historiske bruken av staden, nemleg ein stad dei dreiv med slått og dermed også raking av høy-gras. Ordet kan likevel ha ein litt annan meining enn det vi trur i dag.Om eg ikkje har misforstått, så var det ein annan veg dei førte krøttera til støls i gamle dagar. Men no kan det jo vera at folk har gløymd kvar feet hadde 'råka' si i retteleg gammal tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Ingunn Selnes

Ei råk gjekk ikkje til setra, men mykje kortare. Råka var inngjerda, slik at krøttera ikkje skulle beite undervegs gjennom innmarka, når dei var på veg til beite i utmarka der mange bruk kanskje hadde beiterettar i lag. Enno kan ein sjå råka eller restar etter ho frå enkelte gardar. I tida før innmarksutskifting med klyngjetun, gjekk det gjerne ei felles råk ut frå tunet.Med hilsen Randi Ingunn Selnes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Ljødal

Kan 'fes' opprinnelig ha vært 'feste' - et sted man slår seg ned for å bo der? Etter Ivar Aasens ordbok kan 'rak' være 'Drivning, svag Blæst eller Bør'. Kan Rakfes altså være et sted som er utsatt for vind og der man slår seg til (fester)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takkar både Randi og Ola for nye innspel.Først til dei interessante opplysningane til Randi, kva gjeld bruken av rås. Om rås berre skulle verta brukt på den måten som du forklarar (som sikkert også er rett), så kan ikkje ordet liggja til grunn i Rakefes. Denne lokaliteten ligg nemleg langt unna både heimebøen og stølen. Dette var i følgje heimelsmannen min, eit område som låg for ulagleg til som beiteområde. Difor egna det seg særskild godt for markaslått. Elles kjenner eg til ei langt vidare tyding av ordet rås enn det du skildrar i innlegget ditt. Eg har m.a. eit par svograr som bur på Stranda på Sunnmøre. Der seier dei rås om einkvar sti som er tydeleg i skogsmarka, om den er laga av dyr eller menneskje. Det som eg ville ha kalla setersti, kallar dei seterrås.Til Ola i innlegg 10. Første stavinga i ordet er rake, ikkje rak. Det første er vel helst eit lint hokjønnsord, medan det andre truleg er eit inkjekjønnsord. I min barndom var vi ofte ute og leita etter rak. Eg bor ved sjøen og rak var slikt som kom drivande med ver og vind og vart attliggjande oppe i fjøra når sjøen fall. Dette er vel helst ei nærliggjande tydinga av det som Åsen har lagt i ordet. Når det gjeld fes, så kan du kanskje vera inne på noko, men eg lurar på om det finst andre døme på at t-en fell bort/ vert stum i enden på ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Interessant å spekulere i kva ord kan kome av. Men så langt kan eg ikkje sjå at nokon har drege inn verbet å fise, som også kan vere opphavet til orddelen fes. I dag tenkjer vel dei fleste på ein spesiell type vind når dei høyrer ordet, men det er for snevert, tydinga har vore mykje vidare før. Oskefisen fekk namnet sitt fordi han sat og bles i oska, og då ikkje med den enden som ein skulle tru i dagens mest brukte tyding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Ingunn Selnes

Merk, at det er ikkje rås eg nemner, men råk. Eg kjende ikkje til ordet rås, som du skriv, før eg flytta til Sunnmøre. Og eg er enig i at ei rås er ein sti i skogen. I mi romsdalsdialekt sa vi sti. Råk er breiare enn ei rås, og råka var inngjerda for at ikkje krøttera skulle gå laus på åker og eng før dei nådde utmarka eller marka der dei beitte.Med helsing Randi Ingunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk for alle gode innspel.Først til Åse i innlegg 12. Jau eg har nok vore inne på same tanken som du, men eg skjønar ikkje at den aktuelle staden skal ha noko med vind eller blåsing å gjera. Derimot har eg meir tru på at første stavelsen i namnet har noko med fukt å gjera slik Ljødal nemner i siste innlegget sitt. Det renn ein bekk gjennom området og det er noko våtlendt der.Til Randi i innlegg 13. Er lei for at eg rota med dei to orda råk og rås i siste innlegget mitt. Eg kjenner ikkje ordet råk i den meininga du skildrar, men brukar ordet om ei sprekke, til dømes i isen. Elles er det jo interessant å sjå at folk i Nordfjord og Sandane nyttar teine i same meining som Randi brukar råk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

I S&Fs fylkesarkiv står det dette om 'Rake''Udt. ra:2Ke. — a Rake DN. IX 136, 1340(efter Afskrift fra 1588). BK. 11 a. i Raki BK. 11 b. Raak DN. XII 160, 1427 af Rake DN. XII 208, 1463(efter senere Afskrift). [Rakæ DN. XII 230 Tilføielse fra 16de Aarh.]. Rage NRJ. II 129. [iII 619]. Ragenn 1563. Rache 1567. Racke 1603. 1608. 1667. Rache 1723.Etymologi: Antagelig Rak n., Dat. Raki, hvorfra Nutidsformen stammer. Dette Ord findes som Stedsnavn (i Nom. og i Dat.) ogsaa i Høle (Rage), i Strand Ryf. (Rag), i Aardal Ryf. (Rage) og i Alstahaug (Rak). Det synes ogsaa at være dette Ord, som er 2det Led i Navnet Flatraket i Selje (GN. 89) og i Sandstrak i Herø Nordl. (vel af *Sands-rak, Bd. XVI S. 103). Med de sidste Navne kunne ogsaa flg. Navne være at sammenstille: Bostrak i Drange- dal, Aarak med Underbruget Strandrak i Nissedal, Momrak i Fyresdal, Lauv- rak i Froland og paa 2 Steder i Mykland, Langerak, Frøirak, Skjervrak, Horverak og Aaraksbø (Grændenavn) i Bygland, Skomrag i Austad, Virak i Bakke, Laubrag i Bjerkreim og Aarakebø i Vikedal. Vistnok er det neppe altid gjørligt at adskille -rak, -rak (-rag) som 2det Sammensætningsled fra røk n., nu Raak f., Vei, hvor Kvæget drives, da dette Ord kan tænkes at have faaet forkortet Vokal ifølge den svagere Betoning af 2det Led, og lige- ledes kan Forvexling af rak og akr tænkes i Sammensætning (se Indl. S. 41). Men da alle de anførte sms. Navne fra det sydvestlige Norge findes paa et nogenlunde sammenhængende Omraade, og da det usammensatte rak fore- kommer ialfald i en Del af dette, er det dog sandsynligst, som Magnus Olsen mener, at de alle ere sms. med rak. Ogsaa her i Nordfjord har man et lignende Forhold: det her omhandlede usammensatte Rak og det sms. Flatraket i Selje. Ligeledes i Nordland Rak ved Siden af Sandstrak. O. R. har i en Notits gjettet paa, at dette rak kunde have samme Betydning som røk n. (Raak f.), der haves som Gaardnavn, bl. a. i Sulen (GN. 28). Men det synes dog rimeligere med Magnus Olsen i Rak at se samme Ord som Folkesprogets Rak n. Dette anføres hos Aasen bl. a. i følgende Betydninger: 'Drivning, svag Blæst eller Bør' (Søndfjord), 'omdrivende Ting, Stumper som driver paa Vandet eller kastes op paa Strandbredden' (jfr. Tangrak, anført af Aasen fra Nordland); dog sees ikke Ordet at have disse Betydninger i Oldn. Anvendt om Lokaliteter synes Rak, -rak n. at maatte tages i Betydningen: aaben Strækning, hvor løse Ting hvirvles om af Vinden eller drive ind fra Vandet, dernæst muligvis ogsaa at være brugt om en aaben Strækning i Almindelighed. Lauv- rak (paa 3 Steder) og Sandstrak betegne maaske Stedet, hvor henholdsvis Løv og Sand fyger omkring, medens det ved Navne som Flatraket (i Selje),Langerak, Skomrag, Virag, der ere sms. henholdsvis med Adjektiverne flatr, langr, skammr, vøðr, vel ligger nærmere at tænke paa den mindre opr. Betydning, som ovfr. er antaget: aaben Strækning i Almindelighed. De Gaarde, hvis Navne tør formodes at være sms. med rak, ligge alle (med Undtagelse af Lauvrak) ved en Fjord eller ved en større Indsø. Rake i Indviken ligger ved Hovedfjorden, vendt omtrent mod dennes Hovedretning Vest?st, udsat for Veiret, ikke langt fra Gaarden Strand (GN. 1), og i Nissedal ligger Aarak med Strandrak i Nærheden af en Gaard Strand; Flatraket i Selje (GN. 89) ligger paa den tvert afskaarne Nordside af Halvøen mellem Nordpollen og Sørpollen, uden større ¯er i Gabet udenfor. Se nærmere om de her omhandlede Navne Magnus Olsen i Bd. X S. 211 f. — Grænden kaldes Raksbygden (ra:1ksbygda).'Fikk ikke til å lage lenke da adr. bare viste til hovedsiden.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk for nye innspel!For å svare på det siste (20) først, så vert ordet uttala slik det vert skrive om eg ikkje har mishøyrd meg, så der er det nok lite å henta.Om ein les heile innlegget til Kjellaug frå fylkesarkivet i S & F, så sit eg att med det inntrykket at rak/rake/raki, nytta i samband med stadnamn, er ein stad med ope terreng, der vinden tek godt. Når eg tenker på staden som heiter Rakafes i Luster, så kan det godt vera at det har vore tilfelle den tida ein dreiv slått her. Staden ligg framme på ein åskant med ei svært bratt li nedaføre. Det er slett ikkje utenkeleg at vinden kan ha vore sterk her, særleg når det blas vestavind. Eg trur ikkje andre lekken har noko verken med fe eller feste å gjera. Meir truleg er det sistelekken er ei forsterking av førstelekken i ordet, altså noko i den gata som Aase nemner i innlegg 12. Ordet vert da helst i same kategori som t.d. Vikebukt, eller 'smør på flesk'namn om ein vil.No kan det vera at det finst namnegranskarar som følgjer med i dette også. Kanskje nokon av dei kan koma med fasiten?Elles er det sjølvsagt framleis høve til ha ei anna meining om dette enn det eg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alf Strand

Kan det vera at fes kjem av det norrøne ordet fit som betyr 'flat eng, helst attmed vatn', ifølgje Norrøn ordbok? Her i Nordhordland har dette ordet no uttalen fet.Alf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.