Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ingunn Randa Dahl

[#44168] Hjelp til å tyde kirkebøker

Recommended Posts

Gjest Aase R Sæther

Innleiande forsøk: Mads Nielsen, const ......... og hustru Marie Nielsen, født Larsen i Møllergaden. Fadrar: Skræddermester .... Lars Jevnager, student Hakon Frithjo Nielsen og Lina Jevnager. Ei heller (altså ikkje heimedøypt).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Vigsla: Enkemand og skolelærer ved Fjerdingens Almueskole og jomfru Marie Larsen.Fødestadar, han: Aker, men er nu her, hun er født i Aker. Alder 45 og 26 år, foreldre Niels Svendsen og Anders Larsen, forlovarar klokker Svendsen og snedker Nielsen, lysingsdatoar 19.og 26.juni og 3.juli, og til slutt om tidlegare ekteskap: Vedr (?) brudgommens første kones død. Skiftebrev af 2.nov 1852 forevistes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Ad. dåp nr. 144: Mads Nielsen er 'const. Overgarver'Vigsle 97: Mads Nielsen, 'Enkemand og Skolelærer ved Fjerdingens Almueskole og [?] fru Marie Larsen.Han fødd i Aker 'men er nu her', ho er òg fødd i Aker.Farens hans er Niels Svendsen, hennar Anders Larsen.Forlovarane er Klokker Svendsen og Snedker Nielsen.Tillysningsdagane 19. og 26. juni og 3. juli.'Ved Brudgommens første Kones Død. Skiftebrev af 2den Nov. 1852 forevistes.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Til Gunnars linje 2: ...Almueskole og Jomfru Marie...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingunn Randa Dahl

Tusen takk skal dere ha, jeg må jo bare si at noen disse som førte inn i kirkebøkene skrev som noen kråker :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Då har du ikkje sett dei som VERKELEG skreiv som kråker. Dette var ei rimeleg leseleg skrift ;-)Til (4) - eg les også Overgarver, men er ikkje heilt fornøgd med o'en, samanlika med t.d. Anne Olsdtr i vigsla over - men han skreiv gjerne ekstra tydeleg på namna.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingunn Randa Dahl

Det stemmer med overgarver, jeg har sett det i forbindelse med Mads tidligere. Går ut fra at en garver var en som drev med skinn ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Eg kopla faktisk ikkje 'Jom' og 'fru' utan bindestrek...Til Aase (7)Oftast er personnamn skrivne med latinske bokstavar i denne tida.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Sigdestad

Til innlegg (6)Eg tykkjer meir synd i dei som om 100 år skal lese det som folk skriv i dag....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Else B. Rustad

Dette må ha vært en mangfoldig herremann! Ved vielsen er han oppført som skolelærer, ved første barns dåp 'const. Overgraver' (ja, jeg leser det som graver - ikke garver. Det blir like merkelig uansett), ved neste barns dåp er han proprietær Lenke og ved FT i 1865 ser det jamen ut som om han er blitt gårdbruker! Jeg har aldri vært borte i noen graver/garver som har vært 'const.' Hadde han enda vært const. overlærer, så skulle jeg skjønt det. Mvh Else B.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn-Erik Skjøren

Sakset fra utdanning.noGarver BeskrivelseGarverifaget er et praktisk yrke hvor store deler av produksjonen består av en blanding av håndverk, maskinbruk og kjemiske prosesser. I moderne garving og pelsberedning benyttes avanserte prosesser, gjerne 30-40 prosesser før det ferdige produkt kan sendes ut. Skinnet som blir brukt til framstilling av lær kom fra husdyr, vilt, fisk, fugler eller krypdyr.Som garver bearbeider man lær, pels og skinn for forskjellige formål. Det skilles mellom huder og skinn: Hud brukes om hud av større dyr som storfe, mens skinn brukes om hud fra mindre dyr: Kalv, sau m.fl. Arbeidet i garveriet utføres maskinelt. Huder og skinn bearbeides til lær som f.eks. brukes til møbler, sko, vesker og belter. Bearbeidingen av huder til lær av ulike typer er omstendelig og skjer i flere etapper og etter forskjellige metoder alt etter hvilken kvalitet produktet skal ha. Hudene sorteres etter kvalitet, og de delene som ikke kan brukes må skjæres bort. Til pelsberedning finnes egne pelsgarverier som garver de verdifulle skinnene uten at hårene tas bort. Personlige forutsetningerEstetisk sans, nøyaktighet og interesse er viktig, og ikke minst vil fremtidige fagarbeidere innen garverifaget møte store krav til effektivitet og lønnsom produksjon. Bearbeiding av huder og skinn krever at man har godt handlag, normalt fargesyn og ikke er plaget av allergier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.