Gå til innhold
Arkivverket

[#44299] Nebbe ætten.


Gjest Alv Edvardsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Alv Edvardsen

Er det noen som har kjennskap til 'Nebbe ætten' -(Nepe) - fra før medio 1500 ? - J.fr. Amund Nebbe, d.c. 1590, Bø i Gausdal. --Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Kanskje hører denne ætten hjemme på Ringerike ? - Ved skifte e. foreldrene på Bø i 1598, arvet sønnen Jacob storgården Egge på Ringerike. - Slik dette er skrevet, kunne man da få den forståelsen at denne gården tilhørte ætten. - Noen som kjenner til noe om dette ? --Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Om det vet jeg bare hva som er publisert.- En Amund Nebbe, - som åpenbart skulle være av svensk adel var g.m. Ragnhild (Ingebrigtsdr.) på gården Bø i Gausdal. - De hadde da åpenbart 3 barn, hvorav sønnen Jacob fikk storgården Egge på Ringerike. - Datteren Marit var g. på Seielstad i Ringebu og dr. Sigrid og hennes mann blev på Bø. - Så hvis det er riktig skulle det da være bra med etterslekt. --Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Hei - Jeg kan ikke hjelpe deg stort med Nebbe-ætten. Denne slektskretsen du beskriver fra Bøe i Gausdal omhandles i artikkel i 'Dølaringen' - Årbok for Gudbrandsdal 1938. Det er kanskje der du har hentet info?Der står bl.a. at den opprinnelige svenske adelsætt Nebbe / Næpa opptrer i Norge på 1300-tallet - og at en Peder Nebbe var prest i Vangskirken (Hedmark/Hamar) før 1540.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg synes ikke man skal utrope navnet Neppe til slektsnavn når en bare kjenner til en eneste person med dette navnet, den Amund som var død før 1598. Skal en kalle navnet et slektsnavn, bør vel minst to ulike personer, som e ri nær slekt, ha anvendt navnet. Har bare en kjent person i en slekt anvendt navnet, dreier deg se rom et personlig tilnavn. Kanskje han var nebbete ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Den aktuelle info. fant jeg i et hefte utg. 1991 av Slektshist. laget i Gudbrandsdalen. - Jeg var og søkte på Nebbe navnet i Sverige og fant mye med navnet, men kun fra omkr. 16 -1700 tallet. - Dersom det er korrekt hva som er opplyst, må det vel være spor etter dem imellom 1300 -tallet og til noe utpå 1500 tallet da Amund som kom til Bø må være født. -- Det slo meg at ettersom sønnen Jacob arvet denne gården på Ringerike, kunne det være spor der. -- Ellers kunne jeg gjerne ta imot opplysn. om maken til datteren Sigrid Amundsdr. som blev på Bø. - Han hette Jon Eilifsen og var fra Enge. - Hvem var han ? - De igjen hadde sønnen Jon Jonsen som overtok gården, g.m. Marit Amundsdr., f.c. 1602 fra Olstad (vel dr. av Amund Gunnarson og Sigrid Bjørnsdr. ?) - Deres dr. Kari Jonsdr., var g.1.m. Iver Eriksen Kongsli og g.2.m. Ivars bror, Ole Eriksen Kongsli. - Jeg skulle gjerne hatt deres foreldre. --Kan noen hjelpe ? --Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Kjenner ikke den eventuelle ætten, men i Hedemarksregisteret er nevnt en Per Nebb i et Notat om prester i Åmot i 1595Lenkeog Jens Nebb er nevnt som prest i ElvesysselTORSLAND Jens Nebb SP 1575 Jon Nebbe er nevnt som prestNES I HEDMARK Jon Nebbe SP 1545 1552 (Kilde: Norsk prestehistorie, NST) Mvh Arnfrid Mæland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Til Tore. - Det var opplyst at denne fam. hadde en Nepe i sitt våpen, så da var det vel formodentlig ikke for å være nebbete, men kanskje 'nepete' - om så var ? Men kanskje er alt bare oppspinn, hva vet vel jeg ? --Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Til innlegg nr 8:Slektsoppsettet for slekten på Bøe i Follebu i Gausdal - etter bl.a. Årbok for Gudbrandsdal 1938:1. gen: AMUND NEBBE g.m. hustru SIGIRD på Bø i Follebu. Arveskifte etter dem 1598. Hustru Ragnhild og hennes bror Håkon nevnes i et arveskifte mellom dem 1550 (søskenskifte) vedr. gården Bø.2. gen: SIGRID AMUNDSDTR. BØ gift ca 1603 i Gausdal med JON EILIVSON ENGE på Enge i Gausdal. De overtok parter i garden Bø fra Sigrids to søsken (nevnt i tidl. innlegg).3. gen: JON JONSON ENGE BØ fca 1605. G.m. MARIT AMUNDSDTR. fra Lånke i Øyer (ikke fra Olstad i V-Gausdal). Marit levde ca. 1602-1678. Tre sønner og fem døtre er nevnt.4. gen: KARI JONSDTR BØ Gift med to brødre fra Einstad i Gausdal (ikke fra Kongsli i Fron) 1)IVER ERIKSON. 2) OLE ERIKSON. Kari og hennes 2. ektemann Ole overtok odels- og åsetesrett i Bø i Gausdal.5. gen: INGEBORG IVERSDTR. BØ (ca. 1647-1686) G.m. (1675) med PEDER ERLANDSON OLSTAD (ca 1641-1700). Peder var av den gamle slekten på Olstad i Vestre-Gausdal. Peder og Ingeborg bodde på Bø i Gausdal - de hadde 5 sønner - to av dem nevnes her:1. ERLAND fca. 1677 overtok farsgården Olstad (etter sin onkel og fetter som ble sparket ihjel av en hest på Romsdalsmarkdet)2. IVER fca. 1680. Overtok fooreldregården Bøe i Gausdal - han er blant mine forfedre.Noen oppklaring omkring 'Nebbe / Nepe' og evt andre 'nebbenoser' kom ikke her desverre.mvh Knut Inge Apesland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

1). Jeg tror det kan være fruktbart å holde substantivene nebb og næpe fra hverandre.2. Navnene Nebb(e) eller Næpe(Næpa) er ikke kje t på Ringerike, jf : Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Til innlegg 8:Der er tatt med inngifte fra slekten på Kongsli i Fron - men så vidt jeg kjenner til i 'feil' slektsledd.I innlegg nr 11 har jeg i generasjon 5 satt opp Ingeborg Iversdtr. Bøe g.m. Peder Erlandson Olstad / Bøe.Deres sønn Iver Pederson Bøe (1680-1762) var g.m. ei jente fra Kongsli i Fron; Kari Johannesdtr. Kongsli (1694-1754). Hennes forfedre på garden sygarn-Kongsli i Fron, Forbrigd i Fron og Heggen i Gausdal har jeg - dette finnes også på nettet : Tor Onshus 'Ringebuslekter'mvh Knut Inge A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Takk skal dere ha. - Vel, jeg har nu sett igjennom vedlegget fra Tore. - Ikke så jeg noen 'Nebbe' og ei hellre storgården Egge på Ringerike. - Det som var nermest var vel noe som inngikk i noe gods Amund B. Bolt kjøpte og som hette Egior. -- Hvor dette med 'Nebbe' kommer fra, vet jeg ikke noe om. - Første gangen jeg så dette nevnt, trodde jeg det kanskje var en gård som hette Nebbe. -- Til Knut I. A.: Det var nu greit å få avklart dette med Marit som blev g.m. Jon Jonsen, da det ellers kunne bli litt tett med slekslinjene. - Nu er jo datter-datterens make også fra Olstad og bror av en annen av mine på en annen grein. - Du skal altså videre fra Ingeborg Iversdr., mens jeg skal videre på søsteren Sigrid. -- Det jeg da mangler er litt om Jon Eilifsen fra Enge, Marit Amundsdr., fra Lånke og Ivar Eriksen Kongsli. (bos. på / fra Einstad.)- Selvsagt er jeg fremdeles 'lutter øre' dersom noen skulle ha noe avklarende omkring 'myten Nebbe'. --Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Alv, kan du forklare hvorfor du kaller den bittelille tidligere ødegården Egge i Norderhov sogn på Ringerike for ''storgården'' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Kjære Tore. - Jeg har kun referert fra denne trykksaken som er utgitt av Slektshistorielaget i Gudbrandsdalen i 1991. Jeg ser av forordet at 'nyere forskning' har satt spørsmålstegn ved en del av de eldste leddene. -- Vedr. denne 'Storgården' Egge, har jeg vel moderert teksten litt, da det står: ,,Jacob arvet det store gods'. - Kanskje var det ironisk ment ? - Men det kan jeg ikke lese ut av teksten. - Nu har jeg en følelse av at noen er ute og 'pikker' på meg, med et eller annet utstyr for denslags. -- Øvrikge klager bør vel da henvises til riktig kilde. --Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Riksarkivet har en avskrift av skiftebrevet fra 1598, så før eller siden bør noen lese skigtet og se etter hvor stor landskyld som er oppgitt for Egge. I Skattematrikkelen 1647 er gården liten, og enda mindre må den ha vært 1598, da den dessuten også vel har ligget helt øde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorleif Solberg

Jeg skal bare gi noen faktaopplysninger om Egge på Ringerike. Opprinnelig var det to gårder med navn Egge på Ringerike: Egge i Stranden fjerding i Norderhov, tidlig delt i øvre og nedre Egge, og Egge i Ullerålsfjerdingen i Haug, på grensen mot Hadeland (Jevnaker). Det er nok den sistnevnte som blir omtalt i dette forum. Egge i Ullerål er nevnt i to diplomer: DN XXI - 112, 12-18.juni 1362 (avskrift i en rettsakt om Hadeland almenning 17.sept.1755) og DN XVI 22, 1361 (omhandler samme sak). Her nevnes Håkon på Egge. I Akershusregnskapet 348 berettes det om at bl.a. Egge på Ringerike er solgt Hr.Amund Bårdson, dat. kong Eriks 19.regjeringsår (1407/08). Egge var den gang en mindre gård. Ifølge odelsjordeboka 1615 eide Ola Hønen 2 lispund i Egge, i 1641 eide Ola Egge 4 lpd pant og 2 lpd odel. I 1653 var skylda vokst til 1 skippund. Lagmann Jørgen Phillipsen overtok Egge på slutten av 1600-tallet, han eide også nabogården Viul. Seinere ble familien Stochflet eier av eiendommene etterfulgt av familiene Krefting og Strand (Sigdal). To brødre Strand delte godset imellom seg slik at en fikk Viul og den andre Egge + Myre som var underlagt Egge. Så overtok familien Skinnes (Krødsherad), som eide Egge til i 1980. Dagens Egge + underliggende nabogård Myre, er på 900 dekar dyrket jord og 2500 dekar produktiv skog. Så idag kan i alle fall Egge betegnes som 'en storgård på Ringerike'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Hjertelig takk. - Dette var jo avklarende og greit. - Det har vel manglet litt fakta i bunnen her for de som skrev det jeg refererte til. - Ellers er det vel ikke mulig ut ifra dette å knytte noen av tidligere nevnte personer (Amund N. og sønnen Jacob)- til de som er nevnt i siste innlegg. - Da med mindre det skulle dukke opp nye og utfyllende opplysninger. - Takk i alle fall. - Med hilsen Alv Edvardsen. -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alv Edvardsen

Jeg prøver en gang til og henviser til innlegg 9. - Det var her henvist til noen prester som hette Nebb og Nebbe. - Mon tro om noen har forsøkt å undersøke nærmere innen geistligheten for ytterligere spor som evt. kunne være en link eller forklare navnet til Amund på Bø i Gausdal ? --Alv.--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Det må da være mest naturlig at Nebbe er enten ett gårdsnavn eller kanskje aller helst ett slektsnavn. Hvor stor er sjansen for at dette er ett tilnavn. Prestene, som er nevnt i innlegg 9 levde jo sånn noenlunde i samme tid som Amund Nebbe og ikke så altfor langt unna heller. Det er vel naturlig at disse må vurderes som mulige slektninger av Amund utifra deres felles 'slektsnavn'. Hvilke kilder er forresten navnet Amund Nebbe hentet fra. I innlegg 11 er Amunds kone tillagt hustru tittel. Er dette slik hun blir titulert i kildene (kilden?) eller er dette en tilfeldig skrivemåte her i innlegg 11?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Inge Apesland

Ad 'hustru'- tittelen til Ragnhild på Bø i Gausdal:Info om dette fra i en artikkel om den gamle ætten på Bøe i Follebu i Gausdal i 'Dølaringen - Årbok for Gudbrandsdal 1938.'I årboksartikkelen var kildebelegg for denne hustru-tittelen tatt med, men har ikke artikkelen / årboka tilgjengelig - så kan ikke konkretisere mer.Bakgrunnen for 'hustru-tittelen' var dog uklar - forfatteren spekulerte i om at hustru Ragnhild enten var gift med en mann 'af vapen' / adelig opphav (Ragnhilds mann var Amund Nebbe) - eller hun var selv datter av en adelsmann.Hustru Ragnhild og hennes bror Håkon delte odelsgods - i årboka var gården Bø nevnt - men det kan godt være det var mere gods - som kanskje kan finnes info om i diplomer / middelalderbrev annet steds - men dette har jeg ikke sjekket p.t. mvh Knut Inge A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg har ikke kildetekstene tilgjengelige (de ligger i avskrift i Kjeldeskriftavdelingen i Riksarkivet) og kan derfor ikke avgjøre om det er rett eller galt å anvende hustru-tittelen om henne. Det finnes mange eksempler på at forfattere i senere tid har lagt til hustru-tittelen i betydningen kone, uten å vite at tittelen hadde et snevrere innhold tidligere. Hustru-tittelen anvendt 1598 betyr heller ikke adelskap.Gården Egge hadde altså en skyld på 6 lispund 1641, og ganske sikkert mindre enn dette i 1598, da den lå øde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torkild Knudsen

Men normalt sett er vel hustru-tittelen brukt på adelige? Når det viser seg at den personen det gjelder betegnes hustru, men ikke er adelig, er vel det unntaket fra regelen? Kan det stemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.