Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kjell Hamberg

[#44232] Kan man stole på primærkildene, f.eks. kirkebøkene?

Recommended Posts

Gjest Kjell Hamberg

Tenkte dette innlegget kunne være (enda) et lite varsku om at også kirkebøkene som primærkilder kan inneholde direkte feil, som uten annen og utfyllende informasjon, fører direkte 'ut på jordet'.Egentlig oppdaget jeg feilen via IGI, men opplysningene der stammer tydeligvis fra ministerialboka, så det kommer vel ut på ett.Feilen jeg fant består i at ved dåpen til min 2-tippoldefar, Anders Nilsen Kleven (f.Eiker 30.8.1817) er en Rønnøv Evensdatter (som egentlig er barnets tante), ført som mor, mens moren Ingeborg Clausdatter, er ført som fadder. Den samme feilen mhp. morens navn er faktisk gjentatt ved konfirmasjonsinnføringen i 1833. I 1817 var Rønnov Evensdatter allerede gift (24.12.1815) med Ingeborg Clausdattets bror, Peder Clausen så har ingen tro på noe partnerbytte. (Den eneste kjente skriftlige korreksjon skal visstnok stå i margen i klokkerboka, men vielsene til de involverte parter viser også hvordan det forholder seg). For ordens skyld, dåpsbarnets far het Niels Olsen Kleven og giftet seg med Ingeborg Clausdatter i 1812.Mitt poeng er at slike feil mye lettere kan avsløres hvis man vet noe om familiestrukturen i hver generasjon (søsken og deres ektefeller). Det er selvfølgelig (mye) mere arbeid, men setter også anenes hverdag på den tiden i litt mer perspektiv.Mvh Kjell Hamberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Innlegget er en nyttig påminnelse om at selv ikke kirkeboka har rett i ett og alt. Det skulle forresten bare mangle. Kirkeboka er en primærkilde for selve handlingen, altså for at barnet vitterlig ble døpt, konfirmert eller at mann og kvinne vitterlig ble ekteviet eller eventuelt gravlagt. For øvrige opplysninger er kirkeboka bare sekundærkilde - presten stolte på de opplysningene som ble gitt, de behøvde ikke alltid være riktige, og prester kunne også skrive feil, altså menneskelige feil. Ofte kan slike feil avsløres nettopp fordi de åpenbart er i konflikt med andre kjente opplysninger, men av og til kan opplysningene ikke kontrolleres via andre kilder, og feilaktige opplysninger sniker seg da inn som verifiserte data. Uansett - selv om også kirkeboka av og til fører direkte 'ut på jordet' er det allikevel slik at vi kan stole på kirkeboka. Men her som ellers - kilden er toverdig, men sunn skepsis er alltid bra å ha med. Ingen kilde er feilfri.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Med fare for å virke pirkete: kirkeboka er vel stadig vekk en primærkilde for et slektsskap når den er den eneste kilden som dokumenterer et slektsskap? Slik Lars skisserer det, ville jeg sagt at opplysningene om slektsskap i kirkebøkene er basert på annenhåndsinformasjon, siden presten ble fortalt disse opplysningene og selv ikke hadde førstehåndskjennskap til dem (med mindre det gjaldt hans egen familie). Men kirkeboka kan fortsatt være en primærkilde for slektsskapsopplysningene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Ja kirkeboka regner jeg også som en primærkilde, men jeg har også eksempler på feil i kirkeboka. I kirkeboka for Rana(ministralbok for Hemnes)finner jeg min ane Petronelle Sachariasdatter døpt 17.prediken(13.09)1761. Hennes far er oppgitt å være Sakarias Andersen Rausandaksla, og Sakarias var da gift i sitt 1.ekteskap. I ministralboka for Hemnes1789-1806 har samme feil gjentatt seg ved datteren Maren Kirstinas dåp 10.p.trinit.1791. Han var da gift i 2.ekteskap.Sakarias hadde 17 barn i 3 forskjellige ekteskap, og het ved de 15 andre barnas dåp Sakarias Persen. Han het også Sakarias Persen ved skiftet i 1803, og da er Petronelle nevnt som død datter. Hadde jeg ikke hatt skiftet å støtte meg på så hadde jeg vel fremdeles ikke funnet far til min ane Petronella(også kalt Pernille) Sakariasdatter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.