Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Johannes Haltbakk

[#44238] Hvem kunne kalle seg smed i 1865?

Recommended Posts

Gjest Johannes Haltbakk

I lenken nedenfor ser vi Sivert Nilsen smed, losjerende på Bergfald i Aure. Kunne ha kalle seg smed fordi han rett og slett fordi han var så god til å smi at folk etterspurte tjenestene hans, eller var det håndtverkslaugsbestemmelser som regulerte hvem som kunne virke som smed? Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest knut fasting

Laugsvesenet var da vel avviklet i god tid før 1865 !; o} knut f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

I FT 1865 er det (med ulike stavemåter) godt over 4000 som kalles smed, smedarbeider o.l. Smedmester derimot, er det under 250 av. Jeg vil tro at man ikke uten videre kunne kalle seg mester, mens smed-betegnelsen var fri.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johannes Haltbakk

Digitalarkivet har en fortegnelse over norske laug og deres medlemmer trykt i 1843 http://da2.uib.no/asp/laug/index.asp Lurer på om det kanskje var forskjell på om man var håndtverker i byen eller på landsbygda? Fortegnelsen er over byborgere ser det i hvert fall us som.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det var først med håndverksloven av 1839 at folk utenfor byene fikk lovfestet rett til å drive håndverk. Loven medførte også at nye laug ikke kunne opprettes, og at de eksisterende laugene skulle opphøre å eksistere etter hvert som medlemmene døde (eller de ble enige om å avvikle laugene). Avgjørende nå ble en attest for faglig duglighet, utgitt av to pålitelige menn. (Tore Pryser: Norsk historie 1814-1860 (Oslo 1999), s. 159-160.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Virkeligheta var nok ei anna enn det lovene kan gi inntrykk av. Kildene viser at før 1839 fantes det en rekke smeder i Vesterålen, faktisk hundre år tidligere og mer (dokumentasjon fra rettsaker og skifter). De aller fleste var forøvrig sjøsamer. De kunne smi jern, dermed blei de regna som smeder. Blant 'kundene' var også norske fiskere. Og så det er sagt: Vesterålen var neppe noe særtilfelle i Nord-Norge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det stemmer sikkert. At man utenfor byene i 1839 fikk *lovfestet rett* til å drive håndverk betyr ikke at det ikke ble drevet håndverk der før. Loven kan kanskje betraktes som en tilpasning til praksis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johannes Haltbakk

Takk for opplysende innlegg. Jeg har lyst til å ta eksempel i smeden Sivert Nilsen som losjerte på Bergfald for et oppfølgende spørsmål om smeder. Var det vanlig at smeder som han var fullt beskjeftiget som smed, og at Bergfald i dette tilfelle hadde en smie som han virket fra - eller gikk Sivert rundt fra gård til gård - eller kanskje han for det meste var tjenestekar på Bergfall og at han i tillegg kunne å smi?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.